Salmakerhølet – ferskfiskens inngangsport

Screen shot fra pågående arbeid med 3d modell av Oslo havn i 1798- dette er mot Salmakerhølet (Design og foto: Mats Jørgensen)
Screen shot fra pågående arbeid med 3d modell av Oslo havn i 1798- dette er mot Salmakerhølet (Design og foto: Mats Jørgensen)

Havner får ofte mest oppmerksomhet for sin rolle som port for internasjonal og langveis handel. Det betyr likevel ikke at de ikke også har vært viktig for  lokal handel. På slutten av 1700-tallet i Oslo var det i Sadelmagerhullet, eller Salmakerhølet, som det senere er kjent som, at det meste av lokalhandelen som kom sjøveien foregikk.

Utsnitt av skisse av Hirsch sitt kart fra 1798. Fra: Kjelstrups Oslo havns historie (se litteraturliste)
Utsnitt av skisse av Hirsch sitt kart fra 1798. Fra: Kjelstrups Oslo havns historie (se litteraturliste)

Salmakerhølet er borte i dag, fylt igjen på midten av 1800-tallet. Det lå i bakenden av det som i dag er Børshaven. På 1790-tallet var Salmakerhølet derimot et livlig bryggeområde. På siden mot Bjørvika var det sjøboder og mot det som i dag er Børshaven var det fiskebrygge. På siden som i dag er kvadraturen var det bolighus og noen haver. 

Salmakerhølet var kalt opp etter Ole Christoffersen Sadelmager. I første del av 1700-tallet drev han et øltapperi for sjøfolk og bønder der. Den slags virksomhet fortsatte trolig omkring Salmakerhølet, men området ble etter hvert mer kjent for salg av ferskfisk.

Det var nemlig hit byens og Oslofjordens fiskere kom med fangsten sin. Salget foregikk trolig enten direkte fra fiskernes båter, eller fra salgsboder bygget av treverk. Utover 1800-tallet ble det etter hvert bygget et eget bygg, ett fisketorv.

Salmakerhølet på midten av 1800-tallet (Eier: Oslo museum)
Salmakerhølet på midten av 1800-tallet (Eier: Oslo museum)

Oslofjorden hadde et rikt fiske. Fogden i Aker rapporterte i 1846 at det ”langsmed hele Kysten drives et mer eller mindre heldig og fordeelagtigt smaafiske af Torsk, Flyndre, Aal, Hvittinger, Kolje, Sild med flere slags af de almindelige Fiskearter. Denne Fisk afsettes for en større Deel til Christiania, og indbringes i Almindelighed af Fiskerne selv i smaa Baade.”[1]

Det ble også solgt fisk på noen andre steder omkring i byen bl.a. Vaterland og Pipperviken. Handelen kunne gå livlig for seg. (Bildet er hentet fra Collet, Gamle Christiania-billeder)
Det ble også solgt fisk på noen andre steder omkring i byen bl.a. Vaterland og Pipperviken. Handelen kunne gå livlig for seg. (Bildet er hentet fra Collet, Gamle Christiania-billeder)

Fiskerne på slutten av 1700-tallet var stort sett fattigfolk. Noen var bosatt i Oslo, da oftest i ganske sjabre hus i forstedene. Andre holdt til på små plasser i indre Oslofjord, og dro til byen for å selge fangsten sin. Fiske var likevel ikke det eneste de drev med for å livnære seg. Fisket var tross alt en sesongaktivitet; fjorden var jo frosset på vinteren (noe isfiske har nok forekommet). Fiskerne tok i stille perioder annet arbeid eksempelvis som brannvakter, skreddere, eller som dagarbeidere. 

Oslo, eller Christiania som byen jo het da, var et naturlig salgssentrum for fisken. I 1769 hadde byen 7496 innbyggere. I 1801 var det 8931 innbyggere. Selv om mange i byen drev en viss grad av selvberging ved å ha dyr eller små hager der de dyrket litt mat, så var det likevel ikke nok. Den ferske fisken som ble solgt på fiskebrygga i Salmakerhølet var dermed etter alt å dømme en viktig del av hverdagsmaten for Oslofolk i årene rundt 1798.

Annen ferskmat som melk, smør og kjøtt kan også ha blitt solgt der, men trolig i større grad på torvet. Månedlige priser på slik mat finner man i priskurantene som nå er tigjengeliggjort i en egen database.

 

Kilder:

Ola Teige ”Byfiskere – Fiskerne i Christiania i tidig nytid”, Norsk sjøfartsmuseums årbok, 2009

Yngvar Kjelstrup, Oslo havns historie: for tidsrommet inntil 1954, Oslo; Oslo havnevesen 1962.

Alf Collet, Gamle Christiania-billeder, Christiania; Cappelen, 1909.

 

__________________________

Juni 2018 lanseres prosjektet Oslo havn 1798. Det er et interaksjonsprosjekt som gjenskaper havneområdet i Bjørvika digitalt, men også sanselig. Med utgangspunkt i de oransje konteinerne langs Havnepromenaden i Oslo og på nett vil du med smarttelefon el.l. få innblikk i hvordan området kunne ha blitt opplevd. Prosjektet bygger på nyere historieforskning og de siste årenes digitalisering av historiske kilder og museumssamlinger. Havnen og deler av byen skal gjenskapes med 3d-modellering og animasjon,  360-graders illustrasjoner, spillteknologi og teknologi utviklet for å gi lyd og luktsanselige opplevelser.

 

 

 

[1] Ola Teige ”Byfiskere – Fiskerne i Christiania i tidig nytid”, Norsk sjøfartsmuseums årbok, 2009