Det å få en fullstendig oversikt over alle potensielle virkninger av et stoff er ikke et rimelig krav, skiver innleggsforfatteren.

Hvorfor er vi så redde for e-stoffer?

DEBATT: Miljøgifter i fisk, melk og kjøtt er mye farligere enn e-stoffer.

En rapport fra statens VKM (Vitenskapskomiteen for mat og miljø) viser at nordmenn får i seg for mye dioksiner og PCB. Dette er «tungt nedbrytbare, fettløselige og svært giftige organiske miljøgifter», sier rapporten. Og videre: «Matvaregruppene som bidrar mest, er fet fisk, melk og meieriprodukter, og kjøtt.»

I motsetning til e-stoffer, har vi god dokumentasjon – både på at dioksiner er skadelige og at vi får i oss mer enn tålegrensen

Samtidig er nordmenn mer redde for e-stoffer enn PCB og dioksiner, ifølge NRK-programmet Folkeopplysning.

Ifølge VKM og Mattilsynet skal e-stoffer være trygge, i hvert fall i forhold til miljøgifter. Forskning.no har en sak (28/9) der journalisten Ingvild Spilde overprøver dette, og det kan virke som om hun graver og går ordentlig i dybden.

Graverende og ikke gravende journalistikk

Som lege vet jeg at vi bør være føre var. Men her mener jeg at ting tas ut av sammenheng og proporsjoner. Leseren mister perspektivet, blir redd for det som er trygt og glemmer det som er farlig. Artikkelen kan i verste fall skremme noen bort fra å ta sine medisiner fordi de inneholder «utrygge» e-stoffer.

«Hvor sikre er vi på at stoffene er trygge?», spør journalisten, og svarer/konkluderer med at det er «alltid usikkerhet» og at «det å få en fullstendig oversikt over alle potensielle virkninger av et stoff, er praktisk talt umulig». Dette er graverende, og ikke gravende, journalistikk. Hvorfor?

Urimelige krav til trygghet

Fordi slike krav til trygghet er ikke rimelig. Det er svært få ting når det gjelder liv og helse, som er så sikre som det Spilde etterspør. En av de få tingene som er «helt sikre» er at alle vi en dag kommer til å dø. Innen medisin bruker man derfor ulike grader av sannsynlighet og begrepene som: overbevisende, overveiende sannsynlig, mulig, trolig, lite og u-sannsynlig.

Marit Kolby, lektor ved Oslo nye høyskole og forfatter av boken «Hva og når skal vi spise», uttalte seg i denne saken. Hun personlig ser ut til å være i tvil om e-stoffenes trygghet. Hun sier at det er best «å unngå produkter som inneholder de konsistensmidlene som har vist skadelig effekt hos forsøksdyr».

Samtidig oppfordrer verken journalisten i forskning.no eller Kolby til å unngå fisk, melk eller kjøtt, for å få i seg mindre miljøgifter. I motsetning til e-stoffer, har vi god dokumentasjon – både på at dioksiner er skadelige og at vi får i oss mer enn tålegrensen. Jeg mener ikke at man bør oppfordre til å unngå fisk, jeg reagerer bare på forskjellsbehandling.

Nyttige e-stoffer

Det er nytte ved e-stoffer i mat og medisiner for forbrukeren. Maten blir ikke ødelagt, og medisiner får riktig konsistens, slik at man får riktig mengde virkestoff. Man kan selvsagt erstatte noen e-stoffer, men med den graden av trygghet som Kolby og journalisten etterspør, kan man neppe få det trygt nok.

Ikke bare når det gjelder e-stoffer, men også vaksiner, klær, pc, maling osv. Nytten ved alt dette kan alltid diskuteres.

Og selv om man velger å bo i skogen og kun spise rett fra naturen («råvarebasert kosthold» er Kolby stor tilhenger av), er man neppe trygg her heller. Miljøgifter er overalt, og risikoen for å få helseskader er mye større!

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS