Lene Liebe Delsetts blogg

There and back again. Fra vann til land til vann

22.10 2015 10:27

Det er ikke så ofte noe jeg har sagt i et foredrag blir sitert på Twitter. Faktisk har det bare skjedd en gang: 

Skryt er stas.

Sitatet er fra Forsker Grand Prix Oslo, der jeg kom på andre plass. Jeg har aldri konkurrert i noe i hele mitt liv, så det er jeg stolt av. Men det er altså Twitter jeg skal følge opp her.

Vi kommer alle fra havet. For 375 millioner år siden krabbet en fisk opp på land og ble det første landdyret (med unntak av insektene). Hva måtte til for at dette skulle være mulig? En del drøye tilpasninger. Jeg er spesielt opptatt av bein, hofter og bevegelse, men det å bytte omgivelser påvirker alt. Unger skal unnfanges og fødes, man må skaffe seg mat og oksygen, og alle sanser virker på en annen måte.

Til å begynne med var landdyra ikke fullstendig landlevende, men amfibier. Den store nyvinningen for å bli helt uavhengig av vann var et såkalt amniot egg. Et slikt egg kan legges på land uten å tørke ut (sammenlikne med froskeegg) og samtidig få tilført oksygen og ta seg av avfallsstoffer. Slik kunne landdyra flytte inn i tørrere områder, og det var åpenbart en suksess. I dag kjenner vi 26 000 arter av reptiler, fugler og pattedyr.

Fra fisk til landdyr til vanndyr, eksemplifisert ved fiskeøglas historie.

Det er drøyt å gå fra vann til land, men det stopper ikke der. Fiskeøglene er bare en av flere titalls dyregrupper som har gått tilbake til vannet etter å ha vært en stund på landjorda. Hvaler, pingviner, seler og skilpadder er nålevende eksempler.

Vanndyr med forfedre på land finnes blant reptiler, pattedyr og fugler. Skilpadde, spekkhogger, sel, pingvin. Se bort fra fisken.
Blant utdødde dyr kjenner dere fiskeøgler og svaneøgler fra Svalbard samt mosasaurer fra Jurassic World, og i tillegg anbefaler jeg å sjekke ut placodonter og nothosaurer. På dinosaurenes tid var reptilene i flertall blant de marine dyra med forfedre på land, mens det i dag er pattedyrene som er viktigst.

For en gjeng! Utdødde marine reptiler som hadde forfedre på land.

Man må ta utgangspunkt i det man har. Dyrene som gikk tilbake til havet hadde en rekke tilpasninger til livet på land i bagasjen. De hadde lunger, og må opp i lufta for å puste. De hadde fire bein, og har funnet ulike løsninger for å svømme. Reptiler legger i utgangspunktet egg, men flere av de marine artene har utviklet løsninger for å føde levende unger under vann, mens andre legger egg på stranda.

Hvordan vet man hvor godt tilpasset utdødde dyr var til et liv i «the big blue»? Fiskeøglene krabbet ned i havet for ca 250 millioner år siden, og en av dem var kanskje fjorårets funn Cartorhynchus. Hva ved fiskeøglene gjør oss sikre på at de var havdyr? Først og fremst kroppsfasong og tilpasning til bevegelse. De fire beina har blitt til luffer.

Hos landdyr ser en arm eller bein sånn ut:

  • Lang overarm/lår + lang underarm/legg + kortere hånd eller fot.

Hos fiskeøglene:

  • Overarm/ lår + masse små runde eller femkantede bein.

Evolusjon av fiskeøglenes lemmer. Til venstre et klassisk bein til å gå på land eller padle i vannet med, til høyre en luffe fra en fiskeøgle.

Slike lemmer er overhode ikke egnet til å gå på landjorda med, men var i stedet dekket av hud og sener til en luffe som ble brukt til å styre i vannet. Halen er bevart hos noen fossiler, slik som i Holzmaden og likner til forveksling halefasongen hos dagens raskest fisker. Den var åpenbart motoren.

I tillegg til selve skjelettet ser man på hvor det er funnet. Fiskeøglefossiler blir alltid funnet i stein som er avsatt på havbunnen, sammen med fossiler av andre dyr vi vet at lever i havet. Alt dette tyder på at disse dyra aldri var på land.

Om fire uker skal jeg faktisk ha eksamen i dette. Kryss fingrene for at havdyra viser seg fra sin beste side!

 

Lene

 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Lene Liebe Delsetts blogg

Siste blogger