Psykisk helse og rus

Hvorfor snakker politikerne minst om det som rammer flest?

23.8 2017 14:18

Dette innlegget ble først publisert i Dagbladet: https://www.dagbladet.no/kultur/hvorfor-snakker-politikerne-minst-om-det-som-rammer-flest/68594430

Av: Tommy Sjåfjell, vernepleier i A-larm og rådgiver Høgskolen i Sørøst-Norge

Nylig spurte en fagperson med lang fartstid i rusfeltet meg «kan ikke dere i A-larm jobbe for at vin i pappkartong forbys?». Hun fortalte videre at kartongvinen kan tippe vektskålen for noen brukere: Fra bruk til misbruk, fra hygge og kos til skade. Jeg måtte innrømme at å fronte slike saker er som å ro fra Bømlo til England i motvind med strikkepinner midtvinters: Et ganske håpløst prosjekt.

Holdningene til mange politikere er dessverre at tiltak for å gjøre snus og røykpakker ulekre, eller å fronte avkriminalisering, er viktigere enn å få ned totalkonsumet av alkohol. Nå er dette selvfølgelig viktige saker som jeg ikke er motstander av, men hvorfor snakker vi ikke om det som betyr mest, og vil gi den største effekten på folkehelsen?

På Fagrådets ruspolitiske konferanse 12. mai var det flere innlegg som tok for seg alkoholens konsekvenser. Kari Lossius fra Bergensklinikken hadde innlegg om alkohol og snakket om at alkoholen bidrar til en svimlende utgiftspost på mellom 18 og 19 milliarder kroner hvert år. Aino Lundberg fra A-senteret utfordret politikere og sa: «Vis meg det politiske partiet som i et valgår våger å si at nå er det nok alkohol, vi må dempe konsumet». Er det slik at politikerne lar være å diskutere alkohol fordi de risikerer å miste velgere? Eller handler dette rett og slett om at ikke problemet er viktig nok?

Folkehelseinstituttet sier det er grunn til å anslå at mellom 10 og 20 prosent av oss vil få problemer med alkoholmisbruk/alkoholavhengighet. Dette betyr at mellom 500000 og én million nordmenn vil få utfordringer med alkohol. Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk peker på at ulike studier sier at mellom 10 og 15 prosent av ansatte i arbeidslivet til enhver tid har et risikofylt alkoholforbruk. For mange av oss er arbeidsplassen og kollegaer en viktig del av vår hverdag og vårt sosiale liv. Er det problematisk at det sosiale limet i et arbeidsmiljø blir alkohol?

Mange alkoholikere kan kanskje føle på frykten for stigmatisering og sosial eksklusjon som følge av at han slutter å drikke. Jeg sier ofte:

«Når jeg drakk var jeg normal selv om jeg gjorde mye som kan defineres som unormalt. Når jeg sluttet å drikke ble jeg unormal, selv om atferden etter hvert ble ganske normal».

Når faren for et sosialt selvmord både i privatlivet og på arbeidsplassen er en konsekvens av en sykdom, vil de fleste gå lenge før hjelp oppsøkes. I en artikkel på forskning.no refereres Jørgen G. Bramness, professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo. Han oppgir at bare fem til ti prosent av de med alkoholproblem mottar hjelp for dette i helsevesenet.

Til sammenlikning mottar 40 prosent av de med depresjon behandling. Jeg tror at stigma rundt alkoholutfordringer fører til at folk ikke oppsøker hjelp tidsnok. Det er også nærliggende å tenke at den som er i faresonen ikke ønsker å innrømme et problem fordi alkoholen er en såpass naturlig del av både fritid og arbeidsliv at de sosiale konsekvensene blir så store.

Som ansatt i brukerorganisasjonen A-larm ville det overrasket meg stort om min arbeidsgiver la til rette for vinlotteri, lønningspils eller ansattsamlinger med alkohol. Imidlertid er dette en del av arbeidshverdagen min som deltidsansatt på en høyskole. Ofte dumper det inn fellesmail om lønningspils og vinlotteri slik som denne:

«Vi feirer at det er fredag med vinlotteri kl. 11.30 ved den grønne sofaen».

Siden høyskolen jeg er ansatt ved har fusjonert er det i tillegg gått inflasjon i ansattsamlinger med tilhørende gratis alkoholenheter til ansatte. Dessverre er det slik at når det er samlet 100 stykker fra høyskolen på en ansattsamling, vil mellom 10 og 15 av disse kunne ha en utfordring med alkohol. Faktum er jo at professorene og førsteamanuenser er like lite vaksinert mot alkoholproblemer som den øvrige befolkningen. Det er altså all grunn til å spørre hvilken betydning premissene for sosialt samvær i arbeidslivet kan ha for at så få mottar hjelp for sine alkoholutfordringer?

Ofte får jeg følelsen av at kollegaer er bekymret for meg som er blitt rusfri. Om jeg velger å ruse meg er det ikke fordi det dumpet ned et tilbud om vinlotteri i innboksen min, eller fordi det serveres alkohol i en middag jeg deltar på. Om jeg velger å ruse meg vil jeg kanskje bruke vinlotteri eller sosiale sammenhenger som en unnskyldning, men for meg var det nok andre krefter som dro i meg. Jeg tror imidlertid at for mange (95 prosent) som aldri oppsøker hjelp, er alkohol i arbeidslivet en belastning, for noen av disse blir den sosiale konsekvensen en barriere som gjør at de ikke oppsøker hjelp.

Mange vil nok tenke at jeg er fanatisk i forhold til alkohol, men jeg er ikke tilhenger av forbud eller skyhøye priser. Jeg er mest opptatt av at vi skal snakke sant om alkohol. Somatiske helseskader, vold, drap, selvmord og drukningsulykker er overrepresentert av personer med promille. Kostnadene er ofte enorme for enkeltmennesker, og familier. Vi må ta det inn at de økonomiske kostnadene er på svimlende 18–19 milliarder hvert år. Hvorfor er det et fokus på at vi skal røyke mindre, og hvordan snusboksen ser ut, mens ingen setter spørsmålstegn ved om en treliters kartong med vin er med å stimulere til økt forbruk?

Er det slik Aino Lundberg sier innledningsvis: At politiske partier ikke tør å si «nå er det nok alkohol, vi må dempe konsumet», fordi de er redde for å miste velgere?

Kilder:

Folkehelseinstituttet (2014). Folkehelserapporten 2014- Helsetilstanden i Norge. Rapport 2014;4. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt

Sitat, Aino Lundberg og Kari Lossius. http://www.rusfeltet.no/gjor-dere-til-modige-og-upopulaere-politikere/#....

Arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk (2016). Alkohol. http://akan.no/rus-og-avhengighet/alkohol/

Jakobsen, S. E. (12.09 2014). Piller kan slukke suget etter alkohol. Forskning.no. Hentet fra http://forskning.no/alkohol-og-narkotika/2014/09/piller-som-kan-slukke-a...

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Psykisk helse og rus

Siste blogger