Hvorfor tiltrekkes noen kvinner av farlige menn?

Tdligere i høst kunne vi lese en artikkel på VG Nett om kvinner som sender kjærlighets- og frierbrev til menn som soner fengselsdommer. Flere norske fagfolk ble intervjuet i artikkelen om hvorfor noen kvinner tiltrekkes farlige menn, men ingen av dem viste til forskning på fenomenet. Ifølge artikkelen påsto psykolog og sexolog Thore Langfeldt at «hva som ligger bak denne dragningen mot ekstreme menn vet man ikke.» Og i fraværet av egen kunnskap, så spekulerte både han og de andre fagfolkene som ble intervjuet.

Langfeldt oppga at han tror noen av kvinnene har et ønske om å redde den kriminelle. Ragnhild Bjørnebekk, som er et kjent navn for de av oss som følger medias dekning av en rekke forskjellige former for vold, kriminalitet og antisosial atferd, oppga at hun tror «at det er kvinner som fascineres av psykopaten, som ikke har grei moral. De har kanskje stor tro på seg selv og at de kan endre den kriminelle». Ifølge artikkelen skal to andre fagfolk som lot seg intervjue, på tross av manglende fagkunnskap om fenomenet, ha sagt at «ønsket om selv å bli synlig og bli en del av begivenhetene er noe av bakgrunnen» for kvinner som sender frierbrev til kriminelle.

Selv undrer jeg meg over hva som får fagfolk til å stille opp med spekulasjoner i media om fenomen de ikke har innsikt i og fagkunnskap om. Jeg vil påpeke at selv om det er riktig som det sies av Bjørnebekk i artikkelen at det er lite forskning på fenomenet, så er det ikke et fullstendig fravær av forskning. Denne bloggposten skal vise til en tredelt studie som ble publisert tidligere i år hvor man søkte å finne svar på under hvilke omstendigheter kvinner tiltrekkes av aggressive og fysisk formidable menn (Snyder, Fessler, Tiokhin, Frederick, Lee & Navarrete, 2011).

Studien ble gjennomført i USA og var internettbasert. Ved å rekruttere kvinner til en spørreundersøkelse gjennom internett kunne forskerne undersøke partnerpreferansene til kvinner fra et større spekter av samfunnet enn studier på partnervalg som som oftest bare inkluderer universitetsstudenter. Tilgang på internett er imidlertid ikke jevnt fordelt mellom de ulike sosioøkonomiske klassene i USA, og utvalget av kvinner som deltok i undersøkelsen lå noe over gjennomsnittet for utdanning i USA, og er med det ikke representativt for hele den kvinnelige befolkningen i landet. Til gjengjeld viser resultatene at ressurssterke, amerikanske kvinner kan ønske seg en potensielt farlig partner under visse forhold, og disse forhold er i samsvar med en evolusjonær forståelse av menneskets psykologi.

Forskerne som står bak studien opererer innen seleksjonsparadigmet. Det vil si at de i utledningen av hypotesene som de tester i sin forskning legger som premiss at menneskets psykologi er formet gjennom evolusjon, og da også psykologien som ligger til grunn for hvilke trekk vi ønsker hos en partner. Evolusjon har med all sannsylighet formet psykologien som ligger til grunn for partnervalg da hvilke partnere man valgte å ha barn med vil ha vært avgjørende for om man klarte å fostre sine barn i vår evolusjonære fortid. Utfallet kunne potensielt bli svært forskjellig om en kvinne hadde en partner som stilte opp, direkte eller indirekte, i fostringen av barnet eller ikke. Det er da sannsynlig at trekkene kvinner ønsker i en partner for et langtidsforhold vil være trekk som hadde en funksjon i å øke sannsynligheten for at hun lykkes i å fostre sine barn i vår arts evolusjonære fortid.

Opp gjennom årene har det blitt foreslått at det kan være noe galt med kvinner som er sammen med aggressive partnere (f.eks. at kvinnene har dårlig selvtillit, usunn tilknytningsatferd m.m.). Med sin evolusjonære forståelse av mennesket foreslår forskerne som står bak studien istedet at det kan ha hatt en viktig funksjon for kvinner å til tider velge aggressive og fysisk formidable partnere. Forskerne påpeker i sin artikkel at krig, vold, voldtekt og drap har historisk sett vært så frekvente hendelser i vår arts evolusjonære historie at hvilke partnere kvinner valgte kunne være avgjørende for om de og deres barn overlevde. I en slik verden ville aggressive og fysisk formidable menn kunne gi sine partnere og barn livsnødvendig beskyttelse.

