Faktafusk og lureri – også blant insekter

9.1 2017 09:48
Hemeroplanes triptolemus fra Peru. Foto: Andreas Kay / flickr (CC BY-NC-SA 2.0).

Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson. Hjemmeside: https://www.nmbu.no/go/annesverdrupthygeson 

Det er slett ikke lett å vite hva som er sant og hva som er lureri lenger. Hverken i hjemlig rovdyrdebatt eller når man følger med på Trumps underlige utsagn i media.

Men å bløffe med fakta, eller gi seg ut for å være noe mer enn man egentlig er, er ikke noe nytt i naturen. Når kampen står om å spise eller bli spist kan ærlighet bli din undergang.

Se bare på slangen øverst her. Ganske ssskummel, ikke sant? Greia er at dette slett ikke er en slange. Det er en sommerfugl. Ja, seriøst. Og denne sommerfugllarven (Hemeroplanes triptolemus, en tusmørkesvermer) kan ikke bare blåse opp forkroppen slik at den ser ut som en slange når du forstyrrer den. Larven vil også veive kroppen fra side til side, og slik etterligne en slange som skal til å angripe.

Når man ser hele dyret, er det lettere å se at dette faktisk er en sommerfugllarve, og ikke en slange. Foto: Andreas Kay / flickr (CC BY-NC-SA 2.0).

Selv den tøffeste insekt-spisende tropefugl kan få kalde føtter av slikt: Sommerfugl eller slange? Hmm, best å ikke sjekke for nøye. Det finnes sikkert mer medgjørlig middag et annet sted i skogen.

Dermed har dette fenomenet spredd seg. I følge en artikkel av den kjente økologen Dan Janzen finnes det hundrevis av sommerfuglarter der larvene har falske øyne, bare i nordvestre Costa Rica. Det som er spesielt med denne formen for etterligning, eller mimikry, som biologer kaller det, er at etterligningene (spiselige larver med øyeflekker) er langt vanligere enn originalene (slanger som faktisk spiser de sultne fuglene, på ordentlig). Og etterlikningene trenger ikke engang være særlig gode – det virker som det holder at larvene kan flashe noen flekker som ser ut som øyne, for å slippe unna.

Antagelig er dette fordi et uventet møte med to sinte øyne blant bladverket trigger en iboende fluktrespons hos fuglene. Fordi fuglene sjelden våger å utfordre skjebnen og smake på eieren bak øynene, bli ikke bløffen avslørt. Enhver sommerfugllarve som i evolusjonens løp har snublet innom kontrastrike øyenflekkmønstre, har dermed funnet en snarvei til bedre overlevelse.

Også i Norge har vi sommerfugler med øyenflekker, både som larve - for eksempel stor snabelsvermer - og som voksne - for eksempel dagpåfugløye. Men ingen av våre hjemlige arter kan matche Hemeroplanes-artene når det gjelder omfanget av faktaforfalsking, av både utseende og oppførsel.

Med andre ord: I naturen lønner det seg sjelden å være sannferdig og holde seg til fakta. Er du derimot tøff i trynet og kan bløffe big time, så er suksessen sikret, for deg og dine etterkommere.

Omtrent som hos oss mennesker, altså...

Slik ser sommerfugllarven ut før den begynner å tøffe seg. Det er undersiden av forkroppen som får falske øyne. Hvis du ser nøye på de øverste bildene, kan du se de seks beina til larven nedover neseryggen på 'slangehodet'.Foto: Andreas Kay / flickr (CC BY-NC-SA 2.0).

 

Vil du lese mer?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Insektøkologene

Siste blogger

En forskerblogg om insektenes fantastiske verden
avdelingsdirektør, Norsk Romsenter
stipendiat i paleontologi ved Naturhistorisk museum.
Erik R. Bergsagel, Norsk Hermetikkmuseum