Insekter farger vår verden

4.7 2016 09:18
insektene farger verden ill
Rembrandts «Den jødiske bruden» (t.v.), malt på 1600-tallet med karmin, rødfargen fra skjoldlusen Dactylopius coccus (t.h.) - den som også setter farge på dagens syltetøy og leppestift.

Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson. Twitter: @annesver

Nylig hadde NRK et oppslag om at syltetøyet ditt er farget med insekter. Mange reagerer med avsky på slike opplag. Det er synd, for insekter er faktisk både sunn og miljøvennlig mat, og fargestoffet karmin (E120) er et solid og godkjent matfargestoff. Dessuten har det en fantastisk historie, som et høyt verdsatt fargestoff i flere århundre:

Fargestoffet karmin utvinnes fra hunner av en skjoldlus (Dactylopius coccus), et fingerneglstort underlig insekt, iblant kalt Cochenille-lus på norsk. De lever naturlig i Sør- og Mellom-Amerika, der hunnen tilbringer hele livet på samme flekken, fastklemt og uten vinger, under et beskyttende skjold på en kaktus. Og bare så det er sagt: Skjoldlus har ingenting med hodelus å gjøre – de er like langt fra hverandre i den systematiske inndelingen av insekter, som en sel fra en flaggermus blant pattedyra.

Fargestoffet var kjent for både aztekerne og mayaene lenge før europeerne kom, og de avlet fram en variant som ga kraftigere rødfarge. Siden rødfarge var både vanskelig og dyrt å framstille i sen-middelalderens Europa, ble tørkede skjoldlus en svært viktig vare fra de spanske koloniene, rangert på høyde med gull og sølv i verdi. Karmin ga nemlig intense og sterke rødfarger, som tålte sollys uten å blekne. De britiske soldatenes velkjente ‘redcoats’ ble farget med karmin, og Rembrandt brukte fargen til sine malerier.

Siden de tørkede insektene var små og beinløse, og dette var før mikroskopets tid, var det lenge uklart i Europa om karmin-kornene stammet fra en plante, et dyr, eller var et mineral. Spanjolene tviholdt på hemmeligheten i nesten 200 år, for å sikre monopolet og de enorme inntektene det lille insektet ga dem.

I dag kommer karmin hovedsakelig fra Peru. Fargestoffet brukes ikke bare i syltetøy, men også i mange andre røde mat- og drikkevarer, som Campari, yoghurt, juice, sauser og rødt smågodt. Dessuten vil du finne det i ulike typer sminke, som leppestift og øyenskygger. De fleste av oss har dermed sannsynligvis fått i oss insekter i form av karmin i løpet av den siste uka.

Hvis du synes det er ekkelt, tenk en gang til. Med mindre du er allergisk mot insekter, er veganer, eller har religiøse overbevisninger som forhindrer deg i å spise dyr, bør dette være helt uproblematisk. I følge FNs matvareorganisasjon har om lag to milliarder mennesker insekter som en naturlig del av kostholdet, og senest på EAT-konferansen i Stockholm ble insekter som alternativ proteinkilde for mennesker diskutert. Og om du ikke er klar for bille-burgeren og himmelrekene helt ennå, må det da være bedre med mat tilsatt en dæsj naturlig fargestoff med historisk sus, enn moderne matsminke fra laben?

Og vi kan likegodt venne oss til det, først som sist: Vi lever på insektenes klode. Av alle arter vi kjenner til på kloden, er mer enn halvparten et insekt. Om vi anslår antall individer og fordeler på oss mennesker, blir det 140 millioner insekter for hver av oss. Bare i kraft av mengde er det lett å forstå at svært mange andre arter er avhengig av insekter. Inkludert oss mennesker.

Ikke på grunn av karmin, eller honning, silke og andre produkter insektene gir oss. Det kunne vi klart oss uten. Insektene er først og fremst viktige gjennom sine usynlige bidrag.

