Terje Wahls blogg

Hvorfor - og hvorfor ikke?

20.8 2017 16:09

Ved årets begynnelse hadde vi en tippekonkurranse om global temperatur, her på bloggen. I mitt tips la jeg til grunn en antakelse om at 2017 ville få nøytral ENSO, og jeg tippet så at global temperatur (ved overflaten) i år vil ende mellom femte- og syvendeplass på temperaturtoppen. For satellittmålt global temperatur i nedre troposfære tippet jeg at 2017 ville ende på syvende- eller åttendeplass. De som ønsker å gjenoppfriske egne og andres tips, finner linken her:

http://forskning.no/blogg/terje-wahls-blogg/tips-et-nesten-normalt-2017

Nå er syv måneder med statistikk unnagjort, og den foreløpige konklusjonen er at 2017 ligger an til å bli varmere enn jeg tippet. Så langt er 2017 faktisk oppe på en andreplass hos overflatemålingene og på fjerdeplass i satellittmålingene. Slik ser det f. eks. ut hos NOAA: 

2017 ligger på andreplass så langt - men det blir vel en tredjeplass? (Bilde: NOAA)

Det har vært mye passatvind de siste månedene, og ENSO-indeksen er nok på vei ned under null nå, etter såvidt å ha snust på +0,5 gjennom forsommeren. For 2017 sett under ett vil nok nøytral ENSO vise seg å være et godt tips, selv om profilen ble noe annerledes enn jeg hadde trodd.  

Når det gjelder sjøisens utstrekning globalt (Arktis + Antarktis), så har den ligget rekordlavt gjennom mesteparten av året. Både Arktis og Antarktis ligger i øyeblikket sånn rundt tredjeplass (nedenfra) og til sammen holder dette fortsatt til rekordlavt nivå globalt sett. 

Sjøisen i Arktis 19. august. Årets minimum er nok ikke langt unna nå. (Bilde: PolarView/Univ Bremen)

Å akselerere eller ikke å akselerere - det er spørsmålet

I kommentarene her på bloggen sist uke ble det nevnt at strålingspådrivet fra klimagassene har økt med ca 40 % siden 1990. En av debattantene reiste spørsmålet om hvorfor vi ikke ser en akselerasjon over perioden 1990 - 2016 når det gjelder viktige globale parametre som globalt havnivå og havets varmeinnhold. Begge disse kurvene ser nemlig ut til å utvikle seg som rette linjer i satellitt- og havbøye-alderen. Her er noen kommentarer fra min side:

Rent system-teoretisk så skal et flatt (konstant) pådriv føre til at kurvene etter hvert begynner å flate ut, fordi Naturen setter i gang med å gjenopprette likevekt. Rettlinjet stigning er derfor prinsipielt i samsvar med økende pådriv. 

Men så er altså spørsmålet om økningen i pådriv har vært så sterk, at man burde forventet en kruming oppover (akselerasjon). Da må man gå mer konkret inn på hvilken parameter man diskuterer. 

Varmemengden i havet er den enkleste å diskutere, men havet har vært vanskelig å måle. Vi har flere tiår med brukbare årlige verdier for de øvre 700 meterne, men når det gjelder varmen lenger ned, så er alt før ARGO-alderen nokså diffust. ARGO-systemet er designet slik at det skal gi en statistisk signifikant trend etter 15 år, og det er omtrent der vi er nå, siden ARGO-systemet ble rullet ut etter årtusenskiftet. Det er derfor "by design" litt for tidlig å snakke om akselerasjon i ARGO-dataene. 

https://www.ocean-sci.net/7/783/2011/os-7-783-2011.pdf

På den annen side - stigningen i havets varmemengde - som utgjør den største delen av klodens energiubalanse - sier noe om forholdet mellom transient klimarespons (TCR) og likevektsklimafølsomheten (ECS). Hav-varmetrenden fra ARGO gir et klart hint om at ECS er mindre enn 2 x TCR.      

Når det gjelder global havnivåstigning, så er det litt mer komplisert. Den termiske delen (varmen i havet) er bare en av faktorene her. Man må også se på smelting av isbreer/iskapper og flytting av ferskvann. De store iskappene kan oppføre seg meget ulineært, særlig Vest-Antarktis. 

De nyeste publikasjonene om altimetermåling av globalt havnivå antyder at det kan være en akselerasjon på gang, men det er for tidlig å fastslå dette med noen grad av statistisk signifikans. Hovedårsaken til akselerasjonen skal i så fall være at Grønland beviselig har mistet mer ismasse de siste 15 årene enn på 1990-tallet. Bidraget fra Antarktis til havnivået er fortsatt forsvinnende lite, i samsvar med modellene. Men den dagen Vest-Antarktis virkelig kommer i spill, så kan det gå fort. 

Altså: Så langt gir en rett linje en god beskrivelse både av globalt havnivå i satellittalderen. Jeg tror selv at en akselerasjon snart kommer til å vise seg i havnivåkurven fra satellittene. Og la oss ikke glemme at havnivåstigningen har vært raskere i satellittalderen enn den gjennomsnittlige stigningen på 1900-tallet.   

Og ellers?

De som eier jordobservasjonssatellitter, trenger hjelp fra bakkestasjoner for å "snakke med" satellittene sine, for tre hovedformål: 

  • Sjekke satellittens helsetilstand
  • Gi nye kommandoer om hva satellitten skal gjøre
  • Laste ned målingene som satellitten gjør

Verdens største bakkestasjon for satellitter i polar bane befinner seg på Platåberget overfor Longyearbyen på Svalbard. Slik så det ut da Sentinel-2 passerte der tidligere i år:  

Bakkestasjonen Svalsat, og flyplassen i Longyearbyen, sett fra en av Sentinel-2 satellittene. (Bilde: Copernicus Sentinel data 2017)

Det er mye fine farger på Svalbard på denne tiden av året. Det kan Sentinel-2 bevitne: 

Sommerstemning på Svalbard, sett fra Sentinel-2. (Bilde: Copernicus Sentinel data 2017)

Det var alt herfra i dag. Og hvis det var noen som tippet 2017 bedre enn meg, så er det lov å skryte i kommentarfeltet ...  

  

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Terje Wahls blogg

Siste blogger