Om et monument og en minnetallerkenen

23.11 2017 13:32

Av Lena Aarekol, direktør Tromsø Museum - Universitetsmuseet

Under årets sommerferie i Steigen var jeg på den vanlige jaktrunden på Røde kors sin bruktbutikk. Og der midt mellom brukte klær, koppestell og nystekte vafler fant jeg minnetallerkenen – som Samvirkelaget i Vadsø ga ut sommeren 1977. Til den nette sum av 25 kr fikk jeg kjøpt skatten – en minnetallerken med Kvenmonumentet i Vadsø som motiv.                                                                                                                                                                                      

Årsaken til min uendelige begeistring var at jeg i mitt doktorarbeid noen år tidligere arbeidet med kvenmonumentets historie og betydning. I den forbindelse hadde jeg hadde lest om minnetallerkenen i avisa Finnmarken (21.6.1977) som var laget av Arvid Sveen og Porsgrunn Porselen, men aldri sett en. Selve ideen om å lage en minnetallerken av et monument må ha betydd at dette var en viktig begivenhet?

Minnetallerken med Kvenmonumentet. (Foto: Adnan Ičagić, Tromsø Museum – Universitetsmuseet.)

Kvenmonumentet

På en 8 meter høy sokkel foran Fylkeshuset sitter familien som hadde reist fra Finland. En ung kvinne ammer sin sønn sønnen med en bekymret mine, mens mannen som er fisker skuer utover havet. Ved hennes side sitter hennes far lent mot en spade og betrakter sitt barnebarn.

Ifølge kunstneren Ensio Säppanen representerer den gamle mannen finlenderen som kom til Finnmark med jordbrukskunnskaper. Blikket hans er rettet mot datteren og hennes sønn som representerer framtida i Norge.  Barnets far er en norsk fisker og ekteskapet symboliserer integreringen av innvandrerne og de nære båndene mellom Norge og Finland. For kunstneren skulle monumentet symbolisere kvenenes historie gjennom innvandring, næringstilpassing og framtid. Monumentet har et utrykk som representerer nød, slit og hardt arbeid og bidrar. Menneskene hadde av ulike årsaker som krigshandlinger, uår, befolkningsvekst og begrensede arbeidsmuligheter i Finland og Sverige vandret til Norge i hele perioden fra ca 1700 – 1900. De finskspråklige innvandrerne, og deres etterkommere, som etablerte seg i Nord-Norge i hele denne perioden blir i dag regnet som en nasjonal minoritet - kvener.

(Foto: Arvid Sveen.)

Fra lokal ide til nasjonal begivenhet

Ideen til monumentet kom fra journalistmiljøet i avisa Finnmarken og de samarbeidet med Norsk-finsk forening (NFF). Initiativtakerne valgte å lanserte ideen til monumentet under den årlige feiringen av Finlands selvstendighetsdag den 6. desember 1970 og koblet det til vårt nabolands historie. Imidlertid gikk pengeinnsamlingen til monumentet tregt og fylkesmannen i Finnmark Anders Aune ble koblet på saken i 1975. Dermed ble prosjektet løftet opp på et offentlig nivå og prosjektet fikk større legitimitet og ble fremhevet også som en Nordkalottsak. Til avdukingen 19. juni 1977 kom også de tre statsoverhodene Kong Olav, Kong Carl og president Uhro Kekkonen for å delta og monumentet fikk stor nasjonal oppmerksomhet. I en tid da fornorskingspolitikken overfor kvener var avsluttet og norske myndigheter i lang tid hadde ført en nærmest non-policy holdning overfor denne gruppa, var dette det nærmeste en kunne komme en offentlig anerkjennelse. I talene fra de tre statsoverhodene ble også det nære og gode forholdet mellom de tre nabolandene understreket og Kong Ola sa at monumentet var et symbol for «brorskap og samhørighet mellom våre tre land i nord».

(Foto: Arvid Sveen.)

Folkefest

Selve avdukingen ble en stor begivenhet også lokalt. Ifølge Norsk ukeblads journalist (nr 31-1977) var en folkefest der ingenting var spart på i forberedelsene: «Hus ble malt, gater vasket, flaggstenger reist, bilvrak kjørt bort, byens borgere åpnet gjestfritt sine hus for tilreisende, ja om det så var været så viste det seg fra sin beste side». En regnet med at nærere 4000 mennesker var tilstede og det ble i tillegg arrangert gammeldans, ungdomsfest, fotballkamp, flyoppvisning med fallskjermhopping og finske seilere demonstrerte seilsport.

(Foto: Arvid Sveen.)

Kvenmonumentets betydning

Tilbakeblikket på monumentets historie viser at det hadde betydning i sin samtid. Oppsettingen av monumentet ble viktig i den den offentlige anerkjennelsen av det den kvenske befolkningen i Nord-Norge og den 7 år lange prosessen fra ide til oppsatt monument ble viktig for synliggjøring. Kvenenes innsats for landsdelen som hardt arbeidende fiskere og bønder ble fremhevet i oppropene i forbindelse med innsamling av penger, i talene og i avisoppslag etter avdukingen. Selv om oppsettinga av monumentet ikke var et resultat av en etnopolitisk mobilisering fikk kvenene og deres etterkommere en offentlig og politisk stemme i denne prosessen. Monumentet ble viktig i etableringa av et kollektiv minne om de finskspråklige innvandrerne til Finnmark både lokalt og nasjonalt.

(Foto: Arvid Sveen.=

Jeg skal henge opp minnetallerkenen på kontoret mitt fordi 40 år etter at monumentet ble reist er dets plakettinskripsjon: «År 1977 ble dette monumentet reist i erkjennelse av den betydning den finsk innvandring har hatt for Finnmark fylkes utvikling og vekst» fortsatt en viktig påminner om at kvenene har vært og er en vesentlig del av Nord-Norges historie. Når Finland feirer sitt 100 års jubileum for sin selvstendighet 6. desember i år – er det en gylden mulighet til å hente frem vår felles historie preget av vandring og ulike etnisiteter. Mennesket har ikke bare røtter, vi har også føtter.

Se avdukingen live fra 19. juni 1977:

 

 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Museumsviten

Siste blogger

En forskerblogg om insektenes fantastiske verden
Stipendiat ved Høgskolen i Østfold og Högskolan Vest i Trollhättan
Norsk institutt for kulturminneforskning
stipendiat i paleontologi ved Naturhistorisk museum.