Hjertet er sentralt i vår kultur, både som symbol og som fokus for helseforebyggende arbeid. For hva gjør du hvis hjertet svikter? Pasienter som lever med hjertesvikt kan fortelle at det er god grunn til å gi hjertet oppmerksomhet: Når det svikter får man pustebesvær, utmattelse, væskeansamlinger og ofte urolig puls. Hvert år får 10.000-20.000 nye pasienter diagnosen hjertesvikt, og 50.000-100.000 nordmenn lever med denne tilstanden. Kanskje bør hjertet få enda mer oppmerksomhet?

Når hjertet svikter

Mange sykdommer kan føre til at hjertet svikter. Hjertesvikt er en vedvarende tilstand der hjertet ikke lenger klarer å pumpe nok blod til å møte kroppens behov. Vi ser ofte at begrepet brukes feil. Mange bruker uttrykket «hjertesvikt» om et plutselig opphør av hjertefunksjon som fører til død uten akutt livreddende behandling. Dette er imidlertid hjertestans, en annen tilstand.

Ved hjertesvikt klarer ikke lenger hjertet å oppfylle sin hovedoppgave: Å forsyne kroppens organer med oksygenrikt blod fra lungene. Samtidig skal hjertet ta imot oksygenfattig blod som strømmer tilbake fra organene og drive det gjennom lungene for ny tilførsel av oksygen. Blodomløpet er også nødvendig for å frakte næring til vevene og føre bort avfallsstoffer.

To former for hjertesvikt

I mange hundre år har man visst at svekkelse av hjertets pumpefunksjon gir sykdom og tidlig død. De siste 20 årene har vi imidlertid blitt mer oppmerksomme på at sykdommer som rammer hjertets evne til å fylle seg, kan være like alvorlige. Dette er viktig kunnskap fordi behandlingen ser ut til å være ulik for disse tilstandene.

Når hjertets pumpekraft svikter, skyldes det ofte hjerteinfarkt, eller store klaffefeil. Medfødte misdannelser, betennelse i hjertet eller langvarige forstyrrelser i hjerterytmen kan også gi svekket pumpefunksjon. Det beste er å forebygge slike sykdommer, eller i det minste å behandle dem før pasienten utvikler hjertesvikt. Fortsatt er det imidlertid mye vi ikke vet om prosessen som fører til hjertesvikt. Forskning på mennesker og dyr er nødvendig for å forstå dette bedre og utvikle nye behandlingsformer.

Den andre formen for hjertesvikt rammer hjertets evne til å fylles. De vanligste årsakene til at hjertet blir stivt og ikke fylles normalt er høyt blodtrykk, diabetes og overvekt. Mye kan derfor gjøres for å forebygge et stivt hjerte. Alder er imidlertid også en risikofaktor: En av grunnene til antall tilfeller med hjertesvikt øker, er at vi blir stadig eldre.

En stille revolusjon

Behandlingen av hjertesvikt har blitt revolusjonert de siste 30 årene. For bare noen få tiår siden døde pasientene raskt og uten muligheter for behandling. I dag har vi en rekke medikamenter som avlaster hjertet. Spesialiserte hjertesviktpacemakere har også blitt et tilbud for stadige flere.

Bare de siste årene har det skjedd avgjørende gjennombrudd i behandlingen: Medisiner som opprinnelig var beregnet på behandling av diabetes, og som har sitt angrepspunkt i nyrene, har overraskende vist seg å gi betydelig redusert sykelighet og dødelighet av hjertesvikt. Mye tyder på at disse medisinene virker på begge former for hjertesvikt. Nå forskes det intenst på å forstå mekanismene som ligger til grunn for denne effekten, slik at man kanskje kan utvikle enda bedre og mer effektiv behandling. Dette viser betydningen av stadig forskning og viktigheten av å ta inn over seg nye og uventede sammenhenger.

Behov for ny kunnskap

For de fleste pasienter er hjertesvikt en kronisk tilstand som bare kan bremses, og ikke helbredes. Prognosen ved hjertesvikt er derfor like alvorlig som ved mange kreftsykdommer. Noen pasienter kan få tilbud om en kunstig hjertepumpe eller hjertetransplantasjon, men dette gjelder fortsatt et lite fåtall. Bedre forebygging og tidlig og god behandling er derfor avgjørende for å redusere sykdomsbyrden. For å få til dette må vi gi hjertet den oppmerksomheten det fortjener – la oss begynne med å snakke om hjertesvikt!

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap