Tollboden på 1700-tallet - porten til verden

Tollboden i Christiania (Oslo) ca 1790 i følge arkitekttegningene. (Modell: M. Jørgensen)
Tollboden i Christiania (Oslo) ca 1790 i følge arkitekttegningene. (Modell: M. Jørgensen)

Tollbodene i de norske byene på 1700-tallet kan kalles Norges porter til utlandet. Gjennom tollbodene passerte nemlig alle varer som ankom eller ble ført ut av byen sjøveien. Dette gjaldt varer som kom fra eller skulle til både utlandet, andre steder i Danmark/ Norge og andre deler av Norge.

I tollbodene ble det ført sirlige oversikter over alle varene som ankom eller ble ført ut, og også skipene som førte dem. Disse listene er bevart for de fleste norske byene gjennom mye av 1700-tallet og gir en særlig god innsikt i hvaslags varer som var tilgjengelig i norske byer på 1700-tallet, og hvordan dette endret seg (om du vil utforske disse listene, finner du dem her)

Tollbodene fanget likevel bare opp den lovlige innførselen og utførselen av varer som kom sjøveien til eller ble ført ut fra Christiania. Smugling var utbredt i denne perioden. Et dansk overslag fra 1770-årene indikerer mellom 5 og 10% underregistrering av handelen. I Norge, med mer uoversiktlig kyst, var det trolig mye mer. Varemengdene som er registrert i tollbøkene, må derfor bare forstås som indikasjoner på hva som minimum var tilgjengelig.

3D modell av tollboden (1790) laget med utgangspunkt i arkitekttegningene. Det er lagt inn infotagger som gir ytterligere informasjon og leder videre til kulturhistoriske databaser. (Modell: M. Jørgensen) 
3D modell av tollboden (1790) laget med utgangspunkt i arkitekttegningene. Det er lagt inn infotagger som gir ytterligere informasjon og leder videre til kulturhistoriske databaser. (Modell: M. Jørgensen) 

Oslos tollbod rundt 1798

I gjenskapningen av Oslos tollbod til prosjektet Oslo havn 1798 har vi vært heldig å finne mye godt arkiv- og bildemateriale. Tollboden som sto i 1798 var Christianias fjerde. Den tredje tollboden hadde brent ned i bryggebrannen i 1785 (3D animert rekonstruksjon). Den fjerde tollboden ble oppført i årene 1787-90 av murermester og arkitekt Hans Christian Lind d.e. Vi har funnet arkitekttegningen på Riksarkivet, og disse har gjort det mulig å gjenskape tollboden både utvendig og innvendig. Du kan selv gå på oppdagelsesferd i den 3D animerte rekonstruksjonen her. Bilder og andre kilder fra sent 1700 og tidlig 1800-tallet forteller likevel at arkitekttegningene ikke ble fulgt helt, eventuelt at det ble gjort endringer på bygget etterhvert. Disse kildene forteller likevel bare om fasaden, som du kan se her.

modellen der vi har brukt arkitekttegningene til også å gjenskape innsiden har vi testet ut å legge tags i 3d modellen som gir publikum ytterligere informasjon. Fra info-boksene lenker vi også videre til relevante kulturhistoriske databaser. Slik kan publikum utforske videre på egenhånd. Dette er en metode vi også skal bruke i de andre 3d modellene vi skal lage til prosjektet.

Tollboden og hverdagen

Plantegning av Christianias tollbod (ferdig 1790) av Hans Christian Lind (Eier: Riksarkivet)
Plantegning av Christianias tollbod (ferdig 1790) av Hans Christian Lind (Eier: Riksarkivet)

Arkitekttegningene av Christianias tollbod slik Hans Christian Lind d.e. tenkte seg den gir innblikk i arbeidshverdagen til de som både

arbeidet der, og besøkte bygget. I første etasje var det boder. Dette var pakkboder der varer som ventet på fortolling ble oppbevart. Der var også en veiebod. Veieren som arbeidet der hadde som oppgave å kontrollmåle- og veie varene. Vi må kunne tro det var praktiske årsaker til at bodene var plassert i første etasje; da slapp man å bære ting opp trappen til andre.

I andre etasje var kontorene til de ansatte. Navnene som er gitt til rommene viser at det arbeidet både ansatte i tollvesenet og i konsumpsjonsvesenet i bygget. Arbeidsfordelingen mellom disse var at tollerne tok seg av det som ble handlet sjøveien og som det ble betalt toll på (som oftest varer til eller fra utlandet eller Danmark-Norge), mens konsumpsjonsvesenet tok seg av varer som ble handlet landveien og skulle handles i byen.

For de som besøkte tollboden var det en ”Plads under Accaderne”, altså plass under søylegangene, der man kunne søke ly fra været, men også spasere eller diskutere handel i. I andre etasje, rett over denne plassen, var det rom for ”Sahle eller Børs”. Dette siste rommet indikerer at Tollboden dermed ikke bare har fungert som et sted man fortollet varene sine, men også et sted der det ble gjort andre slags handler.

 

Vil du lese mer?

Mer om Christiania tollsted.

Mer om tollboden i Oslo.

Ragnhild Hutchison: Bites, Nibbles, Sips and Puffs: new exotic goods in Norway in the 18th and the first half of the 19th century 1, SJH, 2011 

Knut Sprauten: Oslo bys historie: bind 2: Byen ved festningen: fra 1536 til 1814, Cappelen, Oslo, 1992

Hans-Jørgen Jørgensen: Det norske tollvesenets historie, Oslo: Tolldirektoratet, 1969.

 

____________________________________________________________________

Juni 2018 lanseres prosjektet Oslo havn 1798. Det er et interaksjonsprosjekt som gjenskaper havneområdet i Bjørvika digitalt, men også sanselig. Med utgangspunkt i de oransje konteinerne langs Havnepromenaden i Oslo og på nett vil du med smarttelefon el.l. få innblikk i hvordan området kunne ha blitt opplevd. Prosjektet bygger på nyere historieforskning og de siste årenes digitalisering av historiske kilder og museumssamlinger. Havnen og deler av byen skal gjenskapes med 3d-modellering og animasjon,  360-graders illustrasjoner, spillteknologi og teknologi utviklet for å gi lyd og luktsanselige opplevelser.