Klas Pettersens blogg

Har menneskeheten blitt fredeligere?

7.7 2015 09:07



Steven Pinker.

I 2012 skrev Steven Pinker bestselgeren ”The Better Angels of Our Nature: Why Violence Has Declined”. I boken diskuterer han hva som har ført til at jordens befolkning blir stadig fredeligere. Nassim Taleb mener boken er basert på et feilaktig premiss, og i artikkelen “On the tail risk of violent conflict and its underestimation” viser Cirillo og Taleb at jordens befolkning snarere blir mer voldelig.

Den akademiske debatten som nå pågår kan potensielt få store politiske konsekvenser. Skal vi ruste opp? Skal vi stole på menneskets evne til å finne fredelige løsninger? Skal vi bygge et samfunn slik Taleb ønsker, et samfunn som er “antifragile”? Og hva betyr i så fall det? I Talebs terminologi betyr ikke antifragile at samfunnet er robust og kan tåle store kriser. Snarere betyr det at man innser at store kriser vil komme, og at man forsøker å finne en grunnleggende samfunnsstruktur hvor man ikke streber etter å motstå kriser, men hvor målet er å komme styrket ut av krisene.

Talebs bakgrunn er fra finansverdenen, og han har lenge kritisert hvordan finansverdenen vurderer risiko, og det er fra finansiell tankegang hans idéer har utspring. I sin bok “The Black Swan: The Impact of the Highly Improbable” (2007) beskriver han hvordan usannsynlige hendelser man ikke kan forutse ofte er meget viktige, og at man gjerne i ettertid gir disse hendelsene en slags forenklet forklaring og logikk - dette har nå fått navnet “the black swan theory”.

I sentrum av den nå pågående diskusjonen mellom Pinker og Taleb ligger forståelsen av statistikk. Når Pinker bruker tiden etter 2. verdenskrig til å vise at antall drepte i krig avtar kraftig, beskylder Taleb Pinker for ikke å forstå statistikken for sjeldne hendelser. Sammen med Cirillo viser Taleb at dersom man bruker “riktig statistikk” finner man at sannsynligheten for dødsfall i krig og konflikter er omtrent tre ganger så stor som det man finner ved å bruke det Cirillo og Taleb kaller “naive observasjoner”. De viser at historisk tall ikke tyder på at menneskeheten er mer fredelig, snarere motsatt. Men hvem har rett? Pinker eller Taleb?

Jeg har lest artikkelen til Cirillo og Taleb. Det er en krevende og teknisk artikkel, men uten å bli alt for teknisk så vil jeg diskutere noen av deres antakelser.

I artikkelen ser Cirillo og Taleb bare på kriger/konflikter som har krevd mer enn 50.000 menneskeliv. Merk da at Cirillo og Taleb har justert dødsfall i gamle kriger i forhold til det som da var verdens befolkning: minstemålet på 50.000 liv er på bakgrunn av dagens befolkning, og det tilsvarer omtrent 5000 liv på 1700-tallet. Det at Cirillo og Taleb kun ser på store kriger er i stor kontrast til hva Pinker bruker mye av sin bok på å vise og diskutere. Pinker snakker om voldelighet generelt, og viser blant annet at antall drap (homicides) i Europa er redusert med en faktor mellom 10 og 50 fra senmiddelalderen til det tyvende århundrede. Med andre ord kan Pinker ha rett i at voldeligheten har gått ned hvis man ser på “vanlige hendelser” mens  Cirillo og Taleb samtidig kan ha rett i at for konflikter på over 50.000 dødsfall, så ser man ikke at menneskeheten har blitt fredeligere, men snarere tvert om.

Cirillo og Taleb antar at konfliktene følger en statistisk fordeling som heter Pareto fordeling av type II. Dette er en fordeling som har tykk hale (“fat tail”), slik fordelingene Taleb har jobbet mye med innenfor finans også har (og jeg selv har jobbet med lignende “power laws” innenfor nevrovitenskap) - en fordeling hvor store hendelser er relativt sannsynlige. For store hendelser går tykk-hale-fordelinger som 1/nα, hvor n er hendelsens størrelse, og hvor halens tykkelse bestemmes av en parameter som gjerne betegnes med den greske bokstaven α. Hvis man tilpasser de historiske dataene til en slik fordeling på best mulig måte så kan man estimere hvor stor α er for det gitte tilfellet. Cirillo og Taleb finner at fordelingen har en α som er mellom 0.4 og 0.7, noe som betyr at den har en ekstremt tykk hale. Med andre ord: det er stor fare for at vi vil se en ny krig som er enda større enn andre verdenskrig. Men når den vil komme er umulig å forutsi fra historiske data. Dette viser Cirillo og Taleb også: distribusjonen av kriger har ingen hukommelse - det er ikke noe system i når krigene finner sted, de kommer på helt tilfeldige tidspunkt. Det er altså fra en slik type statistisk fordeling, en hukommelsesløs fordeling med en ekstremt tykk hale, at Cirillo og Taleb estimerer sannsynligheten for å dø i krig/konflikt. Basert på denne fordelingen finner de at sannsynligheten for å dø i krig/konflikt ikke er mindre nå enn den var før. Verdt å merke seg er at en slik tykk-hale fordeling som vi her snakker om i prinsippet har en uendelig stor sannsynlighet for at vi skal dø i krig, så Cirillo og Taleb må, logisk nok, derfor kutte den tykke halen slik at den ikke går utenfor verdens befolkning - distribusjonen kan ikke tillate at det er sannsynlig at 10 milliarder kan dø i krig i år. Vi er tross alt bare litt over 7 milliarder mennesker på jorden.

Hva kan vi så konkludere med? Vinner Talebs sorte svaner mot Pinkers gode engler? Hvis jeg skal trekke en konklusjon så vil jeg være enig med Pinker når det gjelder drap og voldelighet på liten skala. Der ser det ut til at mange samfunn har tatt gigantskritt i riktig retning fra middelalderen til nå. Men ser vi på tallene alene kan vi ikke være så positive hva gjelder større konflikter. Der har verdenssamfunnet tydelig en vei å gå, og basert på historiske data kan man ikke si at verden har blitt mer fredelig. Internasjonal konfliktløsning og politikk har vi med andre ord ikke fått til like godt som nasjonal politikk. Eller har vi det? For å holde optimismen oppe, kan man argumentere med at det har skjedd en god del med verdenssituasjonen etter andre verdenskrig som gjør at en stor krig nå ikke er så sannsynlig som historien tilsier. Dette vil i så fall ikke bli fanget opp av Cirillo og Taleb, som kun ser på tallene. Taleb vil på sin side si at vi da overfortolker en god trend.

Med andre ord er kampen mellom Talebs sorte svaner og Pinkers gode engler åpen, i alle fall når det gjelder store hendelser. Og jeg tror vi kun har sett begynnelsen av den intellektuelle duellen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Klas Pettersens blogg