Den nye metoden renser systemer som bruker sjøvann effektivt. Og det uten bruk av giftige kjemikalier.

– Vi bruker rett og slett ørsmå bobler av ozon og oksygen. Disse nanoboblene tar knekken på mikroorganismer. Samtidig hindrer de at skjell og annet biologisk materiale fester seg til overflater for eksempel på innsiden av rør, sier Trond Ingebretsen.

Ingebretsen er medeier og daglig leder i teknologiselskapet Sustaintech AS. De har utviklet teknologien i samarbeid med Marius Øverland fra Trosvik AS. Begge selskapene holder til i Porsgrunn.

Tatt i bruk i kontorbygg ved sjøkanten

I vår ble renseteknologien installert i et 3.500 kvadratmeter stort kontorbygg i Brevik. Der pumper de opp vann fra sjøen. De bruker en varmepumpe til å spre varme i bygget.

Driftsansvarlig for bygget er Ole Grimsgaard i Brevik Eiendom. Han forteller at selv når det er relativt kaldt i vannet, klarer de å «stjele» til seg noen varmegrader.

– Selve sjøvannspumpene drives med elektrisitet, men vi bruker ikke noe strøm til oppvarming. Og om sommeren brukes systemet til nedkjøling, sier han.

Helt rent etter åtte måneders drift

Utfordringen med alle anlegg som tar inn sjøvann, er at du automatisk får med marine organismer som skjell og rur. 

Uten rensing vil mikroorganismer dessuten legge seg som et slimete belegg – en biofilm – i rør, pumper og annet utstyr.

Med det nye rensesystemet på plass, tilsettes en dose av ozon- og oksygenblandingen automatisk hvert døgn ved midnatt. 

Det har gitt gode resultater.

– Vi åpnet anlegget for inspeksjon etter åtte måneders drift. Da fant vi ikke antydning til at det hadde festet seg biologisk materiale. Vanligvis må vi stoppe hele anlegget fire ganger i året og rengjøre for blåskjell, rur og biofilm. Det slipper vi nå, sier Grimsgaard.

Han forteller at den store gevinsten likevel ikke ligger i mindre behov for vedlikehold. Den ligger i bedre utnyttelse av anlegget. 

Når det danner seg groe på innsiden, går effekten nemlig ned. Gjerne med så mye som 15–20 prosent.

Tok masteroppgave på prosjektet

Utviklerne har samarbeidet med Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forskere der har analysert vannprøver. I tillegg tok Eivind Andreas Røed masteroppgave ved Universitetet i Sørøst-Norge som del av prosjektet.

Jobben hans var å finne ut hvilken oppløsning som var nødvendig for å ta knekken på både dyreplankton, planteplankton og bakterier.

Han måtte også være sikker på at rensingen var effektiv i både saltvann, brakkvann og ferskvann.

– Jeg fant et nivå der vi er sikre på at rensingen virker som den skal. Samtidig må ikke blandingen være sterkere enn nødvendig. Dermed er vi ikke avhengig av å få vannprøver hyppig testet i laboratorium. Det er både tids- og kostnadskrevende, sier Røed. Han er i dag ingeniør i selskapet Trosvik.

Utgangspunktet var renseteknologi for skip

Renseteknologien som er brukt på bygget i Brevik, ble i utgangspunktet utviklet for å hindre at skip sprer uønskede marine organismer fra havn til havn. Dette arbeidet ble støttet av Regionalt forskningsfond Vestfold og Telemark.

Ifølge Ingebretsen renser ozonboblene sjøkassene på skip svært effektivt. Sjøkasser er åpninger der det pumpes inn sjøvann for kjøling av motorsystemer eller til ballasttankene som skal sørge for at skipet ligger stabilt.

Uten rensing kan sjøkassene spre havnespy og andre plageånder over store avstander. 

Mest alvorlig er det når skipstrafikken bidrar til spredning av uønskede arter. De kan true lokalt dyre- og planteliv i sjøen.

– I dag bruker de fleste kobber til rensing av sjøkasser. Kobber er svært miljøskadelig. Det forventes derfor at det etter hvert blir forbudt å bruke det til rensing av skip. Vårt alternativ er både miljøvennlig og effektivt, sier Ingebretsen.

Han forteller at den nye renseteknologien også har flere bruksområder. Én variant er allerede tatt i bruk ved sykehus for å hindre spredning av antibiotikaresistens.

Referanser:

Eivind Andreas Røed: Clean Sea Chest – Environmentally friendly and effective internal seawater system. Masteroppgave ved Universitetet i Sørøst-Norge, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene

Forskningsfondene er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.

Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra De regionale forskningsfondene:

• 

  Hvordan kvitte seg med et utrydnings­truet insekt som vil spise freda bygg?

• 

  Denne sensoren varsler om fukt før skaden oppstår

• 

  Disse plantepottene er av ull som ellers ville havnet på dynga

• 

  Nye sensorer gjør det lettere å overvåke ølbrygging og annen gjæring

• 

  Forskere kartlegger sammenhengen mellom styrtregn og naturskade

• 

  Hvor skal vi plassere lade­stasjoner for elektrisk tung­transport?

Les flere saker laget av De regionale forskningsfondene her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER