Terje Wahls blogg

Kampen mot naturkreftene

23.9 2017 22:21

"Naturen er vår katedral" var det en eller annen som sa for noen år siden. Ja, vi blir lett natur-romantiske her i landet, kanskje i økende grad jo mer urbant vi bor. Det er fort gjort å glemme at menneskenes historie i stor grad har dreiet seg om å sloss mot naturkreftene (og – innimellom - mot andre mennesker).

De siste ukenes herjinger med orkanene "Harvey", "Irma" og "Maria", sterke solstormer og store jordskjelv i Mexico, har minnet oss om at denne kampen pågår fortsatt. Det er ingen selvfølge at man fortsatt har trygg avstand til vannet, tak over hodet, strøm, internett eller transport når værgudene slår seg vrange og bakken rister.  

Marias ferd gjennom Karibien, med vindstyrken fargekodet: De oransje områdene fikk "bare" storm, mens de mørkerøde områdene fikk orkan. (Bilde: NOAA NHC)

Jeg nevnte i forrige blogg at en ny orkan var i ferd med å spinne seg opp – og gjett om den gjorde! "Maria" utviklet seg fra en Kategori 1 orkan til Kategori 5 i løpet av bare 15 timer. Nok en gang traff modellprognosene veldig bra når det gjaldt orkanens bane, og det reddet nok menneskeliv både på Dominica, St.Croix og Puerto Rico. Men de materielle ødeleggelsene er enorme.

"Maria" treffer Puerto Rico. (Bilde: wunderground.com)

Strømforsyningen og det aller meste av kommunikasjon ut fra Puerto Rico brøt sammen. Heldigvis er god gammeldags radioamatør-teknologi meget robust (når det ikke er solstorm), og etter hvert fikk man livstegn også fra folkene ved Arecibo-observatoriet dypt inne i jungelen på øya. Selve observatoriet fikk betydelige materielle skader, men heldigvis gikk det bra med folkene der.

https://www.space.com/38242-arecibo-observatory-hurricane-maria-damage.html#?utm_source=syn&utm_medium=syn&utm_campaign=syn&cmpid=syn_spc_accuweather

Vær-radaren på Puerto Rico spilte en viktig rolle i varslingen det siste døgnet før orkanen traff land - men til slutt måtte teknologien gi tapt for naturkreftene. (Bilde: NOAA)

"Maria" herjet ganske stygt også på øya St.Croix. Og med stedsnavn der som "Christiansted" og "Frederiksted", så fikk vi en påminnelse om at det en gang i tiden var noe som het "Dansk Vestindia". Det var nok mye norske sjøfolk der på 1700-tallet, ja.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dansk_Vestindia

Orkanens øye passerte veldig nær de gamle dansk/norske havnene på St.Croix. (Bilde: wunderground.com)

Geofarene

Geohazards – eller geofarer på norsk – har vært et nøkkelord i min bransje det siste tiåret. Satellittenes mulighet til å forbedre vår forståelse, varsling og oppfølging av naturkatastrofer er noe av hovedbegrunnelsen for hvorfor nasjoner fortsetter å pøse penger inn i rombasert jordobservasjon.

Ute i verden er det naturlig nok tropiske orkaner, tørke, skogbrann, vulkaner og jordskjelv som står i fokus. Her hjemme er det gjort store framskritt de senere årene i bruken av satellittdata innen fjellskred, snøskred og nedsynking av bygninger i bystrøk. Og værvarsling, selvsagt. 

Når det gjelder det å forhåndsvarsle orkaner, har vi (vitenskapen) blitt veldig gode. Vår evne til å forstå jordskjelv, er i stadig forbedring, men vår evne til å varsle dem, er fortsatt fraværende. Når det gjelder vulkanutbrudd, så er vi et sted midt imellom. I skrivende stund ser jeg at folk evakueres ved foten av Mount Agung på Bali. Den vulkanen hadde forresten sist et stort utbrudd i 1963, og da ble verden litt kaldere. 

Romværet

På torsdagens møte i ESAs programstyre for romovervåkning presenterte ESA foreløpige resultater fra solstormene som kom tidligere denne måneden. Det kraftigste smellet var heldigvis ikke rettet direkte mot Jorda, men sneiet innom oss. Særlig en av episodene ga kraftig utslag her på Jorda, med strålingsnivåer der ute som ikke er bra for astronauter og satellitter, noe økt stråling der hvor flytrafikken går, og solid risting både i magnetfeltet og ionosfæren. De geomagnetiske utslagene passerte nivåer som påvirker både boreoperasjoner og seismikk-kampanjer offshore. Nøyaktigheten i satellittnavigasjon ble noe redusert i Skandinavia, og radio-amatører hadde sikkert noen interessante (eller frustrerende) timer. 

Astronautene på Romstasjonen ble varslet i tide, og oppholdt seg ikke utendørs da skuren med "harde" protoner kom fra sola. Heldigvis går fotoner raskere enn partikler med masse, så man har en time eller to fra man ser glimtet på sola, til man bør ha kommet i ly. I ettertid kan man tenke på hvor heldige NASA og Apollo-astronautene var da de unngikk kraftige solstormer under måneferdene. 

Sjøisen

Man er nå rimelig sikre på at årets septemberminimum er passert i Arktis, og rapportene har kommet om at det ble det syvende eller åttende laveste minimumet. I år var det god klaring både i Nordøstpassasjen og i Amundsens Nordvestpassasje, mens det var mye is i den brede nordlige ruten mellom de kanadiske øyene. Og årets minimum så omtrent slik ut: 

Sjøiskartet i Arktis 17. september i år. (Bilde: AMSR2/Polarview/Univ.Bremen)

Global oppvarming

Det har vært litt rabalder i kommentarfeltene etter at følgende artikkel kom i Nature Geoscience, med budskapet om at "limiting warming to 1.5 °C is not yet a geophysical impossibility":

https://www.nature.com/ngeo/journal/vaop/ncurrent/full/ngeo3031.html

Det koker egentlig ned til to ting: 

  • Hvor stor er klimafølsomheten?
  • Hva slags ny teknologi, og nye tiltak, vil man komme med for å redusere utslippene?

Mitt tips er fortsatt at vi ikke kommer til å klare 1,5 graders målet, men at vi fortsatt kan klare 2-gradersmålet. 

Enkelt og greit: Hvor mye mer karbon kan vi slippe ut dersom klimasystemet er lineært? (Fra Millar et al, Nature Geoscience 2017, Supplementary information)

 

Og ellers?

LSK er klar for cupfinalen! God helg. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Terje Wahls blogg

Siste blogger

En forskerblogg om insektenes fantastiske verden
Stipendiat ved Høgskolen i Østfold og Högskolan Vest i Trollhättan
Norsk institutt for kulturminneforskning
stipendiat i paleontologi ved Naturhistorisk museum.