Her er megatrendene som vil forme reiselivet

26.9 2017 11:05

 

Foto: Håkon Sparre

Jan Vidar Haukeland, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og seniorforsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

Strukturelle samfunnsendringer, såkalte megatrender, påvirker det naturbaserte reiselivet. Bli med og se inn i glasskula.

Da forfatteren Knut Hamsun i 1927 uttalte seg til Nationen om turisttrafikken i Norge, uttrykte han bekymring for at nordmenn skulle gjøre seg for avhengig av inntektene fra turismen. Ifølge Hamsun var «turisttrafikken ikke alene en fare, men noget henimot den absolutte undergang».Økonomisk så imidlertid Nobelprisvinneren i litteratur store utviklingsmuligheter fordi « Europa kan ikke undvære det norske høifjeld. For os betegner denne trafik i fremtiden svimlænde intægter».

90 år senere ser vi at interessen for naturbaserte opplevelser og aktiviteter øker. Besøkstallene fyker til dels kraftig i været i mange naturområder, og nye aktivitetstyper vinner nytt terreng, bokstavelig talt.

Hva er egentlig de viktige drivkreftene bak en slik utvikling? Jo, grunnleggende strukturelle forandringer i samfunnet. Disse betegnes gjerne som megatrender. Ettersom de samfunnsmessige endringene har vidtrekkende konsekvenser for det naturbaserte reiselivet, forsøker jeg sammen med mine forskerkollegaer å identifisere megatrendene og beskrive disse nærmere.

Megatrendene

Megatrendene representerer både muligheter og utfordringer for næringsaktører, samfunnsplanleggere og andre med ansvar og interesse for hva som skjer i det naturbaserte reiselivet. Forstår vi megatrendene, kan vi være i forkant av utviklingen. Den eller de aktørene som forstår disse mekanismene aller best, vil kunne lede an i fremtidsrettete produktsatsinger og iverksette nødvendige og treffsikre tiltak for å takle utfordringene.

Derfor har jeg og forskerkolleger foretatt en bred gjennomgang av eksisterende forskningsbasert litteratur. Det vi ser er at megatrendene er innved i samfunnsutviklingen på mange vis, For oversiktens skyld kan de deles inn i sosiale, teknologiske, økonomiske, miljømessige og politiske faktorer:

Aktiv ferie i naturen

På det sosiale området slår omfattende demografiske endringer inn. Antallet innbyggere i Norge og verden som helhet vokser, og dette fører i seg selv til en generell økning i antallet mennesker som ønsker å delta i det naturbaserte reiselivet. Når byer og tettsteder vokser gjennom en kraftig sentraliseringsbølge verden over, reduseres nærheten til natur der folk bor. Flere mennesker vil derfor måtte reise over lengre avstander for å oppsøke ettertraktede naturomgivelser og landskaper.

Bedre helsetilstand og høyere velstand i en aldrende befolkning medfører økt interesse for godt tilrettelagte og lite fysisk krevende aktiviteter. Samtidig er det et sterkere fokus på en helsebringende livsførsel i en stadig bedre utdannet befolkning, noe som bidrar til økt interesse for kroppslige og gjerne mer sportspregede aktiviteter.

Vi ser også at den reisendes personlige identitet knyttes sterkere til aktivitetene på ulike reisemål. Slik blir unike og autentiske naturopplevelser viktig for den som vil utvikle og signalisere sin livsstil overfor omverdenen.

For mange turister er unike og autentiske opplevelser viktig. Foto: Shutterstock

Selfieturisten

Den teknologiske revolusjonen preger også det naturbaserte reiselivet. Storstilt utbygging av transporttilbudet, særlig i form av veier og nye flyruter, gjør at tilgjengeligheten til både nær- og fjerntliggende naturområder øker. Turistene tar mer og mer i bruk high-tech utstyr og raffinerte klær, som gir dem en følelse av komfort og høyere grad av sikkerhet. Når mobilteknologi bygges ut og dekker tidligere avsidesliggende områder, blir de reisende stimulert til å oppsøke nye, ukjente naturområder.

Den utstrakte bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i befolkningen har en rekke andre konsekvenser. Ikke minst representerer den ekstreme delingen vi ser av informasjon om naturbaserte reisemål, tilbud og opplevelser i tekst og bilder et kvantesprang i informasjonstilgangen. Som forsker registrerer jeg hvordan beretninger om egne besøk ved kjente eller nye naturattraksjoner, gjerne formidlet gjennom iscenesatte bilder (selfies), stimulerer ny søken etter spektakulære naturopplevelser. Også for reiselivsnæringen gir IKT nye muligheter ved at markedsføringen blir mer effektiv og treffsikker.