Fordi de er så ufattelig tallrike, styrer de i praksis mange viktige prosesser i naturen. Insekter er vesentlige for pollinering av både matplanter og ville blomster, og bidrar i frøspredning. Det gir vakre blomsterenger, og mat på bordet for oss mennesker. Og siden naturen handler mye om å spise eller å bli spist, står insektene selv på menyen til mange andre dyr. Flesteparten av fuglene våre spiser insekter i ny og ne, det samme gjelder ferskvannsfisk som ørret og abbor. Selv spiser og parasitterer insektene en mengde andre arter, og kontrollerer dermed deres utbredelse. Slik er de et slags ordenspoliti som holder skadegjørere i sjakk.

Og selv om vi ikke liker det når insektene spiser på maten vår, kan selv dette være positivt for oss. Mange matplanter som vi verdsetter for syrlige, bitre eller sterke smaker, har utviklet disse som forsvar mot insekter. Tenk på wasabien til sushi, for eksempel. Eller sennepen du har på grillpølsene. Dersom forsvaret ikke lenger trengs, vil planten spare ressursene til annen bruk, og smaken endres.

Eller hva med nedbrytning og jorddannelse - forsøk å forestille deg hvordan det ville bli dersom alle dyr og planter som dør, bare skulle bli liggende. Eller all dyremøkk - når én enkelt ku produserer 9 tonn møkk på et år, og vi har 1.5 milliarder av dem på kloden. Ikke bare ville det bli utrivelig og vanskelig å bevege seg. Verre er det at ny vegetasjon ville få problemer med å spire under alt dette, og næringssirkulasjonen ville stoppe fullstendig opp. Og uten næring, ingen ny vekst.

Med andre ord, uten insekter ville økosystemene klappe sammen, og verden slik vi kjenner den, forsvinne.

Så spis ditt karmin-fargede jordbærsyltetøy med glede, og i respekt for livets små skapninger. Finn fram den rødeste leppestiften, gå ut i sommervarmen og send et slengkyss til alle insektene der ute!

Indian_collecting_cochineal

Foto og illustrasjoner:

Hovedbilde, venstre: Rembrandts «Den jødiske bruden», malt med karmin, rødfargen fra skjoldlusen Dactylopius coccus. https://en.wikipedia.org/wiki/The_Jewish_Bride#/media/File:Rembrandt_Harmensz._van_Rijn_-_Portret_van_een_paar_als_Oud-Testamentische_figuren,_genaamd_%27Het_Joodse_bruidje%27_-_Google_Art_Project.jpg  By Rembrandt - Unknown, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=13410926

Hovedbilde, høyre: En mengde grå, vingeløse hunner av Cochenille-skjoldlus på en kaktus. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Cochenille_z02.jpg#/media/File:Cochenille_z02.jpg By Zyance - Own work, CC BY-SA 2.5, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=1781846

Nederste bilde: Innhøsting av Cochenille-skjoldlusen som gir rødfargen karmin, fra 1700-tallet. https://en.wikipedia.org/wiki/Cochineal#/media/File:Indian_collecting_cochineal.jpg  By José Antonio de Alzate y Ramírez (1737 – 1799). - Newberry Library: Vault Ayer MS 1031, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=7722675

 

Vil du lese mer om karmin og fargestoffets fantastiske historie?

Det er skrevet mye om karmin. Her er tre bøker:

“A Perfect Red: Empire, Espionage and the Quest for the Color of Desire” av Amy Butler Greenfield (2005)

"Cochineal Red: The Art History of a Color" av Elena Phipps (2010)

"A Red Like No Other: How Cochineal Colored the World — an Epic Story of Art, Culture, Science, and Trade", redigert av Carmella Padilla and Barbara Anderson (2015)
forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Insektøkologene

Siste blogger

avdelingsdirektør, Norsk Romsenter
En forskerblogg om insektenes fantastiske verden
Stipendiat ved Høgskolen i Østfold og Högskolan Vest i Trollhättan
Norsk institutt for kulturminneforskning
stipendiat i paleontologi ved Naturhistorisk museum.