Ny kunnskap om jurahavet

Godt nyttår! Som forventet var det med litt blandede følelser at jeg sto på kontoret igjen første dag etter ferien. Nå er det akkurat et halvt år til jeg skal levere doktorgraden! Det er gøy fordi jeg liker å gjøre ferdig store prosjekter, skummelt fordi jeg ikke vet om jeg klarer det i tide, og trist fordi jeg liker det så godt at jeg egentlig ikke vil at det skal ta slutt.

Folk har gjort dette før, og på forskningsprosjektet vårt ble faktisk den fjerde doktorgraden avlagt rett etter nyttår da min romkamerat Maayke Koevoets ble doktor. Det fortjente en fest, noe hun fikk, og nå er det på tide med hederlig omtale på bloggen. (Les om Krzysztof og Aubrey sine doktorgrader her.)

Funnene til Maayke om Slottsmøya-leddet formidlet som langpannekake. Kolonnene representerer (fra venstre): alder (sein jura-tidlig kritt), muslinger, ammonitter, blekksprutkroker, fisk, marine reptiler, C-isotop og TOC (totalt organisk innhold). Foto (og bakst): LLD
Funnene til Maayke om Slottsmøya-leddet formidlet som langpannekake. Kolonnene representerer (fra venstre): alder (sein jura-tidlig kritt), muslinger, ammonitter, blekksprutkroker, fisk, marine reptiler, C-isotop og TOC (totalt organisk innhold). Foto (og bakst): LLD

Doktorgraden til Maayke handler om Agardhfjellet-formasjonen. Formasjon er en av inndelingene i det hierarkiske systemet over avsetningsbergarter, og deles videre inn i ledd (member på engelsk). Agardhfjellet-formasjonen er spennende ikke bare fordi den har marine reptiler, men fordi den er kjent fra mange land og kan forteller om livet i sen jura-tid. I tillegg er det blant annet i denne formasjonen at vi finner olje, og som den ene opponenten sa på disputaen: «Det har negative sider i form av menneskeskapte klimaendringer. Men disse formasjonene kan også være en del av løsningen på problemet fordi de kanskje kan lagre CO2.» Jeg håper at den nye kunnskapen fra Maaykes doktorgrad blir brukt til å løse problemer, ikke skape flere.

Dr. Koevoets i felt på Svalbard Foto MJ Koevoets
Dr. Koevoets i felt på Svalbard Foto MJ Koevoets

Fra før kjenner bloggleserne det øverste leddet i formasjonen, Slottsmøya, og det er kunnskap fra Maaykes arbeid vi brukte i artikkelen i forfjor og mitt foredrag i London nå i desember. Hun har undersøkt sedimentene, og ved hjelp av det beskrevet om havet ble grunnere eller dypere (dette gikk fram og tilbake mange ganger). Gjennom undersøkelser av kjemi og sammensetning av sedimentene kan vi forstå oksygennivå og mengden organisk innhold. Og sist men ikke minst har Maayke undersøkt hundrevis av ammonitter, muslinger, brachiopoder, snegler og blekksprutkroker for å forstå miljøet under vann. Et interessant funn var fisk. Tidligere har vi vært overrasket over hvor lite fiskefossiler det er i nærheten av de marine reptilene, men Maayke har funnet noen og sammenliknet med den første beskrivelsen av slik fisk fra Svalbard, som er nesten 150 år gammel.

Muslinger og ammonitter Foto: MJ Koevoets
Muslinger og ammonitter Foto: MJ Koevoets

Hun har hatt to hovedkilder til informasjon: Fossiler og sedimenter som er samlet i felt, blant annet i området rundt øgle-utgravingene, og borkjerner fra et område like i nærheten. Et mål vært å forstå hvordan Agardhfjellet-formasjonen forholder seg til andre formasjoner. Dette kalles korrelering og betyr rett og slett å finne ut hvilke lag i fjellet som er dannet samtidig som lag andre steder. For å gjøre dette har Maayke og hennes kolleger testet ulike metoder. Ammonittfossiler blir ofte brukt, men viste seg å funke bare sånn passe her fordi det ikke var så mange av dem. I stedet var det en karbonisotop (eller mer korrekt, forholdet mellom C12 og C13) som fungerte best. Ved å ta prøver fra borkjernen har de laget en kurve over mengden isotoper over tid. Denne kurven kan sammenlignes med kurver fra andre steder, og hvis de viser samme mønster kan vi regne med at sedimentene er avsatt samtidig.

Totalt sett har Maayke samlet inn utrolig mye data om lagene på Svalbard, og blant annet vist at Agardhfjellet-formasjonen er mer variert og dermed mer spennende enn vi har trodd tidligere. Neste kandidat ut: Det er meg.

Alt godt, Lene

(Forsidefoto: Bildet fra Svalbard tatt av Maayke Koevoets)