Schimanski & Spring

Arktisk luft

11.6 2015 15:08

Noen ganger kan de mest uventede temaene være – på lang sikt – de mest produktive og banebrytende i forskningen. Derfor var det en glede å være med på diskusjoner om "Arctic Air" ved konferansen for kulturforskere holdt ved universitetet i Aberdeen i helgen.

Fransk postkort fra 1869 som viser hvordan S. A. Andrées luftballong tar av fra Svalbard.

Arktisk luft? Følelsen av å gå av flyet ved ankomst i Arktis og ånde inn den rene luften, som skaper en bestemt atmosfære og et mentalt bilde av det arktiske; historisk og forhistorisk luft fanget i Grønlandsisen; den forseglete polarluften William Parry tok med seg hjem til England allerede i 1823 for å få den undersøkt av vitenskapsmannen Michael Faraday, slik litteraturforsker Tim Fulford forklarte i sitt foredrag; den kalde arktiske luften som skaper kuldeperioder i Amerika, Europa og Asia.

Arktisk luft? Luften som muliggjorde seiling og senere flyreiser i Arktis, og som stilte nye utfordringer til skipsfolk og flypiloter; S. A. Andrée som forsøkte å nå Nordpolen i ballong, Roald Amundsen og Umberto Nobile som nådde Nordpolen i luftskip, de arktiske flypilotene som ble helter i Sovjetunionen; Andrées medreisende fotograf Nils Strindberg som var den første som fotograferte fra luften i Arktis, om enn ofte fra svært lav høyde, i følge fotograf og fotografihistoriker Tyrone Martinsson; de regelmessige flyfotograferingstoktene etter første verdenskrig og utover som gjorde slutt på polarekspedisjonenes heltealder, slik Christopher Ries tidligere har vist.

Speilbillede av solen den 16. februar 1894. Skisse av Fridtjof Nansen.

Arktisk luft? Vanskelig håndgripbare himmelfenomener, inkludert nordlyset, som skapte utfordringer for vitenskapen, mens forvirrende opplevelser som luftspeilinger, tåker, whiteouts og snøstormer skapte problemer for reisende; stille og kald luft som gjør det mulig å se ting og høre lyder på lang avstand; luftens interaksjon med kroppen for mennesker og dyr; myter og fortellinger om luften hos arktiske og subarktiske urfolk; luftfarten som knytter befolkninger i Arktis sammen, nå en del av kanadisk populærkultur gjennom tv-serier som Arctic Air; luftrom som deles gjennom konkurrerende nasjonalmakter i Arktis; luften som mål på miljøhistorisk forandring.

Når en tenker på disse eksemplene blir det klart at luften er like viktig for Arktis og hvordan vi mennesker opplever Arktis som hav, is og dyreverden. I sin innledning spurte sosialantropologen Tim Ingold hvorfor luften ofte utelates fra forskningen. Hans svar var at luft er vanskelig å oppleve som en del av den materielle verden med landskap, vesener og gjenstander som vi er omgitt med. Selv nyere teorier om menneskers forhold til naturen som legger vekt på relasjoner og nettverk har en tendens til å glemme luften.

Tilstede var også en pioner i "luftstudier", geografen Peter Adey, som snakket om en skrønehistorie som ofte dukker opp om kalde steder: at det er så kalt at ord fryses når folk snakker, og at disse kan tines opp lenge etterpå. For tidlige arktiske reisende skal det ha vært vanskelig å kommunisere med hverandre fordi de stadig hørte slike opptinte ord i luften rundt seg. Hva betyr slike fantastiske fortellinger for våre forestillinger om både vær og språk?

Polarhistorikeren Roald Berg "kjønnet" den arktiske luften, i det han ga forklaringer om hvordan nye mannsidealer forandret rollen som polarfarer. De gamle heltene ble etterhvert skjøvet til side og erstattet av luftfartens ingeniører. Geografen Derek McCormack fokuserte på Andrée-ekspedisjonen, og særlig ballongbyggingsanlegget ved Virgohavn på Svalbard, som et minnested og trakk koblinger til hvordan ballongers luftvolumer er blitt et yndet motiv hos samtidskunstnere.

Flere av innleggene viste til luften og luftfenomener som vanskelig håndgripbare elementer i vår kulturelle erfaring av Arktis. Den arktiske luften skaper uhyggelige sanseopplevelser, viste Fulford. Selv snakket vi om hvordan nordlyset ble behandlet som en mystisk "naturens skrift" i vitenskap og populærvitenskap på 1870-tallet (Ulrike) og den arktiske snøstormen som symbol på moderniseringens irrganger i engelsk barnelitteratur fra 1930-tallet (Johan).

Isskruinger under nordlys i januar 1873. Litografi etter tegning av Julius Payer.

Hvor kan dette lede i framtidig forskning? Vitenskapshistorikeren Michael Bravo la i sin oppsummering vekt på luftens omformende bevegelse. Luften motvirker vår hang til å fiksere ting, og han påpekte at diskusjonen ofte trakk linjene til luftens og luftfenomeners forhold til skriften (Sabine Frost har skrevet om dette i hennes bok om whiteouts i litteraturen). Luften er ikke nøytral, den tillegges forskjellige verdier med betydning for identiteten til urfolk, nasjonsbygging og endrende kjønnsroller. Luften er et aspekt ved sansenes og følelsenes historie.

Å finne nye veier i forskningen innebærer alltid risiko. Om luft blir et fruktbart tema for kulturforskingen, miljøhistorie og geopolitikk, gjenstår å se. Men deltakerne på konferansen om "Arctic Air" fikk unektelig inntrykk av at noe var på gang!

Videre lesning

Adey, Peter. Aerial Life: Spaces, Mobilities, Affects. Chichester: Wiley-Blackwell, 2010.

Frost, Sabine. Whiteout: Schneefälle und Weißeinbrüche in der Literatur ab 1800. Bielefeld: transcript, 2011.

Frost, Sabine. "White In. White Out. The Noticeability of Text: Conspicuous Text". Nordlit 23 (2011): 89-101. http://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/1180

Ries, Christopher. "Lauge Koch and the Mapping of North East Greenland: Tradition and Modernity in Danish Arctic Research, 1920-1940". Narrating the Arctic: A Cultural History of Nordic Scientific Practices. Red. Michael Bravo og Sverker Sörlin. Canton, MA: Science History Publications, 2002. 199-231.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Schimanski & Spring