Trine Bekkbys blogg

Er vi i ferd med å miste tareskogen i indre fjordsystemer på Møre?

7.9 2017 11:16

NIVA har nettopp (21-28. august) vært på tokt på Møre i forbindelse med kartlegging av tareskog i Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold - kyst (21-27. august 2017). Vi startet i Molde-området, og undersøkte alt fra de innerste fjordene til helt ut til Sandøy, Ona og ytre kyst. Så fortsatte vi sørover, også her inn i fjorder og ut i ytre kyst, til vi endte opp i området Ulsteinvik-Runde-Syltefjorden.

Vi fant mye spennende, både tydelige taretrålingsspor, tett tareskog med mye påvekstalger på stilken og skoger med stortare og butare i blanding på de mest eksponerte stasjonen. Men det jeg skal fortelle om her er vårt inntrykk av dataene på langpiggete kråkeboller og vår teori om at disse kråkebollene beiter ned tareskogen i indre fjordsystemer på Møre. Dataene er ikke analysert, så dette innlegget er kun basert på feltnotatene.

For de som vi ha litt mer detaljer om funnene - Vi fant altså veldig mye av den langpiggete kråkebollen (Echinus acutus), særlig i Moldefjorden og fjordområdene innenfor Nesjastranda. I mange områder fant vi stortare ned til 5 m, med mye «lurv» og kjerringhår lenger ned, før kråkebollene overtok med relativt stor tetthet på ca. 15 m. Det var veldig sjelden vi fant tareskog lenger ned enn 15 m, her var det stor sett kråkeboller. Vi så flere ganger kråkeboller sittende på tareplanten.

Vi så ikke dette i områder utenfor de indre fjordene - Når vi gikk til mer ytre kyst fant vi ingen av de langpiggete kråkebollene, selv om vi også da fant flere relativt beskyttede stasjoner. Så dette er altså noe vi fant i de indre fjordene. Heller ikke Storfjorden, som er et mer åpent system, hadde noe særlig av disse kråkebollene. Men vi fant noen, men da dypere enn i fjordene i Molde-området. Vi fant heller ikke noe av dette da vi dro lenger sør, ned mot Ulstein-området. Muligens ligger forskjellene i temperatur, men det vet vi ikke noe om ennå.

Vi lurer altså på om disse kråkebollene beiter ned tareskogen i indre fjordsystemer på Møre - Vi har ikke tatt mageprøver av kråkebollene, men det er likevel nærliggende å tenke seg at den langpiggete kråkebollen beiter ned tareskogen i indre fjordsystemer på Møre. Astrid Woll er veldig kjent i området og med denne problematikken, se artikkel her. Fiskere har også fått disse kråkebollene i garnet. Så selv om denne langpiggete kråkebollen kanskje stor sett foretrekker bunnleverende dyr, mener vi at det er sannsynlig at disse nå beiter ned tareskogen. Men det hadde vært interessant å se på mageprøver av disse kråkebollene og analysere dataene våre mot miljøvariabelen for å se et romlig mønster i deres utbredelse.

Har dette kommet i skyggen av den store nedbeitingen lenger nord? - Store mengder av den grønne kråkebollen (Strongylocentrotus droebachiensis) invaderte norskekysten for 40 år siden og beitet ned stortaren fra Trondheimsfjorden og nordover, se mer om dette her. Studier viser at kråkebollene trekker seg nordover og forsvinner fra deler av kysten. Men dette er den grønne kråkeboller og de mer ytre kystområdene. Så det vi lurer på er om dette vi ser nå, men den langpiggete kråkebollen i mer indre områder, har gått litt "under radaren" og at den dermed kan knaske stortare, sukkertare og andre arter i fred i de indre områdene.

På bildet ser du masterstudent Cecilie Smit (til venstre, med is på nesen), forskningsassistent og assisterende toktleder Lise Tveiten (i midten) og prosjektleder og toktleder Trine Bekkby (til høyre). Bildet er tatt på fergekaia i Molde, på vei til Ulsteinvik, vi feirer vellykket taretokt.

Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold - kyst er finansiert av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. NIVA utfører kartleggingen i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse. Havforskningsinstituttet har også kartlagt tareskog i dette området som en del av Nasjonalt program, men det er NIVA funn som danner grunnlaget for denne bloggen.

Les mer om tareskog:

Den hjemvendte tareskogen

Tareskogen - kysten undersjøiske regnskog

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Trine Bekkbys blogg

Siste blogger