Evnen til å være aggressiv og formidabel er imidlertid ikke alltid et ensidig positivt trekk hos en partner, verken i vår evolusjonære fortid eller i dag, da kvinnen og barna kan bli ofre for nettopp disse trekkene. Flere studier har vist en sterk korrelasjon mellom menns bruk av vold mot andre menn og mot sine kvinnelige partnere (Figueredo, Gladden & Beck, 2010), og mellom menns fysikk og deres voldsbruk (f.eks. Sell, Tooby & Cosmides, 2009). For at en kvinne likevel skulle til tider ønske seg en aggressiv og fysisk formidabel partner må det, fra et evolusjonært ståsted, i hvertfall i gjennomsnitt ha vært formålstjenelig for kvinnen å ha en partner med disse trekkene. Forskerne bak studien utledet derfor hypotesen at kvinners ønske om å ha en aggressiv og fysisk formidabel partner vil være betinget på kvinnens subjektive opplevelse av sitt miljø som en trussel mot hennes sikkerhet på et vis.

Kort oppsummert så ble det i studien bekreftet en signifikant, positiv korrelasjon mellom kvinners subjektive opplevelse av utrygghet i sitt nærmiljøet og deres ønske om å ha en aggressiv og fysisk formidabel partner for et langtidsforhold. Kvinnens subjektive opplevelse hadde en betydelig sterke korrelasjon med hennes ønske om en partner med slike trekk enn den registrerte raten av kriminalitet i hennes nærmiljø. Det ble også avdekket en positiv korrelasjon mellom nivået av kriminalitet i nærmiljøet kvinnene vokste opp i og deres ønske om en en aggressiv og fysisk formidabel partner, men denne korrelasjonen var noe svakere. Betydningen oppvekstvilkår har for kvinners ønske om å ha en aggressiv og fysisk formidabel partner er noe forskerne bak studien mener er viktig å se nærmere på.

Dersom det er slik at kvinner i normalbefolkningen til tider ønsker seg aggressive og fysisk formidable partnere utfra en opplevels av utrygghet, foreslår forskerne bak studien videre at vi må vurdere å opphøre sykeliggjøringen av kvinner som under gitte forhold kan ønske seg en partner med de trekkene. Det må ihvertfall et empirisk grunnlag til for å foreta en slik sykeliggjøring og ikke bare en moralsk forskrekkelse og avsky.

Studien testet ikke om kvinnene ønsket å redde partneren dersom de eventuelt skulle få en som var aggressiv og fysisk formidabel, og det ble heller ikke testet om de hadde en fascinasjon for psykopater eller hadde en ugrei moral. Ei heller ble det testet om kvinnene ønsket å være en del av begivenhetene rundt sine eventuelle aggressive og formidable partenere. Studien kan dermed ikke bekrefte eller avkrefte spekulasjonene til de norske fagfolkene som lot seg intervjue av VG. Selv om det er ukjent for meg, skal jeg ikke påstå at andre studier ikke har testet disse spekulasjonene og si at «dette vet vi ikke noe om». Som fagperson mener jeg å ha et ansvar å ikke uttale meg i offentligheten utover det jeg har faglig belegg for.

 

Referanse:
Figuerdo, AJ, Gladden, PR & Beck, CJ (2010) Interpersonal violence, cognitive schemata, and life history strategy. Life History Strategy & Cognitive Functions. Symposium på The 22nd Annual Human Behavior and Evolution Society Conference, Eugene, OR.

Sell, A, Tooby, J & Cosmides, L (2009) Formidability and the logic of human anger. Proceedings of the National Academy of Science, 106 (35), 15073 – 15078.

Snyder, JK, Fessler, DMT, Tiokhin, L, Frederick, DA, Lee, SW & Navarrete, CD (2011) Trade-offs in a dangerous world: women’s fear of crime predicts preferences for aggressive and formidable mates. Evolution & Human Behavior, 32 (2), 127 – 138.