Seksbeinte bønder

21.12 2017 13:51
Foto: Shutterstock

av Rannveig M. Jacobsen

For ca. 10 000 år siden så skjedde det noe revolusjonerende. Noe som førte til en fundamental endring av menneskehetens og hele planetens utvikling. Vi ble bønder.

Menneskene begynte å dyrke og kultivere planter som einkorn, bygg, linser og erter. Dette kom til å endre hele deres fremtid – altså vår nåtid. Uten jordbruk er det lite sannsynlig at vi hadde utviklet så store og kompliserte samfunn, med en arbeidsdeling og spesialisering som frigjorde tid til vitenskap og videreutvikling av metoder og teknologi, som igjen har ført til ytterligere effektivisering og enda mer tid til forskning og utvikling. Uten jordbruk er det høyst usannsynlig at vi ville hatt Ipader, eller at noen kunne leve av å lage Youtube-filmer eller å løpe fort på ski.

Men! Vi mennesker er ikke de eneste bøndene her på planeten. Det finnes tre andre dyregrupper som dyrker og kultiverer avlinger, og de er alle seksbeinte bønder. For å være spesifikk så er det maur i gruppen Attini (en slags «overslekt» eller tribe på engelsk), termitter i underfamilien Macrotermitinae, og ambrosiabiller i underfamiliene Scolytinae (barkbiller) og Platypodinae (sylinderborere).

Mange termitter bygger store hauger over de underjordiske koloniene sine. Disse haugene kan være opptil 7 meter høye og brukes til ventilasjon og temperaturregulering. Foto: Shutterstock

Mens vi mennesker dyrker planter, så dyrker disse insektbøndene sopp. De lager sopphager. Maurene og termittene dyrker sopp i tuene sine, som oftest under bakken, mens billene gnager seg huler i døde trær og dyrker soppen rett i veden. De steller med sopphagene for å holde unna sykdommer, skadedyr og ugress, det vil si, usopp. De gjødsler sopphagene med friske eller døde blader, gress eller død ved. Og de høster fruktene av alt slitet sitt i form av næringsrike strukturer som soppen produserer som lønn til insektene.

En termitt passer på sopphagen sin. Termitter er faktisk nærmere beslektet kakerlakker enn maur. Foto: Shutterstock

Jordbruk er i utgangspunktet en vinn-vinn situasjon for bøndene og avlingene, en meget praktisk mutualisme, som vi mennesker har utnyttet til fulle (kanskje til dels på bekostning av avlingene, eller iallfall deres genetiske diversitet). Insektene utnytter soppens gode evne til å bryte ned plantemateriale og til å syntetisere næringsstoffer, mens soppen får beskyttelse og gjødsling fra insektene. Fjerner man insektene som steller med soppen blir den fort overgrodd av konkurrerende eller parasittisk sopp.

Ambrosiabillenes larver spiser kun sopp, mens soppen bryter ned den døde veden rundt hulen deres. Her har larvene forpuppet seg. Foto: Hulcr CC BY-SA 3.0

Maurene og ambrosiabillene tar med seg litt sopp når de skal spre seg til nye steder, og slik blir også soppen effektivt spredd uten å bruke ressurser på det. Termittene har derimot et litt pussig system der soppen sprer seg med sporer i vinden, mens nye generasjoner termitter må ut og finne sporene for å starte nye sopphager. Kanskje henger det sammen med at termitter, i motsetning til maur, både har en dronning og en konge, og at det er vanskelig å «bestemme» hvem som skal ta med soppen til deres nye hjem. Det finnes nemlig noen få termittarter som tar med seg sopp fra sin gamle tue når de sprer seg, men der er det enten dronningen eller kongen som står for spredningen, ikke begge. 

