Vi satser stort på Kina

Ja, vi satser stort på Kinasamarbeid. Det har vi gjort både før og etter den berømte fredspristildelingen. Kinasatsingen har faktisk tiårsjubileum på NTNU Energi. NTNU satser, sammen med våre  samarbeidsuniversiteter, betydelige ressurser og stipendiater inn mot samarbeidet.

I en kronikk i DN 5.02 skriver leder for NUPI Ulf Sverdrup at Norge trenger en Kina-strategi. Det er jeg enig i. Og det har vi allerede laget på NTNU Energi. I strategien til NTNU står det at «NTNU skal være en premissleverandør for omstilling og grønt skifte, og vi bidrar til et konkurransedyktig næringsliv».

Tilfeldig minne fra min første tur til Kina, i 1995. Vi hadde leid denne bussen gjennom Kinas miljødepartement, som også var med på turen. Vi besøkte kullfyrte kraftverk og industri, for å se på luftforurensning - og muligheten for norsk industri til å bli involvert i prosjekter. Nils Røkke knipset dette uforglemmelige øyeblikket.
Tilfeldig minne fra min første tur til Kina, i 1995. Vi hadde leid denne bussen gjennom Kinas miljødepartement, som også var med på turen. Vi besøkte kullfyrte kraftverk og industri, for å se på luftforurensning - og muligheten for norsk industri til å bli involvert i prosjekter. Nils Røkke knipset dette uforglemmelige øyeblikket.

I arbeidet med å oppnå målene i Parisavtalen er det viktig for NTNU å samhandle med internasjonale aktører som har støtte i samfunnet for å gjennomføre nødvendige endringer i klimavennlig retning. NTNU Energi har derfor valgt å fornye vårt samarbeid med å tildele åtte stipendier og postdoc fordelt på fire fakulteter under Kinasatsingen, fordelt på ulike energiområder. (mer om dette lenger ned)

Hva er greia med Kina?

Kina posisjonerer seg til å bli stormakten i fremtidig miljøvennlig energisatsning i tråd med Parisavtalen. Fra å være en «syndebukk» med kullbasert strømproduksjon, er Kina i ferd med å ta industrielt «nakkegrep» både på Europa og USA innen miljøvennlig energi. Mens Europa er god på forskning, men ikke like god på industrialisering av denne forksningen, mens USA er dyktigere på industrialisering av forskningsresultat.

Når løsninger er «ferdigforsket» og industrialisert i egne selskaper, kjøper kineserne gjerne opp selskapene og utvikler disse videre kommersielt. Eksempler på dette i Norsk sammenheng er REC innen solkraft. Faktisk er situasjonen slik at innen de fleste av de fornybare områdene (solkraft, vind, batterier, biodrivstoff etc) er kineserne på offensiven og har investert i teknologi og selskaper som har teknologier tilgjengelig og som kan utvikles videre i en kinesisk kontekst både på kort og lang sikt. 

Kinesisk handlekraft viktig handlingsrom for NTNU

Kina er kjent for en kultur som er svært effektiv og handlingsorientert når beslutninger er tatt (så skal jeg la være å mene noe om andre beslutninger enn de som handler om forskning og energi).

Kina er en av verdens største økonomier, og de satser betydelig på fornybar energi, både forskning og implementering av løsninger. Det er derfor viktig for NTNU å sikre gode samarbeidsforhold mellom oss og høyt rangerte universitet i Kina, med særlig fokus rundt områdene solkraft, vindkraft (offshore), vannkraft, energibruk i bygninger, biodrivstoff og modellering av energisystem. Kina har også vist stor interesse for karbon fangst og lagring, et område NTNU kan bidra tungt på, og som Norge snart må ta grep om hvis vi skal kunne utvikle egen industri rundt dette.

Kina er samtidig et enormt marked, slik at den utviklingen som skjer der på fornybar energi og elektrifisering av transportsektoren vil være av vesentlig betydning for hvorvidt verden oppnår klimamålene i Parisavtalen. Når vi vet at over 60% av alle solcelleselskaper (moduler) er Kinesiske og 3 av de 10 største selskapene innen vindenergi er kinesiske, så er det klart at Kina er blitt en stormakt innen fornybar energi.

