Legeromanen - omtrent som sitt rykte?

En noe overfladisk undersøkelse av legeromaner antyder at sjangeren lever opp til forventningen: Mandig, muskuløs lege møter smukk sykesøster over skral pasient. Det blir klining.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kjærlighet selger. Her hjemme knaker kioskhyllene under vekta av tung lidenskap i pocketformat, og i USA utgjør kjærlighetshistorier nesten 40 prosent av alle solgte romaner.

En av de populære sjangrene innen kjærlighetslitteraturen er legeromanen - altså smektende romanser satt i sykehusmiljø.

Det synes tydeligvis psykiateren Brendan D. Kelly fra University College Dublin og Mater Misericordiae University Hospital er ytterst fascinerende.

Så fascinerende at han bestemte seg for å finne ut mer om hva bøkene faktisk inneholdt, og publisere betraktningene sine i det medisinske tidsskriftet The Lancet.

Mørke leger og vakre damer

Etter en undersøkelse av 20 tilfeldig valgte eksemplarer, konkluderer Kelly med følgende:

Alle bøkene hadde leger i den mannlige hovedrollen. Mennene var forbløffende ofte geniale, høye og muskuløse, og hadde sterke trekk. Mange viste seg da også å stamme fra områdene rundt Middelhavet.

Dessuten hadde de gjerne en mørk fortid full av personlige tragedier.

De kvinnelige hovedpersonene hadde også en sterk tendens til å være vakre, flinke, fremadstormende og godhjertede, på tross av at mange av dem hadde støtt på store utfordringer både personlig og profesjonelt.

Men bare 11 av de 20 damene var leger. Av de resterende var det åtte sykepleiere og en paramedic.

Se - de ble friske!

Både damene og mennene var usedvanlig engasjert i jobben, og forsømte ofte sine personlige liv for å ta seg av pasientene. Pasientene, på sin side, var gjerne dødelig syke, men karet seg likevel forbausende ofte tilbake til livet under hovedpersonenes pleiende hender.

Og selvfølgelig ble det klining. I følge forskeren gjør bøkene oss oppmerksom på uante romantiske muligheter i sykehusmiljøer, samt faren for ukontrollerte utbrudd av begjær i utrykningssituasjoner. Særlig i fly.

- Disse romanene antyder at det er et akutt behov for å inkludere instruksjoner for romantikk i studieprogrammene til leger og sykepleiere som har tenkt å jobbe i disse omgivelsene, hevder Kelly, og bringer oss dermed inn på det virkelig interessante spørsmålet:

Leser leger legeromaner?

Referanse:

B. D. Kelly, Medical romance, The Lancet, vol. 370, 27. oktober 2007, s. 1482.

Powered by Labrador CMS