Lene Liebe Delsetts blogg

Hva fant vi ut i 2016?

23.3 2017 11:45

Er det vår? Jeg er ikke helt sikker, men det på tide å oppdatere dere om forskerlivet. Nå har jeg kommet noenlunde inn i ting igjen etter permisjonen, og lært meg hvordan man bruker både printer og kodelås på det nye kontoret. Som dere kanskje husker skal ærverdige Brøggers hus (Geologisk museum) på Tøyen, der jeg pleide å ha kontor, pusses opp, så vi har flyttet til Økern. Nærmere bestemt de gamle lokalene til Standard Telefon- og Kabelfabrikk, noe jeg er veldig begeistret for, siden dette var arbeidsstedet til farfar i nesten hele hans yrkesliv.

Janne, May-Liss, Jørn og Bjørn med sitt favoritt-puslespill. Foto: LLD

Jeg jobber i vei på artikkelen om bakhoder hos fiskeøgler, spesielt Gamla og Nillefanten, og merker at jeg har fått trening i å beskrive fossile skjeletter etter arbeidet med forrige artikkel. Det går så mye fortere! Dessverre er dette den hodeskallen vi ødela i felt, og den er i tusen biter. Derfor bakte jeg kake og kokte kaffe og inviterte mine gode kolleger til pusle-workshop for et par uker siden. Målet var å se om vi kunne sette sammen biter til litt flere hele knokler. Helt spesifikt var jeg ute etter å gjøre knokkelen basioccipital komplett. Den forbinder hodeskallen og ryggraden, og er viktig for å artsbestemme fiskeøgler. Hos oss manglet den en bit. Og tror dere ikke at vi fant den! I tillegg puslet vi sammen en del andre biter, slik at jeg nå har mer å skrive om.

Det er mye lesing i en doktorgrad, og noen utsikter over artikkelkanten er finere enn andre. Foto: LLD

I tillegg til Nillefanten, er planen i dag å oppsummere fiskeøgleforskningsfronten 2016, slik jeg pleier å gjøre (2014 og 2015 her). Denne gangen blir det uten en topp 5 favorittopplevelser, siden jeg stort sett var gravid og skrev om Mikkel i fjor (helt topp altså, men jeg har fortalt nok om det) Her er min liste over de viktigste forskningsnyhetene:

  • Hvorfor døde fiskeøglene ut? Og hvor mangfoldig var egentlig gruppen i kritt? En ny artikkel (Fischer et al. 2016) mener å vise at det var mange fiskeøgler nesten til siste slutt, og at utdøingen skjedde i to etapper, i stor grad knyttet til global oppvarming. Interessant nok mener forskerne bak en annen artikkel (Tennant et al. 2016) at de førstnevnte ikke brukte gode nok statistiske analyser, og at fiskeøglene i kritt ikke var så mange allikevel.
  • Ny fiskeøgleart fra Italia! Gengasaurus nicosiai fra sein jura i fjellkjeden Appenninene ble beskrevet i fjor (Paparella et al. 2016), og er interessant fordi den er omtrent like gammel som våre øgler fra Svalbard og har en hodeskalle.
  • Flere tipptippoldemødre? Etter funnet av Cartorhynchus går debatten om den virkelig er en missing link mellom landlevende og vannlevende tidlige fiskeøgler. Et nytt dyr med ganske kort snute og ganske lang hale har fått navnet Sclerocormus parviceps og kan være en søstergruppe til Cartorhynchus (Jiang et al. 2016).
Sclerocormus parviceps. Søt type. Rekonstruksjon: Nobo Tomura
  • Spennende nytt fra Polen. Der har det nemlig blitt funnet et økosystem som er på alder med Slottsmøya, som inneholder masse forskjellige virvelløse dyr, blant annet hesteskokrabber, insekter og skilpadder. Fiskeøgler er det også, og forskerne tror at en av fiskeøglene er en Cryopterygius, slik som vår Gamla (Blazejowski et al. 2016).
  • Er det noe juks her? En viktig aktivitet for sånne som meg er å besøke andre museer og studere deres fiskeøgler for sammenlikning med våre egne. Da er det avgjørende å vite at fossilene ikke har blitt endret på, noe som er relativt vanlig særlig der de er samlet for lenge siden. To forskere (Massare & Lomax 2016) har gjort den beundringsverdige jobben å lage en oversikt over tukling med eksemplarer av slekten Ichthyosaurus ved britiske museer. 

Som dere skjønner går det riktig fint med fiskeøgleforskningen om dagen, og allerede har det blitt publisert mye spennende i 2017. Følg med!

 

Lene

 

Referanser:

Blazejowski, B., et al. (2016). "New finds of well-preserved Tithonian (Late Jurassic) fossils from Owadów-Brzezinki Quarry, Central Poland: a review and perspectives." Volumina Jurassica 14: 123-132.

Fischer, V., et al. (2013). "A basal thunnosaurian from Iraq reveals disparate phylogenetic origins for Cretaceous ichthyosaurs." Biology Letters 9(4).

Jiang, D.-Y., et al. (2016). "A large aberrant stem ichthyosauriform indicating early rise and demise of ichthyosauromorphs in the wake of the end-Permian extinction." Scientific Reports 6: 26232.

Massare, J. and D. R. Lomax (2016). "Composite skeletons of Ichthyosaurus in historic collections." Paludicola 10(4): 207-240.

Paparella, I., et al. (2016). "The first ophthalmosaurid ichthyosaur from the Upper Jurassic of the Umbrian–Marchean Apennines (Marche, Central Italy)." Geological Magazine: 1-22.

Tennant, J. P., et al. (2016). "Sea level regulated tetrapod diversity dynamics through the Jurassic/Cretaceous interval." Nature Communications 7: 12737.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Lene Liebe Delsetts blogg

Siste blogger