Historier om kvinnehelse

16.11 2017 15:31

«Det var en gang en kvinne som skulle føde. Hun het Maria. Den gjerrige sykehusdirektøren ville at…»

Av: Kathrine Frey Frøslie, statistiker og forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse.

– Dere har ti minutter på å skrive et eventyr om kvinnehelse. Fra….. NÅH!!

Det var beskjeden en gjeng med forskere ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse fikk da vi var på seminar i Son tidligere i høst. Kvinnehelseforskerne kastet seg over notatblokkene og skrev så blekket sprutet, og i et av eventyrene var det altså Maria og sykehusdirektøren som drev handlingen i historien fremover.


Maleri av Paton. (Foto: Wikipedia)

Årets seminar handlet om forskningsformidling. Det er ikke så lett som man skulle tro: Selv om kollegene mine og jeg gløder for det vi forsker på og kan kjempemye om det, har vi lett for å feilvurdere publikum. Jeg tror for eksempel ofte at den jeg snakker til er akkurat like interessert i blodsukkerregulering, gravide kvinner, strikking og statistikk som meg. Men det er de visst ikke, har jeg blitt fortalt. (Rart.) (Cada loco con su tema: Hver tulling sitt tema, sier min helikopterkjørende bror i Spania.)

Når vi først har skjønt det, kan vi øve på å bli flinkere til å vekke interessen hos den vi kommuniserer med. Og kanskje til og med utnytte den, slik at de som hører på blir nysgjerrige på det temaet vi egentlig vil snakke om. Vi kan rett og slett øve oss på å fortelle den gode historien.

Eldrid Borgan er forskningsformidler og loset oss gjennom et to-dagers opplegg med historiefortelling. Det var sykehus-stol-leken hvor alle måtte være med å improvisere frem og fortelle en felles historie, det var eventyrdikting og tankekart.


Intens eventyrdikting med Eldrid veiledende i høyre hjørne. (Foto: Pernille Frese)

Midt i eventyrene ledet jeg en bolk om visuell formidling. Både i jobben og på bloggen min Statistrikk kommuniserer jeg mest med folk som har en annen bakgrunn enn meg, og jeg bruker derfor mye tid på å finne relevante bilder og lage gode illustrasjoner til det jeg skriver om. Gode visualiseringer vekker ikke bare nysgjerrighet. I vitenskapelige diskusjoner kan de også være avgjørende for at kollegene mine skal forstå de statistiske modellene og innvendingene mine.

Jeg åpnet økten min med å fortelle et eventyr som jeg skrev til Statistrikk for et år siden. Det handler om de runde og deilige sydensteinene.

Forhistorien til de fotogene steinene finner du her, og selve eventyret leser du her.

Til denne økten hadde jeg dessuten forbedret en skikkelig dårlig figur og laget en ganske mye bedre figur, men som fortsatt hadde flere grunnleggende feil. Så skulle gjengen bruke tipsene i artikkelen Ten simple rules for better figures i PLOS Computational Biology til å identifisere hva som fortsatt var feil. Du kan gjerne sjekke ut de ti tipsene og prøve selv. Her er den ganske gode figuren:



Kollegene flettet inn visualiseringer med ny giv da de skulle formidle sine egne eventyrlige forskningshistorier:


Cassie fortalte brystkreftforskningshistorien sin med den splitter nye visualiseringen på dette lysbildet. Vi var begeistret. (Foto: Privat)


Ritsa fortalte om den internettbaserte prevensjonstjenesten nurx, og deres kampanje «Tiny hands», inspirert av Trump-administrasjonens motstand mot birth control. (Foto: Privat)


Siri: «Hvorfor gjør vi ikke mer», om kvinnehelse utenfor landets grenser. (Foto: Privat)

En av de siste postene på programmet var en kombinert stafett og selskapslek med to lag. På tavla hang det bilder av alle deltakerne (og D. Trump). Og på hver side av rommet var det like lapper med sitater som vi (eller D. Trump) har skrevet eller sagt. Oppgaven var å plassere sitatene ved riktig bilde på tavla.


Løsrevne sitater til tross – få ord kan være nok til å fortelle en god historie. (Foto: Privat)

Til tross for mye tøys og leking, var gjengen ganske slitne da de to dagene var over. Det tar på å tenke utenfor boksen.

Et av målene med seminaret var å produsere flere lesverdige blogginnlegg til Kvinnehelsebloggen her på forskning.no. Og det har det blitt! Du leser for eksempel et av dem nå. Kanskje vil du kunne lese eventyret om Maria her etter hvert også. Inntil videre kan du kose deg med de historiene som allerede ligger her.

Den perfekte avslutningen for oss kvinnehelseforskere var en guidet musikalsk tur gjennom historien til kvinnelige komponister. Musikkforsker og sanger Astrid Kvalbein ga oss vakre historiske fakta sammen med pianist Kristin Brynjulvsrud.

Liebst du um Schönheit
Dikt av Friedrich Rückert, musikk av Clara Schuman.

Liebst du um Schönheit,
O nicht mich liebe!
Liebe die Sonne,
Sie trägt ein gold’nes Haar!

Liebst du um Jugend,
O nicht mich liebe!
Liebe den Frühling,
Der jung ist jedes Jahr!

Liebst du um Schätze,
O nicht mich liebe.
Liebe die Meerfrau,
Die hat viel Perlen klar.

Liebst du um Liebe,
O ja, mich liebe!
Liebe mich immer,
Dich lieb’ ich immerdar.

Kathrine har også publisert dette innlegget på bloggen sin Statistrikk – en populærvitenskapelig strikkeblogg.


Kathrine Frey Frøslie. (Foto: Lene M. Linnerud)

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Kvinnehelsebloggen