Når vi etter hvert har fått et så nært forhold til bruken av munnbind, er det med stor uro at vi nå ser at bruken av disse munnbindene kan ha utilsiktede bivirkninger for både helse og miljø.

Miljøgifter funnet i munnbind

KRONIKK: Munnbind er blitt svært viktige i beskyttelse mot covid-19, men hvordan kan vi sikre at de ikke samtidig utgjør en miljø- og helserisiko?

(Denne artikkelen har blitt endret etter at den ble publisert. Se fullstendig endringslogg nederst i artikkelen for mer informasjon.)

På kort tid har bruken av munnbind utenfor helsesektoren gått fra å være noe de fleste i Vesten så på med stor skepsis, til en del av hverdagen til svært mange mennesker. Når vi etter hvert har fått et så nært forhold til bruken av munnbind, er det med stor uro at vi nå ser at bruken av disse munnbindene kan ha utilsiktede bivirkninger for både helse og miljø. Professor Michael Braungart, direktør ved Hamburg miljøinstitutt, siteres i Ecotextile News, at brukere av munnbind risikerer å puste inn kreftfremkallende stoffer, allergener og mikroplast. Det er rett og slett skremmende. Saken er også gjengitt i Daily Mail.

Puster vi inn mikroplast?

Hans støttes av en annen ledende tekstilkjemiker, Dr. Dieter Sedlak, som fant farlige fluorkarboner, formaldehyd og andre potensielt kreftfremkallende stoffer i kirurgiske munnbind. Braungart og Sedlak er hovedkildene til begge medier, og saken har fått stor oppmerksomhet i Storbritannia.

Braungart advarer sterkt mot «ikke tilsiktede» helseeffekter av polypropylen munnbind og sier i artikkelen i Ecotextile News: «Vi puster inn mikroplast». Han viser også til at noen munnbind kan være behandlet med antimikrobielle stoffer, som sølvklorid. Tidligere i år ble munnbind som inneholder dikobberoksid, «gjenbrukbare kobbermunnbind», forbudt på det norske markedet.

Barns lunger mer utsatt for farlige stoffer

Her er det flere problemer med litt forskjellige forklaring:

At munnbind er testet for filtreringsevne, betyr ikke at de er testet for og tilpasset daglig bruk av store befolkningsgrupper.

  • Det ene er at engangsmunnbindene ofte er laget av polypropylen som er syntetiske fibre, altså plast, og som derfor vil «flasse» mikroplast. Syntetiske tekstiler er generelt en viktig kilde til mikroplastforurensing og kunnskap om problemene forbundet med spredning av mikroplast via luften er økende.
  • Det andre problemet er om munnbindene er behandlet med ulike kjemikalier, blant annet med såkalte antimikrobielle stoffer for å «drepe» bakterier og virus, inkludert mikrobene som vi faktisk trenger. Braungart advarer mot at vi i vanvare tar livet av mikrober vi faktisk trenger. Som han sier til ETN: «Det er bare fem prosent av mikrober som er terrorister, resten er våre venner.»

Sedlak, på sin side, uttrykker sterk tvil om bruken av visse typer munnbind, spesielt når det foregår over lang tid og for barn og unge. Dette er særlig fordi lungene deres ikke er ferdig utviklet og vil dermed være mer utsatt for farlige stoffer som pustes inn.

Et viktig spørsmål: Er munnbind klesplagg eller medisinsk utstyr?

Om munnbind er klesplagg eller medisinsk utstyr kan kanskje sees som et dumt spørsmål, for selvsagt er det begge deler. Vi har mange klær som beskytter oss mot farer og ubehag, enten det er kulde, sol, sand, vind eller smitte. Men spørsmålet har betydning for hvordan produktene testes og hvem som har ansvar for eventuelle helseplager som kan oppstå senere. Miljøgifter er et stort problem i klær. En rekke ulike kjemikaler brukes for å gi klærne de egenskapene vi ønsker.

Vi har gitt en oversikt over dette i boken Lettkledd: Velkledd med lite miljøbelastning. Der gjennomgår vi også hva du kan gjøre for å unngå å utsette deg selv og miljøet for unødvendige kjemiske cocktailer. Myndighetene både i EU og Norge er på banen, og Norge var tidlig ute med å forby perfluoroktansyre (PFOA), som er et stoff som er mye brukt i allværsjakker for å gjøre dem pustende. Problemet er at det finnes mange lignende, hormonhermende stoffer, og et slikt stoff er også funnet i noen munnbind. Produsentene kan selv velge om de vil merke om disse stoffene er brukt eller ikke, slik lovgivningen er i dag. Deres hormonhermende effekter er godt kjent.

