Halvveis til Påskeøya

Om noen timer - fredag kveld her hos oss - er vi halvveis på ferden mot Påskeøya. Dette skal vi feire hele helgen: ikveld med pannekaker og muligens en flaske rødvin (første og siste i så tilfelle), imorgen med oppfylling av av matkassene (og det er godt for nå er de nokså skrinne...) og sermoniell vask og stell ombord, inkludert utsetting av de siste overflatedrifterne vi har igjen her på Rahiti.

Det blir helt sikkert en festmiddag da, kjenner vi Signe (stuert, proviantansvarlig, proff-seiler og muntrasjonsråd) rett. Og søndag, ja da MÅ vi jo få fisk. Tupac svømmer i fisk, her har vi fremdeles bare fått en (vi har fått mange til ripen, men vi mangler det siste lille knepet for å få dem ombord).

Det er kanskje ikke land i sikte, men å være halvveis til Påskeøya er verdt en feiring ombord Kon-Tiki 2. (Foto: Håkon Wium Lie, Kon-Tiki 2)
Det er kanskje ikke land i sikte, men å være halvveis til Påskeøya er verdt en feiring ombord Kon-Tiki 2. (Foto: Håkon Wium Lie, Kon-Tiki 2)

Seilasen er tøff, tøffere enn de fleste ville trodd, og de som merker det mest, i tillegg til flåten selv, er de oseanografiske instrumentene som er montert under flåten.

Fremdeles tikker det meste inn, men jeg kan se at slitasjen og de evige bølgeslagene er i aller meste laget.

Instrumentene får juling av Stillehavets bølger.  (Foto: Håkon Wium Lie, Kon-Tiki 2)
Instrumentene får juling av Stillehavets bølger. (Foto: Håkon Wium Lie, Kon-Tiki 2)

CO2- målingene - med to forskjellige instrumenter - er de eneste som foreløpig har sagt takk for seg, så der har vi kun backup'en til backup'en igjen: nemlig manuelle vannprøver. Disse blandes meg HgCl2 for å bevares for hjemtransport. Både Kari (kapteinen) og Boris (doktoren) ser nokså skeptisk på meg når jeg tar fra kvikksølvet. Men vi er egentlig skjønt enige: alt for forskningen!