Maur i slektene Atta og Acromyrmex (bladskjærermaur) dyrker en soppart som bryter ned grønn vegetasjon, i motsetning til de andre Attini-maurene som dyrker sopp på døde planter. Foto: Shutterstock

Av alle verdens utallige organismer så er det altså mennesker, maur, termitter og ambrosiabiller som driver med jordbruk. Hvorfor akkurat oss? Hva er det vi har til felles med maur, termitter og ambrosiabiller som gjør oss så godt egnet for jordbruk? Vel, alle verdens bønder kan sikkert skrive under på at jordbruk er hardt arbeid. Å dyrke monokulturer av avlinger krever en enorm innsats for å holde unna sykdommer, skadedyr og ugress eller usopp. Dersom et enslig individ skulle levd av jordbruk ville det ikke hatt tid til å spre seg og reprodusere, som jo er alfa og omega i evolusjonen. Jordbruk har derimot visse stordriftsfordeler. Det kan gi en avkastning som mer enn belønner innsatsen, og metter flere enn de som jobber med å dyrke avlingen. Dermed åpner det for arbeidsdeling, der noen individer holder unna ugress og usopp, noen høster modne avlinger, noen henter gjødsel, noen forsvarer bøndene, og, når det gjelder maur og termitter, noen tar seg av reproduksjonen.

Bladskjærermaur kan leve i tuer som varer i 20 år med opptil 7 millioner individer, hvilket gjør at de påvirker omgivelsene sine på samme måte som store beitedyr. Foto: Shutterstock

Maur og termitter er såkalt eusosiale, de har store kolonier hvor flere generasjoner produseres av en dronning, og individene har ulike arbeidsoppgaver. Ambrosiabillene er subsosiale, det vil si at foreldrene passer på avkommet, og i tillegg samles ofte mange biller for å reprodusere samme sted, slik at de kan samarbeide om barnepasset. Mennesker er så definitvt sosiale, nå for tiden er vi ekstremt sosiale – eller vi liker iallfall å gi inntrykk av det på sosiale medier. For 10 000 år siden var vi også sosiale, om enn i litt mindre grupper med flere familier som samarbeidet.

Vi har ingen termitter eller soppdyrkende maur i Norge, men vi har noen ambrosiabiller, som f.eks. Trypodendron domesticum. Foto: Udo Schmidt CC BY-SA 2.0

Så mennesker, maur, termitter og ambrosiabiller hadde disse sosiale systemene på plass FØR de utviklet jordbruk. Dermed hadde mennesker, maur, termitter og ambrosiabiller en sosial struktur som muliggjorde arbeidsdeling og tillot intensiv oppfølging av avlinger, samtidig som andre livsviktige oppgaver også ble tatt hånd om. For oss mennesker har jordbruket deretter tilrettelagt for enda større sosiale grupper og mer komplekse samfunn. Og faktisk har noe av det samme skjedd for enkelte arter ambrosiabiller, som har utviklet eusosiale samfunn der flere generasjoner biller lever sammen.

Ambrosiabiller er en svært artsrik gruppe med ca. 3400 barkbiller og 1400 sylinderborer. Foto: Hulcr CC BY-SA 3.0

Vi har altså mer til felles med maur, termitter og biller enn du kanskje skulle trodd. Riktignok har ennå ikke insektenes jordbruk ført til maur-toppatleter og bille-bloggere – så vidt vi vet. Men hvem er det egentlig som skriver her på Insektøkologene? ;-)

Les mer – det er veldig spennende!

Mueller et al. 2005 THE EVOLUTION OF AGRICULTURE IN INSECTS. Annu. Rev. Ecol. Evol. Syst. 2005. 36:563–95 http://www.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev.ecolsys.36.102003.152626

Foto:

Alle fra Shutterstock, bortsett fra;

Ambrosiabiller: Wikimedia

Galleri; av Hulcr CC BY-SA 3.0

Xyleborina; av Hulcr CC BY-SA 3.0

Trypodendron domesticum; av Udo Schmidt CC BY-SA 2.0

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Insektøkologene