«In hálit! Jeg vil ikke!» Hvorfor er nektende setninger viktige når barn skal lære å snakke samisk?

20.12 2017 15:03

Skrevet av Ritva Nystad, ph.d.-stipendiat i samisk språkvitenskap, UiT Norges arktiske universitet

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Sannsynligheten for at du har støtt på følgende senario er stor for enhver som har egne barn, småsøsken, tantebarn, eller i det hele tatt er en del av samfunnet vårt. Mor eller far er på butikken, med handlekurven i den ene handa og den håpefulle på slep i den andre. Det er ikke langt igjen til hylla med pastasausen, men den lille har blitt sliten etter en lang dag, og protestene kommer. In hálit! Jeg vil ikke! Sett fra et rent språklig perspektiv trenger dette slettes ikke å være noe å fortvile over.

Enten du er norskspråklig, samiskspråklig eller snakker et hvilket som helst annet språk, så er sannsynligheten stor for at du har hørt denne eller en lignende setning komme ut av en barnemunn. Men hvorfor er disse setningene viktige når små barn skal lære å snakke et språk? Hvorfor er setningene viktige når barn skal lære å snakke nordsamisk? Det er blant annet slike setninger med nektelse jeg forsker på.

Barnas nøkkelrolle

Nøkkelen til språkets framtid ligger i den neste generasjonen språkbrukere.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

For at et språk skal fortsette å eksistere i framtiden, så er det helt vesentlig at det føres videre til neste generasjon. Her spiller barna våre en nøkkelrolle: de er den neste generasjonen språkbrukere (se f. eks UNESCO sine kriterier for språkvitalitet: Language Vitality og videreføring av språk Factor 1. Language Transmission). De mest grunnleggende delene av førstespråket (morsmålet) lærer barn i de tre første leveårene sine. Med tanke på dette er det bekymrende at det finnes lite forskning på hvordan barn med nordsamisk som førstespråk lærer å lage setninger.

Alle språk i verden har en eller annen måte å danne nektende uttrykk på (Miestamo 2005). Forskning på barnespråk viser at barn begynner å gi uttrykk for nektelse tidlig. I begynnelsen kan dette komme til uttrykk ved hjelp av kroppsspråk, for eksempel ved at barnet snur hodet en annen vei eller dytter vekk noe det blir tilbudt. Etterhvert begynner barnet også å bruke ord og setninger til dette. (Dimroth 2010, Guidetti 2005.) Det at barn begynner å gi uttrykk for nektelse allerede tidlig i språkinnlæringsprosessen samsvarer med at det å kunne gi uttrykk for nektelse har stor betydning for oss og kommunikasjonen mellom oss mennesker.

Setningsdannelse – ord som byggeklosser

I forskningsprosjektet mitt undersøker jeg hvordan nordsamiske barn i alderen 2-4 år (førskolealder) lærer å sette ord sammen til setninger. Å lære å lage setninger ved å sette ord etter hverandre kan sammenlignes med en lek med byggeklosser.

Ord som byggeklosser. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Byggeklossene arrangeres etter hverandre for å danne meningsfulle setninger, men byggeklossene i språket kan ikke settes etter hverandre i tilfeldig rekkefølge. Hvis man gjorde slik, ville ikke setningene gi noen mening. Alle språk har regler for hvordan ordene skal plasseres og det er blant annet disse reglene barn må lære. Måten å danne nektende setninger på er forskjellig i ulike språk (Dahl 1979).

I det norske språket har man det ubøyelige adverbet ikke. Vi kan sammenligne setningen Gutten sover med setningen Gutten sover ikke, der ikke bringer fram nektelsen. Norske barn må lære at verbet (sover) skal plasseres foran nektelsesordet (ikke) i hovedsetninger. Dette fungerer ikke på samme måte i nordsamisk. (Advarsel! Her følger nå et lynkurs i samisk grammatikk: nektende setninger. Dersom grammatikk ikke er favorittlesestoffet ditt, kan jeg si følgende: I motsetning til norsk kan man i nordsamisk ikke smette inn et nektelsesord for å trylle fram en nektende setning. I det nordsamiske språket er det slik at når man setter inn et nektelsesord er det mange detaljer som forandrer seg i setningen. Dette er noe nordsamiske barn må lære seg.)

