Tre tips til deg som vil drive med folkeforskning

Tekst: Anders L. Kolstad og James D. M. Speed

Folkeforskning kom i gang på 2000-tallet og innebærer at hvem som helst kan samle og legge ut data som kamme til å brukes i forvaltning og forskning. Best kjent i Norge er artsobservasjoner (forkortes artsobs), stedet hvor du kan melde inn om at du har sett en art, om det så er en fugl eller en blomst.

Mye data

Artsobs slo virkelig an og nå finnes over 18 millioner observasjoner av norske arter tilgjengelig på nett. Disse lastes ned og brukes av forskere til mange formål slik som overvåkning til utbredelsen av arter og artsmangfold. Men med mye data kommer mange utfordringer.

Folkeforskning betyr at folk flest kan bidra til forskning gjennom å samle inn data, for eksempel informasjon om hvilke fugler man har sett, og hvor og når man har sett de. Store datamengder samles inn på denne måten hver dag. Forskere ved NTNU har jobbet med å forstå hvordan slik data best kan benyttes, selv med de problemene som oppstår som følge av manglende artskunnskap og høy konsentrasjon av registreringer rundt de store byene. (Foto: born1945 (orginalt bilde), Nina-marta (modifiseringer) [CC BY 2.0])
Folkeforskning betyr at folk flest kan bidra til forskning gjennom å samle inn data, for eksempel informasjon om hvilke fugler man har sett, og hvor og når man har sett de. Store datamengder samles inn på denne måten hver dag. Forskere ved NTNU har jobbet med å forstå hvordan slik data best kan benyttes, selv med de problemene som oppstår som følge av manglende artskunnskap og høy konsentrasjon av registreringer rundt de store byene. (Foto: born1945 (orginalt bilde), Nina-marta (modifiseringer) [CC BY 2.0])

Uviss kvalitet

Folkeforskning skjer hvor det finnes folk. Derfor er det for eksempel mye innsamlet data fra rundt de store byene.

Forskere som ønsker å benytte disse dataene, er til en viss grad avhengig av at det finnes litt data fra alle steder. Det trengs med andre ord mer data fra villmarken. Ett annet problem oppstår når alle uansett kompetanse gis muligheten til å registrere natur. Mange arter kan være vanskelige er skille fra hverandre og det er mye feilbestemmelser gjort gjennom årene.

Høy kvalitet ved universitetsmuseene

Derimot er det stor tillit til informasjon fra universitetsmuseer og lignende institusjoner som har profesjonelle biologer som samler inn fysiske prøver (kalles belegg på fagspråket) av artene de kommer over. Disse artene kan man bestemme med en mye større sikkerhet og de kan etterprøves av andre eksperter om nødvendig.

Eksempel på slike samlinger er herbariene hvor pressede planter oppbevares monterte på ark sammen med informasjon om hvor den ble funnet. Disse dataene er godt likt av forskere. Problemet er at det er begrensede mengder av det, og derfor ønsker man i prinsippet å bruke folkeforskningsdataene også.

Fysiske belegg, slik som dette herbariearket, er veldig verdifullt for forskning, ikke minst fordi man kan være ganske sikker på at arten er bestemt riktig. (Foto: Dean Wm. Taylor CC BY 2.0)
Fysiske belegg, slik som dette herbariearket, er veldig verdifullt for forskning, ikke minst fordi man kan være ganske sikker på at arten er bestemt riktig. (Foto: Dean Wm. Taylor CC BY 2.0)

Ny forskning belyser problemet

Forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet har nylig utgitt en artikkel hvor de beskriver ulikhetene mellom data fra belegg og data fra folkeforskningen. Ulikhetene er store, som allerede belyst, men forskerne mener det er gode muligheter for å bruke begge typer data, bare man tar noen forhåndsregler.

Bli med ut og forsk!

Folkeforskning er kommet for å bli, og det vitenskapelige samfunnet er evig takknemlige for innsatsen som gjøres av folk rundt om i det vide land. Ved å samle artsdata og dele med verden gjennom artsobs så er du med på forskning og på å danne forvaltningsgrunnlaget for norsk natur. Ønsker du å gjøre nytten av dine artsobservasjoner enda større så kan vi gi de følgene tre tips:

  1. Samle mer data fra utenfor allfarvei
  2. Ta gode bilder og last de opp sammen med registreringene på artsobs
  3. Ta belegg der det lar seg gjøre (planter, sopp og liknende) og send inn til universitetsmuseene