Hekser hekta på sopp

 (Foto: Shutterstock.)
(Foto: Shutterstock.)

Ida Skaar, Veterinærinstituttet

Claviceps på timotei. Nesten som en sopelime? Foto: Trude Vrålstad, Veterinærinstituttet.
Claviceps på timotei. Nesten som en sopelime? Foto: Trude Vrålstad, Veterinærinstituttet.

Vi nærmer oss Halloween igjen og vi er væpnet med tilstrekkelig godis til å hindre nabolagets søte småhekser i å vise oss knepene sine. Hos meg får de selvsagt skumsopp, både av den sure og den søte sorten. Det er en viss logikk i det, siden inntak av sopp har vært satt i sammenheng med hekseprosessene i middelalderen, både her til lands og i verden forøvrig. Da var det ikke skumsopp heksene spiste men hvilestadier av soppen Claviceps purpura, eller på norsk mjøldrøye.

Mjøldrøye er utbredt i norsk natur. Soppen har en kompl isert livssyklus, og under hvilestadiet danner soppen hvileknoller (sklerotier) som ser ut som små, mørkebrune bananer på flere gressarter. På kornsortene våre er mjøldrøye vanligst å finne på rug, men den hviler seg også på hvete og bygg. Før i tiden ble ikke sklerotiene sortert ut fra kornet fordi de ble ansett som en bonus til en mager avling. Men å drøye mjølet (derav navnet) med Claviceps-sklerotier går under kategorien risikosport. Det er nemlig fort gjort at det ender opp med en heftig matforgiftning (ergotisme).

Slik ser en Claviceps-sklerotie ut. (Foto: Shutterstock.)
Slik ser en Claviceps-sklerotie ut. (Foto: Shutterstock.)

Mjøldrøye inneholder nemlig en haug biologisk aktive og/eller medisinsk virksomme stoffer, og Veterinærinstitutter forsker på flere av dem. Det viktigste kalles ergotamin. Noen av ergotaminets virkninger er at både blodårer og livmor trekker seg sammen og det parasympatiske nervesystemet hemmes. Disse effektene gjør at ergotamin har vært brukt som legemiddell både i fødselshjelp og mot migrene. Men overdosering av slike legemidler resulterer i symptomer på ergotisme: nedsatt følelse i fingre og tær, smertefulle muskelkramper, synsforstyrrelser, hallusinasjoner, psykiske forstyrrelser og i verste fall gangren som førte til at fingre og tær ramlet av.

 (Foto: Ida Skaar.)
(Foto: Ida Skaar.)

I det 16. og 17. århundre ble over 10 000 mennesker anklaget for å være hekser og henrettet i Europa og USA. I ettertid har forskere kunnet korrelere hekseprosesser både med med matpriser og klimatiske forhold. Jo høyere rugprisen var jo flere hekser ble henrettet. Og var det kalde vår- og sommertemperaturer var resultatet flere hekseprosesser. Typiske tegn på heksekraft var nervøse symptomer som blant annet kramper, lammelser, endret følelse i huden, hallusinasjoner, panikk og depresjon. Sterkt redusert melkeproduksjon hos både mennesker og dyr er også protokollført som en følge av hekseri. Det er dessuten rapportert fra hekseprosessene i Salem i Massachucets i 1692 at noen av heksene hadde gangren. I senere tid har norske forskere også knyttet mjøldrøye til hekseprosesser i Nord-Norge på 15- og 1600-tallet.

Det er altså en rådende teori at heksene måtte bøte med livet bare fordi de hadde spist Claviceps. Den skjebnen har forøvrig heksene til felles med en del norske elg. Men det får bli en annen historie.