Lille Rosin

Av Ida Skaar

 (Foto: Høye, mørke og tøffe svarte aspergiller og søte rosiner. © Shutterstock & Mykoklanen.)
(Foto: Høye, mørke og tøffe svarte aspergiller og søte rosiner. © Shutterstock & Mykoklanen.)

Hvis du er omtrent på min alder eller litt yngre husker du kanskje Lille Rosin fra Barne-TV? Lille Rosin var en liten gris som bodde i en skog og var glad i pannekaker. Det var ingen grenser for hvor mange pannekaker lille Rosin kunne spise. Men når han spiste for mange, da ble Skognissen litt sur. Når det kommer til rosiner er det jeg som er Skognissen. Skikkelig kjip. Og veldig sur hvis barna mine spiser for mange. Rosiner er nemlig litt ulv i fåreklær. Veldig søte og gode, men de huser uhumskheter så det holder.

 (Foto: Svarte aspergiller som vokser på rosiner. © Berit Tønnesen, Mykoklanen.)
(Foto: Svarte aspergiller som vokser på rosiner. © Berit Tønnesen, Mykoklanen.)

Rosiner er en utmerket sukkerkilde. De inneholder fruktsyrer som folsyre og pantothensyre, som stimulerer vekst. Som om ikke det var nok inneholder de vitaminer B6, C og K og haugevis av mineraler. Og rosinen i pølsa: ikke noe fett eller kolesterol! Det er ikke noe rart at rosiner så å si er kongen av sunt snacks og er karakterisert som supermat og et alminnelig utbredt sleipt tricks for å få opp blodsukkeret i en fei hos trøtte unger. Rosiner hevdes å kunne senke blodtrykk og bedre fordøyelsen. Rosiner er nesten for godt til å være sant!

Og når sant skal sies er det vel akkurat det det er. Gjennom årene har Mykoklanen ved Veterinærinstituttet nemlig undersøkt ganske mange rosiner, nå sist for Forbrukerinspektørene i NRK. Og nesten uten unntak har vi funnet mugg i bøtter og spann. Og det er vi ikke alene om. Dette er noe som er vel kjent blant mykologer, men ikke så kjent hos forbrukerne. Når druene er høstet legges de på papir på bakken mellom vinrankene. Her soltørkes druene i to til fire uker og blir til  små, søte rynkete rosiner. Så pakkes rosinene i papiret de har ligget på og fraktes videre for kontroll, sortering, lagring og pakking. Under soltørkingen ligger forholdene godt til rette for muggsoppen for å forurense druene, f.eks. gjennom jord og sand, og og bli med på rosinenes videre vandring.

 (Foto: Druer som ligger til soltørking for å forvandles til rosiner. © Dr. Eric T. Stafne, Mississippi State University.)
(Foto: Druer som ligger til soltørking for å forvandles til rosiner. © Dr. Eric T. Stafne, Mississippi State University.)

De muggsoppene som dominerer er de svarte aspergillene Aspergillus niger og A. carbonarius. Disse soppene er høye, mørke og tøffe. Hverken UV-stråler, lavt vanninnhold, høye sukkerkonsentrasjoner eller lav pH gjør noe særlig inntrykk på dem. Rosiner passer dem med andre ord utmerket som vekstmedium. Både A. niger og A. carbonarius kan produsere giftstoffet Ochratoksin A (OA). OA er nyretoksisk og står oppført i The International Agency for Research on Cancers liste over kreftfremkallende stoffer som et 2B karsinogen (muligens kreftfremkallende). Det er imidlertid grenseverdier for hvor mye OA rosiner kan inneholde (<10 μg/kg). Toksisiteten til OA er dessuten under stadig vurdering, og kanskje det til og med viser seg at OA er mindre giftig enn antatt til nå?

Problemet er imidlertid ikke at vi spiser rosiner, men at vi spiser så MYE rosiner. Det norske folk er nemlig fryktelig glade i rosiner. I fjor ble det importert nesten 4000 tonn rosiner til landet. Det betyr at selv om toksinnivået i rosiner er innenfor grenseverdiene kan nivået likevel komme over TDI (tolerabelt daglig inntak). Dette gjelder spesielt for dem med lav kroppsvekt, altså er barn spesielt utsatte.

 (Foto: Ida Skaar, Mykoklanen.)
(Foto: Ida Skaar, Mykoklanen.)

Og selv om det mot formodning ikke er OA i rosinene i det hele tatt, er de soppene som finnes i rikelig monn i rosiner allergene. Muggsoppallergi er et økende problem. De som vet at de er allergiske mot muggsopp har ikke blåmuggost på brødskiva til daglig, fordi det kan gi allergiske reaksjoner. Og hvis du er allergisk mot mugg er det altså ikke noe sjakktrekk å spise rosiner. Selv om muggsoppen ikke er synlig på rosinene på samme måte som den er i blåmuggosten, er den der. Helt sikkert!
Som en kuriositet kan jeg nevne at A. niger er kjent som primært agens for øreinfeksjoner hos friske individer og er blant soppene som kan gi mykoser (soppinfeksjoner) hos immunsupprimerte pasienter og spesielt diabetikere.

Konklusjonen altså grei nok. Jeg spiser gjerne rosiner. Ikke så ofte i pølser, men i boller og i gløgg og som turproviant i nøtteblandinger. Eller sjokoladedrasjerte. Supergodt! Men ikke mye om gangen og absolutt ikke hver dag. Alt med måte. Og barna mine får følgende formaning fra mamma Skognisse: ikke spis mye rosiner, da er det bedre med litt gummigodteri med E-stoffer. Og stapp for all del ikke rosiner i øret!