Johan Hustads blogg

Nøkkel til fornybar utvikling: Teknologisk modenhet – samfunnsaksept – forbrukervalg

3.11 2017 14:24

Både fornybare og andre forandringer kommer enten vi liker dem eller ikke – og noen ganger kommer de som julekvelden på kjerringa.

Jeg skrev nettopp en blogg om en ny teknologi som kan komme til å vri markedet for biler i Europa. Ikke vet jeg om det vil skje, og ikke er jeg sikker på at jeg ville like det. Men det er ikke poenget.

Det er noen drivere som er veldig sterke nå, og som vi ikke kan la være å forholde oss til. Normal menneskelig adferd og motivasjon er alltid en faktor. De to nye er den raske og sterke utviklingen på den digitale siden (kunstig intelligens, robotisering, automatisering osv). Og klimautfordringer og Parisavtalen på den andre. Jeg velger å kalle dem digitalisering og klimabevissthet.

Klimautfordringene bidrar til at verden endrer seg og at vi må forholde oss til dette, både rent praktisk, og psykologisk. Ofte tenker vi at vi må «redde verden» med mer teknologi. Men teknologi alene endrer som oftest ikke verden.

Det er grovt sett tre områder som må spille sammen som til sammen er grunnlaget for endring av samfunnet.
 

Teknologisk modenhet – samfunnsaksept – forbrukervalg
 

Teknologisk modenhet – samfunnsaksept – forbrukervalg.Alle dissse tre elementene må jobbe i samspill for å utløse forandring. Grafikk: NTNU Energi

Ofte er teknologien klar, moden og i stand til å gjøre det som er ønskelig, uten at det er nødvendigvis er kostnadseffektivt og kan konkurrere med teknologier i same marked.

Da kommer samfunnsaksepten inn. Samfunnet (som oftest politikere) bestemmer om bestemte teknologier skal få innpass i markedet og etter hvert bli konkurransedyktige. Eksempelvis gjennom insentiver/støtte. Dette har skjedd med både solkraft og vindkraft. Hvis forbrukere/brukere så velger teknologien fordi den nå er å foretrekke (pris, kvalitet, klimavennlig – ulike forbrukere har ulike motivasjoner).

Uber er et aktuelt eksempel, der teknologien er på plass, og forbrukerne elsker den – mens samfunnsaksepten i Norge ikke er tilstede. Fagforeninger og politikere er det som stanset Uber i Norge, ikke manglende interesse eller teknologi.

På tilsvarende måte har El-biler blitt en stor greie her i Norge, på grunn av politisk vilje og insentiver som har gjort det interessant for forbrukerne å velge El-bil, samtidig som de teknologiske fremskrittene gjorde El-bil mer som andre biler. Noen velger dem av klimahensyn, noen fordi rekkevidde og motorkraft ble høy nok til å konkurrere med fossilbiler, noen for økonomiske fordeler.

Forandring fryder ikke alltid


I min siste blogg nevnte jeg et eksempel der teknologisk fremskritt er det springende punkt. Naturgassbiler er ikke noe nytt, og ulike teknologiske utfordringer har gjort at den ikke har blitt populær – den har ikke vært kostnadseffektiv nok, så den har ikke kommet inn i markedet. Men så dukker det opp en ny teknologi som KAN endre dette. Jeg må understreke at jeg ikke mener noen om hvorvidt det ville vært ubetinget gode om naturgassbiler «tar av» i Europa, men det er denne typen endringer som blir interessante fremover. Vi snakker mye om digitalisering, kunstig intelligens, automatisering og robotisering. Påvirkning på arbeidsliv og forretningsmodeller – hva vil leve videre og hva vil endre seg radikalt. Da er det interessant å følge med på om en ny teknologi KAN være det som endrer forbrukermønster – hvis den nye teknologien betyr et reelt konkurransefortrinn. I bloggen nevnte jeg noen av de mulige fordelene den hjemmebaserte naturgassfyllestasjonen kunne ha ved å benytte et distribusjonsnett som allerede eksisterer (Europa, ikke Norge).

Dersom den teknologien «tar av», ved at den blir valgt av forbrukerne, og ikke hindret av mangelen på samfunnsaksept, så vil de som drømmer om et El-bilbasert Europa få noe å tenke på.

Vi som jobber for bærekraftige løsninger, utvikling og kunnskap for en bedre verden, må ta inn over oss at den forandringen vi ønsker må hvile på disse bena: Teknologisk modenhet – samfunnsaksept – forbrukervalg. Hvis vi tror vi klarer å få til nullutslippssamfunnet og nå togradersmålet uten å ta hensyn til alle tre, så kan vi få noen ubehagelige overraskelser.

Jeg er overbevist om at vi kan nå våre mål hvis vi klarer å bruke kunnskap på en slik måte at vii adresserer alle problemstillingene representert ved de tre perspektivene.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Johan Hustads blogg