- Det startet på skolebenken

Det startet i mitt hode på skolebenken rundt 1990, forteller Morten Brun. Han hadde gründerblod i årene og ville etablere en egen bedrift. I dag har bedriften 18 ansatte og er på eksportmarkedet med leveranser til Europa og Asia.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- 4techs system for tankovervåkning er nå installert hos statsoljeselskapet Petronas i Malaysia. Selskapet skal teste anlegget før de mot slutten av året forventes å velge samarbeidspartner for tankovervåkning på deres bensinstasjoner i Malaysia. 4tech satser tungt på videre vekst i Asia.

Vi er i slutten av 2004. En nyhetsmelding fra teknologifirmaet 4tech, en liten teknologibedrift ytterst på Hurumlandet sør for Oslo, forteller om suksess i Asia. Men veien fram til eksportmarkedet på andre siden av kloden har vært lang og langt fra strømlinjeformet.

- Det startet i mitt hode på skolebenken rundt 1990, forteller Morten Brun.

Han hadde gründerblod i årene og visste at han ville prøve på å etablere en egen bedrift. I dag har bedriften 18 ansatte og er på eksportmarkedet med leveranser til Europa og Asia.

- Det har vært et godt stykke å gå, men jeg er nødt til å gå den, sier Brun og gir oss noen gløtt inn i den prosessen han har vært gjennom som gründer.

Peilestaver og søl

4techs forretningsidé er kort fortalt at det eksisterer et behov for sensorbasert overvåkning av en rekke tanker med forskjellige typer innhold, enten det gjelder melk, øl eller bensin. Hittil har bedriften spesialisert seg på fosilt brennstoff.

"Per Morten Brun."

Bedriften begynte i utgangspunktet å levere systemer for nivåovervåkning, men signalene fra markedet fortalte at kundene ønsket mer omfattende systemer.

4tech utvidet derfor tilbudet og levere i dag systemer som både måler nivå, lekkasjer, vannivå og temperatur i tanken. Markedet er fortsatt ungt, og bortimot 90 prosent umettet på verdensbasis.

Flere av Bruns skolekameratene finansierte studiene ved å jobbe på bensinstasjoner. Han var vitne til mange diskusjoner om hvor tungvint det var å peile olje- og bensintanker manuelt med peilestav. Det ble søl og det tok tid.

Brun fattet interesse for dette, og en ringerunde til noen oljeselskaper bekreftet at dette var et problem og at de savnet en mer effektiv måte å gjøre det på.

Troen på produktet

Vi nærmer oss år 2000. Dette må da kunne gjøres automatisk, tenkte han, og gikk løs på problemet i en prosjektoppgave på Drammen Tekniske Fagskole.

Men det var fortsatt langt igjen til det som etter hvert skulle bli bedriften 4tech. Det ble litteraturstudier og matematiske beregninger, og ved hjelp av sin nyanskaffede datamaskin designet han de enkelte produktkomponentene og den programvaren som skulle til for å overvåke nivået i tankene.

Så kom slitet. Kveldene og helgene ble fulle av ubetalte arbeidstimer. Uten troen på produktet hadde han gitt opp for lengst.

Men den gode viljen er ikke nok. Som så mange andre gründere, kom han til et punkt hvor han trengte kunder. Han tok kontakt med Statoil, som gjerne kunne tenke seg å teste ut en prototyp på anlegget på Slemmestad. Til det trengte han penger.

Dermed falt Bruns øyne på det som den gang var Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO), som han hadde lest om i en avis. (SVO er i dag gått inn i Innovasjon Norge.)

Møtet med det offentlige

- Jeg hadde lest en artikkel i en avis om en person som hadde fått et oppfinnerstipend fra SVO. Jeg tenkte at jeg skulle prøve det samme selv, og det endte med et stipend på 50 000 kroner, sier Brun.

- Vårt første møte med det offentlige støtteapparatet var veldig positivt. En grunn til at vi ble tatt så godt i mot, var at vi hadde gjort hjemmeleksa vår godt på forhånd.

- Vi hadde gjort markedsundersøkelser og tekniske beregninger som viste at ideen var liv laga. Vi hadde laget forretningsplan og satt opp budsjetter. SVO trodde på oss og stipendet holdt akkurat til en prototyp.

- Vi hadde en “vanlig” jobb på dagtid og utviklet peileteknologien på kveldstid. Sånn holdt vi på i flere år.

Den fasen han og kollegene hans var i den gang, oppleves nok for mange oppfinnere som enormt frustrerende, tror Brun. Den er langt fra lukurativ og krever masse gratisarbeid.

- De første årene la jeg ned 10 000 timer gratis arbeid. Men jeg trodde så sterkt på dette og var så sterkt interessert i å lage en egen arbeidsplass, at vi kom oss gjennom det, selv om det iblant virket temmelig håpløst.

Stahet og skapetrang

- Hvilke egenskaper ved deg tror du det var som holdt deg gående?

- Den ene var troen på ideen og på at jeg hadde evner til å realisere den. En god porsjon stahet, med andre ord. Denne forutsetningen var den viktigste. For det er ikke nok å ha en idé. Ideen skal realiseres.

- Dersom du ønsker å få det offentlige med på laget, må du kunne overbevise dem om at du er i stand til å virkeliggjøre ideen. Jeg tror altfor mange gaper over for mye, eller overser den tunge veien du må gå for at en idé skal bli til et konkret produkt.

- Den andre forutsetningen er at jeg hadde “gründerblod” i årene, og en trang til å skape noe eget. Rett og slett skape en egen arbeidsplass. I tillegg må du være utrolig selvdisiplinert. Du må for eksempel velge å jobbe i stedet for å slenge deg ned foran tv-apparatet.

- Hva er god kritikk i en slik prosess?

- Når man har kommet over første fase, det vi si har utviklet produktet og gjort det klart for kommersialisering, blir møtet med kunden det viktigste. Nå gjelder det å overbevise kunden om at du har et godt produkt. Fra nå av er det kundens tilbakemeldinger som blir det viktigste, enten de er positive eller negative.

Hold fokus!

- Hva kan gå galt?

- Vi har hatt mer medgang enn motgang, sånn sett har vi vært heldige. Men jeg tror den største fallgruben er at du mister fokus, at du mister målene og delmålene av syne. Da havner du fort ute på viddene.

- Det er derfor viktig hele tiden å minne seg på hva som er forretningsideen, hva man skal selge, hva man skal tjene penger på, sier Brun og avslutter med noe som nærmest likner en appell:

- Vi er i dag et av verdens rikeste land, men det kan også bli vår bane. Pengene fra olje og gass gjør at vi på kort sikt ikke trenger å utvikle så mye annen teknologi.

- For industri-Norge sett under ett er det ekstremt skadelig. Vi burde i stedet se på oljerikdommen som en mulighet til å stimulere til annen industri- og næringsutvikling.

- Vi burde sette oss noen mål om å bli best i noe. Da vil vi stå sterkere både så lenge vi har oljeinntekter, og når de begynner å minke.

Les mer…

Mer om 4tech

Powered by Labrador CMS