Bárdni oađđá (Gutten sover) og Bárdni ii oađe (Gutten sover ikke). (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

I nordsamisk er nektelsesordet annerledes enn i norsk. Det er et verb som brukes til å uttrykke nektelse. Nektelsesverbet er i-. Formen på dette nektelsesverbet forandrer seg ved at verbet får en endelse som forteller hvem taleren refererer til: jeg, du, han/hun, vi, dere, de. Det blir forskjellige endinger for hver person. I nordsamisk høres nektelsen for jeg, du, han/hun slik ut: in, it, ii. I tillegg til formen på nektelsesverbet, er det også andre ting i setningen som må tilpasses nektelsen. I sammenligningen av de to setningene Bárdni oađđá (Gutten sover) og Bárdni ii oađe (Gutten sover ikke) er også verbet i den andre setningen annerledes enn i den første. Verbet har også fått en nektende form (oađe). Dette er bare ett lite eksempel på hvordan nordsamiske barn må lære å sette sammen byggeklosser til setninger.

Forskning på nordsamisk barnespråk

Språkundersøkelser kan utformes som lek. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Foreløpig peker forskningen min i retning av at nordsamiske barn starter med den enkleste formen av nektelsesverbet og bruker dette som utgangspunkt mens de lærer alle formene av nektelsesverbet. Denne utviklingen har jeg lyst til å undersøke nærmere. Fram til nå har jeg brukt det innsamlede barnespråksmateriealet til DASAGO som grunnlag for forskningen min (se DASAGO-prosjektet). Min plan videre er å undersøke språket hos nordsamiske barn grundigere. Til det trenger jeg mer språkmateriale: språkmateriale hos førskolebarn i 2-4 års alderen. For å få til det trenger jeg hjelp fra foreldre i familier som har nordsamisk som hjemmespråk og som har barn i samiske barnehager. Jeg har tenkt å gjennomføre setningsundersøkelser for å prøve å få barna til å produsere de setningene jeg er interessert i. Lignende forskningsundersøkelser i barnespråksforkning er tidligere blitt gjennomført ved å utforme undersøkelsene som lek, for eksempel et dukketeater eller liknende.

Barna er altså nøkkelen til språkets framtid, men det finnes fremdeles svært lite forskning om setningsdannelse i nordsamisk barnespråk. Når dette nå er avklart kan en spørre seg: Hva så? Hva kan dette brukes til?

Barna er nøkkelen til språkets framtid. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Hvis vi skal kunne hjelpe barn som av en eller grunn sliter med språkutvikling, er det viktig å samle kunnskap om hvordan nordsamiske barn lærer førstespråket sitt. Da kan man begynne å hjelpe barn på et tidlig tidspunkt. For å kunne hjelpe nordsamiske barn slik at de har et likegodt tilbud som norskspråklige barn, er vi først avhengige av å vite hvordan språkutviklingen til nordsamiske barn foregår. Ved å studere nektende setninger i nordsamisk barnespråk, kan vi få innblikk i en rekke grammatiske fenomen som kan fortelle oss noe om hvordan det nordsamiske språket fungerer. I et større perspektiv kan dette være med på å belyse hvordan språkinnlæringsprosessen foregår ikke bare hos nordsamiske barn men hos barn generelt. På denne måten kan forskningen min også være med på fremme forskningslitteraturen om barnespråk.

Neste gang du er på butikken og bevitner dette senarioet der svetteperlene har begynt å piple ut av mors eller fars panne, kan du smile for deg selv vel vitende om at her foregår det viktig språkinnlæring hos den neste generasjonen språkbrukere.

 

Referanser:

Dahl, Ö. 1979: Typology of sentence negation. Linguistics 17: 79–106.

DASAGO-prosjektet: Korpus av nordsamisk barnespråk. Webadresse: http://site.uit.no/dasago/korpus/

Dimroth, C. 2010: The Acquisition of Negation. Laurence R. Horn (ed.) The Expression of Negation. Berlin: De Gruyter Mouton. 39–71.

Guidetti, M. 2005: Yes or no? How young French children combine gestures and speech to agree and refuse. Journal of Child Language. Vol 32:4. 911–924.

Miestamo, M. 2005: Standard Negation. The Negation of Declarative Verbal Main Clauses in a Typological Perspective. Berlin, New York: Mouton de Gruyter.

UNESCO: A methodology of assessing language vitality and endangerment, Language Vitality and endangerment.Webadresse:   http://www.unesco.org/new/en/culture/themes/endangered-languages/languag...

UNESCO Ad hoc Expert Group: Language Vitality and Endangerment, Paris in March 2003. Webadresse: http://unesdoc.unesco.org/images/0018/001836/183699E.pdf

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

SESAM