Riktignok er ikke alle selskapene globale, det store interne markedet i Kina gjør at mange av disse selskapene leverer i hovedsak til det nasjonale markedet. Dette er i ferd med å endre seg, Goldwind som er det 4. største vindenergiselskapet etter Vestas (Dk), SiemensGamesa(Tysk/Spansk) og GE (USA) satser nå stort i det amerikanske markedet. Kina har videre mer enn 54% av all batteriproduksjon (og betydelig kontroll på, og import av sjeldne materialer fra Afrika) i verden. Og dette er en sterkt eksportrettet industri, der Europa ikke ligger like langt fremme.

Kina kjøper opp «alt»

Kina er verdensledende på batteriproduksjon og majoriteten av eierskap også innen solkraft og betydelig eierskap innen vindkraft. Slik posisjonerer de seg innen dette interessante og voksende fagfeltet som alle vet bare må ekspandere fremover.

Norge var tidlig ute for å utvikle vannkraft-teknologien som førte til utvikling av verdens mest miljøvennlige lettmetallproduksjon og senere solcelle-silisium for solceller. Dette er nå eid i hovedsak av kinesiske selskaper. Der skapes industriell produksjon og arbeidsplasser. Norge ved Statoil er nå i internasjonal front i utvikling og produksjon av offshore flytende vindmøller - fundert i forskningsbasert utvikling og innovasjon. Er det nå en «international risk» også ved oppkjøp av kunnskap og teknologi? Definitivt noe politikerne burde gjøre en vurdering på.

Norge har jo også «tatt hjem» produksjon av bildeler innen lettmetaller ved å automatisere og robotisere produksjonen på Raufoss - bør vi intensivere dette også innen fornybar energi?

Kina land av særlig interesse for NTNU

I NTNUs strategiplan står det:     

 «NTNU skal være en premissleverandør for omstilling og grønt skifte, og vi bidrar til et konkurransedyktig næringsliv….».

I arbeidet med å oppnå målene i Parisavtalen er det viktig for NTNU å samhandle med internasjonale aktører som har støtte i samfunnet for å gjennomføre nødvendige endringer i klimavennlig retning.

Forskingssamarbeid med Kina gir oss flere muligheter:

  • Vi blir en betydelig bidragsyter i den globale kunnskapsutviklingen.
  • Vi får mer erfaring og innsikt i globale problemstillinger.
  • Vi legger til rette for utveksling av egne studenter og integrasjon og inkludering av internasjonale studenter
  • Vi styrker vår brede internasjonale kontaktflate og kompetanse, og gjør NTNU til en attraktiv samarbeidspartner for bedrifter som opererer i Asia
  • Tett samarbeid med våre Alumner og etablert NTNU Alumnigruppe i Shanghai

Ti års samarbeid styrkes

NTNU Energi’s samarbeid med Kina er ikke nytt. Det begynte i det små. Med forsker-til-forsker-samarbeid. For drøyt ti år siden ble det fattet en strategisk beslutning om å satse på et slikt samarbeid. I NTNUs jubileumsår 2010 ble det skrevet under avtaler med   Shanghai Jiao Tong University (SJTU) og året etter med Tsinghua University (THU) i Beijing. To av de beste universitetene i Kina.  (Vi er ikke veldig opptatt av rankinger, men de kan nok være en pekepinn på kvalitet, og Tsinghua pleier å være på topp eller nummer to, med Jiao Tong et par plasser lenger ned. På våre områder er disse universitetene verdensledende, totalt blant de 40-50 beste i verden (avhengig av hvilken ranking du ser på)

Når enighet er oppnådd og avtaler signerte tar vi alltid gruppebilde. Her fra besøk på Tsinghua. Foto: NTNU
Når enighet er oppnådd og avtaler signerte tar vi alltid gruppebilde. Her fra besøk på Tsinghua. Foto: NTNU

Vekst – under radaren

Vår erfaring innen Energiforskning de 10 siste årene, under radar av politiske strømninger og hindringer, viser at på grasrotnivå er det betydelig interesse for utdypet samarbeid, mens det politisk har vært tilsvarende utfordrende i en del år. Vitenskap er muligens bedre grunnlag for fred og fremskritt enn politikk. Som forskere og vitenskapsarbeidere jobber vi for dialog og åpenhet, uansett.

