Krana i Oslo havn i 1798

Skipskrana i Oslo havn på fra 1706 og til 1877. (Modell laget av Mats Jørgensen)
Skipskrana i Oslo havn på fra 1706 og til 1877. (Modell laget av Mats Jørgensen)

Hvis du sto ved den gamle tollboden en sommer midt på 1700-tallet ville du kjent lukten av tjære. Her stod nemlig Christianias største skipskran fra 1706 til den på slutten av 1700-tallet. Den ble bygget av admiralitetsråd Gerhard Treschow (1659–1719) for å vedlikeholde hans egne skuter, etter hvert trolig også andres.

Stod man ved siden av krana må det ha luktet av tjæra som ble bredd på skipsbordene, av hampetauene som trolig ble brukt til å hale skipene opp av vannet, og kanskje sagspon fra verkstedet der nye skipsbord ble saget og høvlet til.

Her kan du se nærmere på 3d modellen av krana.

Skipskrana stod lenge på brygga ved siden av tollboden. Brygga het lenge Kranbryggen, men ble kalt Hjøringbrygga etter at branninspektør Ernst Hjøring kjøpte den.

Skipskrana raget over de fleste andre byggene i Christiania. Fra bildene ser vi at den må ha vært svært synlig for alle som beveget seg i havneområdet, og trolig også for folk inni byen. Huset som krana var festet i, vil ha fungert ikke bare som forankring, men også som verksted for de som arbeidet der.

Skipskrana sees til venstre i bildet av Oslo havn fra ca 1800. (Av J.W. Edy. Eier: Oslo museum)
Skipskrana sees til venstre i bildet av Oslo havn fra ca 1800. (Av J.W. Edy. Eier: Oslo museum)

Den var høy nok til at også de største skipene kunne løftes ut av vannet. Ved å bare heve skipene, i stedet for å dra dem opp på land eller inn i en tørrdokk slik man hadde gjort tidligere, var skipskrana er viktig nyvinning. Krana hadde også en benk for kjølhaling. I den ble skipene lagt på siden slik at de kunne stoffe og tette bordkledningen.

På utsnittet av J.W. Edys bilde ser det ut til at et skip er i ferd med å løftes. (Av J.W. Edy. Eier: Oslo museum)
På utsnittet av J.W. Edys bilde ser det ut til at et skip er i ferd med å løftes. (Av J.W. Edy. Eier: Oslo museum)

Lukten av bek, sammen med vått treverk vil ha preget det arbeidet.

For kranas eier, Treschow hadde krana trolig også økonomisk utbytte. Reparasjoner og vedlikehold på skipene hans tok plutselig kortere tid. Med skipene i god stand var det mulig å kanskje rekke flere turer på de vel syv til åtte månedene Christianiafjorden var isfri. Om vinteren når isen på fjorden stanset sjøveis handel var det rolig langt stillere ved skipskrana og havnen.

På slutten av 1700-tallet ble krana flyttet til en holme på andre siden i Bjørvika, omtrent der Nylands Mek. Verksted ble anlagt senere (og der Sukkerbiten er på sommeren).

Noe senere ble den kjøpt av Nils Christian Brinch, og den fikk da navnet Brinchs kran. I 1877 overtok Kristiania kommune eiendommen, og krana ble bygd fullstendig om i 1888.

 

 

_______________________________________

Juni 2018 lanseres prosjektet Oslo havn 1798. Det er et interaksjonsprosjekt som gjenskaper havneområdet i Bjørvika digitalt, men også sanselig. Med utgangspunkt i de oransje konteinerne langs Havnepromenaden i Oslo og på nett vil du med smarttelefon el.l. få innblikk i hvordan området kunne ha blitt opplevd. Prosjektet bygger på nyere historieforskning og de siste årenes digitalisering av historiske kilder og museumssamlinger. Havnen og deler av byen skal gjenskapes med 3d-modellering og animasjon,  360-graders illustrasjoner, spillteknologi og teknologi utviklet for å gi lyd og luktsanselige opplevelser.