Fortsatt varmt

Hei igjen. Vi starter med global temperatur for september. Ut fra hva jeg har registrert, så har både RSS (nedre troposfære) og ECMWF (reanalyse) meldt om en rekordvarm september, mens UAH (nedre troposfære) og den amerikanske reanalysen har årets september på delt førsteplass eller andreplass på sine statistikker. Den første av måleseriene ved overflaten, JMA, hadde årets september på andreplass, bak fjoråret:

Det er fortsatt varmt i verden, men september i fjor var varmere, i følge de japanske forskerne. (Bilde: JMA)
Det er fortsatt varmt i verden, men september i fjor var varmere, i følge de japanske forskerne. (Bilde: JMA)

Etter mange måneder med rekorder i de ulike måleseriene, begynner vi omsider å nærme oss mer normale verdier for global temperatur. ENSO ligger nede rundt grensen til en La Nina. Og de kommende månedene skal global temperatur konkurrere mot den lille El Ninjoen 2014/2015 og den store El Ninjoen 2015/2016.  

Vi ser at samtlige JMA-verdier de siste femten årene har dratt september-trenden oppover. Vi får se hvor mange år det går før vi får en septembertemperatur under den røde trendlinjen hos JMA. 

Global temperatur har ridd høyt de siste to årene, men ikke uventet høyt. Verdiene har havnet omtrent der man kan forvente når El Ninjoer legger seg oppå en antropogent drevet global oppvarming. Observasjonene av global temperatur de siste to årene synes å være i godt samsvar med en CO2-hypotese der transient klimarespons (TCR) ligger mellom 1,2 og 1,5 grader, og klimafølsomheten (ECS) på 2- eller nedre halvdel av 3-tallet.

Oppover i atmosfæren

Diskusjonen har fortsatt om global temperatur ved overflaten kontra troposfæren. Følgende figur kom på nettstedet WUWT for et par dager siden:

Globale temperaturtrender ved overflaten og i nedre troposfære. (Bilde: Bob Tisdale / WUWT)
Globale temperaturtrender ved overflaten og i nedre troposfære. (Bilde: Bob Tisdale / WUWT)

En ny artikkel som fortjener å bli nevnt i denne sammenheng, er "Comparing tropospheric warming in climate models and satellite data" (Journal of Climate). Forfattere er det reneste dreamteam, med kjentfolk fra MIT, RSS, Univ Washington og Lawrence Livermore Lab. I grunnen er det bare Christy & Spencer som mangler, og det er ikke så rart, siden det her dreier seg om nyeste versjon av RSS-algoritmen for satellittmålt temperatur i atmosfæren. Jeg har ikke fått kjøpt artikkelen enda, så jeg får nøye meg med å videreformidle det jeg mener er essensen i abstractet: 

  • Klimamodellene som ble kjørt for IPCC5, spår i gjennomsnitt en temperaturstigning i midtre troposfære som er 1,7 ganger raskere enn hva satellittmålingene viser (ikke 3 ganger, slik noen har påstått).
  • I Tropene er oppvarmingen i midtre/øvre troposfære større enn i nedre troposfære. Forholdet mellom temperaturøkningen i de to høydelagene der er i bra samsvar med klimamodellene. 

Man ser altså tegn til det berømte "fingeravtrykket" når man studerer høydelagene oppover i atmosfæren over ekvator, men den generelle oppvarmingen av troposfæren går ikke så raskt som klimamodellene spår. Både UAH og RSS er enige om det. Vi får komme tilbake til saken. 

Enda en avtale

Det vakte oppsikt i helgen at det plutselig er inngått en ny internasjonal klima-avtale: Nå er det bruken av hydrofluorkarboner (HFK) som skal begrenses. HFK kom inn som en erstatter for klorfluorkarboner (KFK) i mye slags utstyr, etter at frykten for KFK-ødeleggelse av ozonlaget førte til Montreal-protokollen (1987) om utfasing av KFK.  

Men alt har en bakside, og HFK er altså snill mot ozon, men meget potent som drivhusgass. I motsetning til CO2 legger HFK seg midt i det åpne spektrale vinduet der jordas overflate stråler infrarødt rett ut i verdensrommet. Så mens strålingspådrivet "bare" øker logaritmisk for CO2-utslipp, så øker det nesten lineært for HFK-utslipp.

Avtalen er mottatt med begeistring i klimakretser, og jeg har sett utsagn om at dette kan bidra med en reduksjon på ca 0,5 grader i dette århundret i forhold til "business as usual". Så - klarer vi togradersmålet?

Nesten ved Mars

ExoMars nærmer seg Mars, og tidligere i dag foregikk separasjonen av landeren Schiaparelli og orbiteren TGO. De nyeste meldingene fra ESA er: 

  • 18:43 CEST: Full telemetry link with ExoMars/TGO has been restored via ESA's 35m deep-space ground station at Malargüe, Argentina. 
  • 18:30 CEST: The Schiaparelli module was released from the Trace Gas Orbiter (TGO) at 14:42 GMT (16:42 CEST) as planned.

Så langt, så bra ... 

Og ellers?

Kjempestas at Bob Dylan får nobelprisen i litteratur. 

Det er fortsatt berettiget håp her om at LSK skal unngå nedrykk. 

Og vips, så var den helgen unnagjort ...