Signering av institusjonelle avtaler er igjen mulig. Det skaper en høytidelig ramme rundt arbeidet som gjøres av forskere og studenter. Et viktig fundament for samarbeid. Her fra tidligere tider da Torbjørn Digernes var rektor ved NTNU. Foto: NTNU 
Signering av institusjonelle avtaler er igjen mulig. Det skaper en høytidelig ramme rundt arbeidet som gjøres av forskere og studenter. Et viktig fundament for samarbeid. Her fra tidligere tider da Torbjørn Digernes var rektor ved NTNU. Foto: NTNU 

Samarbeidet med de kinesiske universitetene hviler på 3 pilarer:

1) Institusjonelle avtaler

2) Forskningssamarbeid og PhD utdanning

3) Mastergradsutdanning i dobbelgrad.

I tillegg arrangeres en rekke workshops og sommerskoler både i Trondheim og i Shanghai/Beijing.

NTNU Energi har utviklet en «double degree» Master innen varmepumpesystemer og bygningsenergi, og planen er å bruke denne typen dobbelgrad som mal for etablering av flere slike fellesgrader. En dobbelgrad betyr at studentene får vitnemål fra begge Universitetene hvor aktuelle fagkombinasjoner og faginnhold er godkjent fra begge Universiteter.

NTNU Energi har også såkalte ”sandwich PhD”, med veiledere fra både NTNU og partneruniversitet i Kina, og siden 2011 har 18 PhD’er blitt utdannet. NTNU sine samarbeidsavtaler med kinesiske universiteter ble fornyet og forsterket i 2017, igjen med Shanghai Jia Tong og Tsinghua i Beijing. Vi skal styrke og bygge videre på disse.

Fire nye år

NTNU Energis videre satsing på Kina er en av våre hovedsatsinger i fire år (2017-2020) forankret i NTNUs internasjonale strategi, som inkluderer arbeid for:

  • Å etablere flere strategiske partnerskap med utvalgte institusjoner i Kina
  • Å øke andelen gradsstudenter som tar et studieopphold ved et lærested i Kina

Støtteapparat skal på plass.

Vi ansetter også en person som skal hjelpe oss med å bygge bro kulturelt og språklig, for å bygge ned hindringer som kan oppstå når folk skal jobbe sammen på tvers av geografi, språk, nasjonalitet og fagområder – for tverrfagligheten tar vi selvsagt med videre. Og det vi utvikler av kunnskap som skal støtte vårt samarbeid, nødvendig grunnleggende innsikt i norsk-kinesisk «grensesnitt», det skal vi dele. Sannsynligvis om blogg, videoer, i kurs, og undervisningsmateriell, slik at ikke bare våre egne kan dra nytte av det. Akkurat dette er i oppbyggingsfase, så helt eksakt hva vi gjør – det er ikke bestemt enda. Vi skal prøve oss frem, og se hva som fungerer.

Samtidig jobbes det for å øke mobilitet og aktivitet innen samarbeidsområdene på energi. Et eksempel på dette er: “European mobility project IRES-8; Instigation of Research and Innovation Partnership on Renewable Energy, Energy Efficiency and Sustainable Energy Solutions for Cities” er et Europeisk consortium hvor NTNU og THU er partnere. IRES‐8 finansierer Europeiske PhD studenter og unge forskere for å oppholde seg ved Kinesiske Universiteter fra 3 til 9 måneder, og delta i forskning på “low carbon energy”. NTNU Energi jobber for å legge til rette for flere tverrfaglige prosjekter sammen med NTNU Bærekraft innen området SmartCities hvor to prosjekter allerede er etablert:

Horizon 2020 URBAN-EU-CHINA –“Innovation Platform on Sustainable Urbanization” med 12 erfarne Europeiske og Kinesiske partnere. Målet er å øke samhandlingen mellom partnere innen forskning og innovasjon.  

Horizon 2020 TRANS-URBAN-EU-CHINA – «TRANS-URBAN-EU-CHINA adresserer utfordringene med design og endringsprosesser for å få til en ønsket byutvikling til å bli bærekraftige både miljømessig og sosialt.

NTNU Energi jobber med å etablere flere såkalte Sino-Norwegian low carbon/green energy/technology innovation med bl.a. Zhenjiang research institute. Samarbeidet skal brukes til å posisjonere NTNU for flere prosjekter i Forskningsrådet, EU og felles utlysninger fra Kina og EU.

I april drar vi nok en gang i stor flokk til Kina, Beijing og Shanghai, for å styrke båndene i våre institusjonelle samarbeidsavtaler og legge grunnlaget for flere felles utdanninger.  Før det skal jeg lære meg litt mer enn «ni hao» på mandarin. Fyldig rapport kan forventes.