Denne typen verktøy vil også bli tatt i bruk i besøksforvaltningen av naturområder og i overvåkningen av økosystemer som er sårbare for nye former for ferdsel.

Velstandsøkning og delingsøkonomi

Økonomiske trender bidrar til en velstandsutvikling som gjør at større andeler av folks disponible inntekt brukes på egne reiser i ferie og fritid. Dette er tydelig i vårt eget land, men også i store utviklingsøkonomier som Kina og India, der det vokser fram en stor og reiseklar middelklasse. Dette fører til endringer i den etniske og kulturelle sammensetningen av turister også i europeiske land. Asiatene vil ha andre forventninger og krav enn europeere; første generasjon av kinesiske turister viser f.eks. større interesse for tradisjonell organisert sightseeing-turisme framfor å engasjere seg i fysiske aktiviteter i naturområdene.

Delingsøkonomien utfordrer kommersielle foretak som hoteller, bilutleiefirmaer og turoperatører, som får skjerpet konkurranse fra enkeltpersoner som tilbyr budsjettvennlige tjenester innen overnatting, transport, utflukter og måltider. Delingsøkonomi er ikke et nytt fenomen, men IKT-verktøyene har skapt en plattform som gjør at formidlingen av disse tjenestene øker kraftig i volum.

Klimaendringer og mindre snø er blant megatrendene som vil prege reiselivet framover. Foto: Shutterstock

 

Mindre snø og is

Miljøtrender setter også rammer for det naturbaserte reiselivet. Drivstoffkostnader forventes å øke på sikt som følge av økte miljøavgifter på utslipp av drivhusgasser, og dette vil blant annet kunne redusere trafikken på langdistanseflyvninger. Klimaendringene vil også bli mer merkbare, f.eks. ved at vintrene i Nord-Europa blir varmere og våtere. Snøavhengige aktiviteter som ski- og hundesledekjøring vil derfor rammes. Lavtliggende vinterdestinasjoner vil få problemer med å opprettholde tilbudene, og presset vil øke på de relativt mer snøsikre områdene. Når isbreene trekker seg tilbake, vil også mulighetene for brevandringer innskrenkes. Dyrelivet langs kysten kan bli mindre attraktivt når arter forsvinner eller migrerer på grunn av oppvarming eller andre negative påvirkninger av havmiljøet.

Godt bevarte og vakre naturområder er viktige forutsetninger for det naturbaserte reiselivet. Nedbygging av naturområder i form av urbanisering, samferdselstiltak eller energiproduksjon påvirker attraktiviteten. Nasjonalparker og andre verneområdene har derfor blitt viktige naturattraksjoner, og det er et tydeligere politisk ønske om å integrere det naturbaserte reiselivet med områdevern også i Skandinavia.

Terror og geopolitikk

Politiske trender påvirker reiselivets utvikling. Reiselivet i alminnelighet er følsomt for vedvarende politisk uro og terror, slik mange land i Midtøsten og Nord-Afrika har erfart. Turistattraksjoner som tiltrekker seg store ansamlinger av besøkende, vil ha behov for ekstra sikkerhetstiltak, som igjen kan påvirke kvaliteten på naturopplevelsene.

I en globalisert verden kan også turismen være et redskap for politiske interesser som ønsker å nå bestemte geopolitiske mål. Forenklingen av grensekontroller internt mellom europeiske land, slik passfriheten mellom de nordiske landene og Schengen-samarbeidet er eksempler på, har fremmet reiseaktiviteten – på samme vis som gjeninnføring av grenserestriksjoner virker regulerende på reisestrømmene.

Den videre forskningen på trender

Litteraturgjennomgangen av megatrendene er et rammeverk for mer spesifikke analyser av trender som gjør seg gjeldende innenfor det naturbaserte reiselivet i Norge. Vi ønsker å se enda nøyere inn i glasskula. Derfor samler vi panel med eksperter på naturbasert reiseliv i Norge, Sverige, Finland, Alperegionen i Sentral-Europa og de vestlige delene av USA. Sammen skal disse ekspertene enes om de mest betydningsfulle trendene som forventes å prege det naturbaserte reiselivet i neste 10-års periode. Målet er at økt kunnskap om trendene i det naturbaserte reiselivet skal bidra til gode, framtidsrettede løsninger – langt fra Hamsuns dystre undergangsvyer.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Turist i naturen

Siste blogger

avdelingsdirektør, Norsk Romsenter
En forskerblogg om insektenes fantastiske verden
Stipendiat ved Høgskolen i Østfold og Högskolan Vest i Trollhättan
Norsk institutt for kulturminneforskning
stipendiat i paleontologi ved Naturhistorisk museum.