Tidlig høst i Arktis og toktet har startet

6.9 2016 12:04

Skrevet av: Randi Ingvaldsen, havforsker og toktleder

Årets Polhavstokt gjennomføres med forskningsfartøyet “Helmer Hanssen”. Vi gikk fra kai i Longyearbyen den 2. september og dagen etter startet vi på vår første stasjon. En «stasjon» er et punkt i havet hvor vi tar ulike prøver.

Årets tokt er det tredje i rekken og tilsvarende tokt ble gjennomført også i 2014 og 2015. Toktenes formål er å kartlegge og forstå økosystemet i områdene nord for Svalbard. For å få god dekning av dette området, har toktene i 2014, 2015 og 2016 hatt litt forskjellig dekningsområde. Årets tokt skal gå tvers over Jermakplatået og inn i de dypere havområdene øst for dette (se kart).

I tillegg til kartlegging skal vi på dette toktet også undersøke matforholdene for grønlandssel og hvilken tilstand / kondisjon selene er i.


Kurslinjene forskningsfartøyet “Helmer Hanssen” skal følge i løpet av Polhavstoktet. De røde prikkene markerer såkalte stasjoner, steder hvor det skal tas ulike prøver. Noen av stasjonene er nye av året. Ved andre stasjoner ble det tatt prøver i løpet av de to foregående toktene i Polhavet.

Måler DNA i vannet

På toktet undersøker vi en rekke fysiske, kjemiske og biologiske forhold som temperatur, saltinnhold, havstrømmer, næringssalter, plante- og dyreplankton, fisk, bunndyr, sjøpattedyr og sjøfugl. I tillegg måler vi havets pH for å finne surhetsgraden i havet, og det tas prøver av arter som antas spesielt sårbar for havforsuring dersom slike dras opp av havet.

Nytt av året er at vi også skal forsøke å kartlegge hvilke fiskearter som er i området ved hjelp av å måle rester av DNA i vannet.


Havforskningsinstituttet gjennomfører i disse dager to store forskningstokt i nord, økosystemtoktet i Barentshavet og Polhavstoktet. Før helgen lå forskningsfartøyene “Johan Hjort” (innerst) og “Helmer Hanssen” (ytterst) ved kai Longyearbyen før toktstart. “Johan Hjort” deltar på økoystemtoktet, mens “Helmer Hanssen” gjennomfører Polhavstoktet. (Foto: Elvar H. Hallfredsson, Havforskningsinstitttet)

Varmere vann i dypet

Arktis er et område med store endringer. For å kunne undersøke endringer fra år til år blir noen faste stasjoner tatt hvert år, og ekstra grundig. En av disse stasjonene ligger i Atlanterhavsstrømmen på skråningen utenfor Isfjorden. Denne Atlanterhavsstrømmen er en viktig varmekilde for havet i dette området. Temperaturmålingene fra denne strømmen viser at vannet nede i dypet er mer enn 0,5oC varmere enn de to forrige årene. Det er altså ingen tegn til avkjøling i de dypere vannlagene.

Nær overflaten er havtemperaturene lavere, og over havoverflaten er det både kaldt og surt; stiv kuling og 4oC. Det er tidlig høst i Arktis og avkjølingen mot vinter er allerede begynt.

Nå er vi på veg nordover mot iskanten.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Polhavstoktet

Siste blogger