Innvandrere har vært mer utsatt for smitte og sykehusinnleggelser i deler av pandemien.

De med svake norskferdigheter fikk i mindre grad med seg rådet om å teste seg.

Hvordan skulle myndighetene nå dem med informasjon om smitteverntiltak, og hva kunne ha effekt?

Å måle effekten av generelle smitteverntiltak er vanskelig. De gjelder vanligvis hele befolkningen eller for visse kommuner.

Derfor har Folkehelseinstituttet gjort flere lokale eksperimentelle studier for å måle effekten av skreddersydd informasjon og «dytting», der målgruppen var innvandrere i Norge.

De gjorde flere delprosjekter i Stovner bydel, Oslo og flere norske kommuner:

• Dør-til dør-aksjoner for å øke andelen som testet seg i utvalgte nabolag
• Facebook-kampanje i sosiale medier for å øke testing
• Gratis utdeling av munnbind utenfor butikker fra «koronaverter»

Høy andel positive tester tydet på mørketall

I oktober 2020 fikk FHI oversikt over andelen som testet positivt fordelt på fødeland.

Den avslørte høye andeler positive tester i flere innvandrergrupper.

Det kunne tyde på høye mørketall. Flere var trolig smittet, uten at de testet seg.

Forskerne antar at innvandrere med svake norskferdigheter og svak tilknytning til det norske samfunn, kjente mindre til rådet om testing enn andre.

Mange har også trodd det koster penger og teste seg eller ikke visst hvor teststasjonene er.

De kan også ha praktiske utfordringer med å bestille test.

Dette kom frem i dialogmøter, i pressen og fra bydeler i Oslo under pandemien.

Noe måtte gjøres for å øke testingen

Helsedirektoratet kjørte flere kampanjer i sosiale medier i samarbeid med FHI for å få flere innvandrere til å teste seg.

Testaktiviteten økte betydelig blant innvandrere samtidig som kampanjene ble kjørt. Men dette kunne jo skyldes andre ting.

Derfor ville forskere teste kampanjen isolert, med bruk av kontrollgruppe.

Målgruppen var innvandrere fra åtte land.

Høyt smittetrykk og høy andel positive tester var årsaken til at disse ble valgt ut.

Facebook-poster på urdu, somali og polsk

Innvandrere ble forsøkt nådd gjennom en Facebook-kampanje. Innholdet var en sponset post med en enkel beskjed på ulike morsmål:

«Å teste seg for covid-19 er gratis, enkelt og helt trygt. Test deg for å stoppe spredningen av viruset.»

Den ble distribuert på polsk, urdu, somali, russisk, arabisk og tre språk til. Alle fikk også samme melding på engelsk.

I gruppen som fikk kampanjen testet 5,6 prosent seg, mens 4,8 testet seg i kontrollgruppen.

Nesten tusen flere testet seg

Kampanjen økte testandelen i målgruppen med nesten ett prosentpoeng. Det utgjør en relativ økning på rundt 16 prosent.

– Forskjellen innebærer at i underkant av 900 flere personer testet seg i intervensjonsgruppa enn det vi regner med hadde vært tilfelle om kampanjen ikke hadde blitt gjennomført, forklarer rådgiver Ingeborg Hess Elgersma ved FHI til forskning.no.

Forskerne justerte for forskjeller mellom kontroll- og intervensjonsgruppen.

Men personer i kampanjegruppen kan ha delt kampanjen til sine venner og dermed lekket til kontrollgruppen. Effekten av kampanjen kan altså ha vært større.

Men effekten er trolig avhengig av smittetrykket akkurat da. I slutten av mai var smittetrenden nedadgående.

– Vi ville kanskje fått større effekt om vi hadde kjørt kampanjen i en periode med økende smittetrykk, sier hun.

Banket på dører

Et samarbeidsprosjekt skulle derfor målte effekten av testbuss og dør-til-dør-aksjoner.

Forskerne gjorde tre dør-til-dør-aksjoner i seks nabolag i bydel Stovner med et par ukers mellomrom. Dagene etter var testbuss på plass i nærheten.

De 17 andre grunnkretsene i samme bydel ble brukt som kontrollgruppe.

Andelen som testet seg, økte for begge grupper i dagene etterpå – uavhengig av om de hadde fått besøk på døren. Men andelen steg betydelig dagen etter, hos dem som bodde i nabolag med døraksjon.

Det var uavhengig av om de om de var født i Norge eller i utlandet.

Økningen var på 45 prosent, men fordi utvalget var lite, er det usikkerhet i analysen.

Delte ut munnbind

Siden oktober 2020 hadde Oslo påbud om bruk av munnbind når man ikke kan holde en til to meters avstand i kollektivtransport, taxi, apoteker, butikker etc.

Likevel har smittetrykket vært høyt i Oslo, spesielt blant personer med innvandrerbakgrunn.

I november 2020 rekrutterte bydelen unge «koronaverter» med innvandrerbakgrunn, som delte ut gratis munnbind utenfor butikker og T-banestasjoner.

FHI ville vite om dette hadde noen effekt.

Ni butikker ble rekruttert som studieobjekter. Loddtrekning avgjorde hver dag hvilke butikker som skulle ha utdeling av munnbind eller ikke den dagen. Forsøket gikk over tre uker.

Observatører telte hvor mange som brukte munnbind etter å ha fått gratis tilbud. Om lag ni av ti brukte munnbind i utgangspunktet.

Gratis utdeling økte andelen som brukte munnbind betydelig.

Sosialt press

De fant også en sterk sammenheng mellom hvor mange som brukte munnbind og hvor koronaverter delte dem ut gratis.

I butikker der 87 prosent uansett brukte munnbind oppnådde tiltaket 10 prosentpoeng ekstra bruk. Og i butikker med lav andel brukere på 73 prosent oppnådde tiltaket en økning på 20 prosentpoeng.

Det var omtrent like stor andel begge steder som tok imot tilbudet om munnbind, av dem som kom uten.

Det kan være ulike grunner til at de i utgangspunktet kom uten munnbind. De kan ha glemt det, ikke ha råd til å kjøpe eller at de ikke vil bruke det. For mange kan selve utdelingen medføre et sosialt press som gjør det vanskelig å ikke bruke munnbind.

– Eksperimentelle studier som dette er mer ideelle for å få svar på hvilke tiltak som har effekt, sier Ingeborg Hess Elgersma ved FHI.

Særlig siden mange tiltak settes inn samtidig, vil det ellers være vanskelig å vite hvilke tiltak som virker og ikke.

Referanser:

Fretheim: International Journal of Environmental Research and Public Health, 26. august 2021.