Ulik risiko etter bruksområde

Medisinske munnbind bør være merket med CE, som blant annet garanterer at produktet har god nok filtreningsevne. Men det at munnbind er testet for filtreringsevne, betyr ikke at de er testet for og tilpasset daglig bruk av store befolkningsgrupper. Det som er viktig å vite her, er at grensene for tekstilers innhold av ulike miljøgifter er satt ut fra den risiko det vil være å ha dem på seg andre steder på kroppen, ikke foran munn og nese. Å puste gjennom dem er noe annet enn at stoffene er i en jakke eller parkdress.

Tryggest er stoffer som er godt utvasket, uten farge og sydd av tekstiler beregnet for barn og kroppsnær bruk.

Et eksempel her er formaldehyd, som Braungart fant på masker som var sendt inn fordi de hadde skapt allergiske reaksjoner hos brukerne. Han mente stoffet var brukt for å dekke over andre kjemiske lukter som ga ubehag. De nivåene som er funnet på disse munnbindene er innenfor gjeldende grense, men igjen, er den grensen satt med tanke på at man skal puste gjennom dem? Neppe, siden det ikke har vært tenkt at disse stoffene skulle brukes akkurat foran munn og nese. Siden dette er et stoff som fordamper, vil det være større eksponering jo flere nye masker som brukes, siden hvert nytt munnbind vil bidra til eksponering.

Det motsatte vil være tilfelle for mikrofiber (mikroplast). Her vil gjentatt bruk av engangsmunnbind, som krølles sammen eller på andre måter utsettes for slitasje, kunne slippe mer fiber enn et nytt.

De nevnte kjemikerne er enige: langtidseffekter av langtidsbruk av munnbind burde være gjenstand for forskning. Vi vil legge til at alle store endringer av folks dagligliv, og spesielt når de pålegges av myndighetene, bør studeres med tanke på utilsiktede helse- og miljøeffekter.

Tøymunnbind tryggest?

Munnbind av tøy som kan brukes flere ganger og vaskes eller settes i «karantene» mellom hver gangs bruk, er åpenbart bedre for miljøet. Den raske økningen av engangsprodukter med plast som covid-19 har ført med seg, synes nå godt overalt der folk ferdes. Men hva med helse utover covid-19? Det kommer selvsagt an på hva de er sydd av og hvordan de vaskes. Tryggest er stoffer som er godt utvasket, uten farge og sydd av tekstiler beregnet for barn og kroppsnær bruk. Rådene som FHI gir om dette er fortsatt uklare og unødvendig upraktiske, det holder å vaske på vanlig vask, slik også ny forsking viser.

Covid-19 har berørt forhold mellom vårt daglige liv og helsektoren, noe som utfordrer faggrenser og kontrollsystemer. Men når det gjelder et tekstil vi skal puste gjennom, som skal beskytte oss og som vi risikerer medfører mye større problemer for vår helse og kloden, så må vi ta bekymringene fra disse to tyske eminenser på største alvor. Noe annet er rett og slett galskap.


På oppfordring fra kronikkforfatterne har denne artikkelen blitt endret etter publisering.

16. april, 2021 (kl. 10:54) har følgende blitt endret:

  • Tittelen er endret fra «Munnbind kan føre til at farlige kjemikalier og mikroplast trekkes ned i lungene» til «Miljøgifter funnet i munnbind». Kronikkforfatterne mente overskriften som var satt av redaksjonen kunne misforstås, at påstanden ikke var godt nok dokumentert og kunne virke unødig skremmende.
  • Underoverskriften «'Vi puster inn mikroplast'» er endret til «Puster vi inn mikroplast?» Den opprinnelige underoverskriften var et sitat fra teksten, men kronikkforfatterne understreker at de ønsker å stille spørsmål, ikke å konkludere om det.
  • I setningen «Hans ferske funn støttet av en annen ledende tekstilkjemiker…» er ordet «funn» fjernet og setningen er endret til «Han støttes av en annen ledende tekstilkjemiker…» for ikke å indikere at det er snakk om forskningsfunn.
  • Setningen «Braungart advarer sterkt mot 'ikke tilsiktede' helseeffekter av polypropylen munnbind og sier i artikkelen. 'Vi puster inn mikroplast'» er endret til «Braungart advarer sterkt mot 'ikke tilsiktede' helseeffekter av polypropylen munnbind og sier i artikkelen i Ecotextile News: 'Vi puster inn mikroplast'» for å tydeliggjøre at det ikke er snakk om en forskningsartikkel men en artikkel i Ecotextile News.
  • I setningen «… så må vi ta forskningsresultatene fra disse to tyske eminenser på største alvor.» er ordet «forskningsresultatene» endret til «bekymringene» slik at setningen lyder: «… så må vi ta bekymringene fra disse to tyske eminenser på største alvor.» Kronikkforfatterne understreker at ordet «forskningsresultater» ikke skulle stått i setningen. Det er ikke snakk om fagfellevurdert forskning.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
forskning.no og Forskersonen har nå stengt kommentarfeltet - les mer.

Powered by Labrador CMS