En evolusjonær suksesshistorie på seks bein

28.12 2017 14:05

av Tone Birkemoe, foto: Shutterstock

De er flest, de kommer i et mylder av former og de sørger for at du og jeg får mat på bordet. Det til tross for relativt liten størrelse og begrenset hjernekapasitet. Det er naturligvis insektene vi snakker om, som med sine vinger og seks bein har erobret alle verdens kontinenter og er mer tallrike enn alle verdens sandkorn…

En gang, muligens helt tilbake i ordovicium (480 millioner år siden), dukket de opp på kloden. Små, seksbente skapninger krabbet opp på landjorda fra en stammor i vann. Sannsynligvis erobret de lufta i devon (400 millioner år siden), og i lang tid suste øyenstikkere på størrelse med store, fjernstyrte modell-helikoptere rundt mellom kråkefottrærne. Og alt dette gikk dinosaurene glipp av. De dukket ikke opp på jorda før i trias, det vil si for 240 millioner år siden.

Fra det første insektet gikk på land har arter kommet og gått.  I dag antar vi at det er omkring 6 millioner insektarter som lever på kloden sammen med oss. De utgjør den viktigste matkilden til ferskvannsfisk og står på menyen til en stor andel av fugler. Og i tilfelle du lurte - insekter er nr 1 på edderkoppenes matseddel. På verdensbasis spiser edderkopper 400-800 millioner tonn insekter per år, noe som er mer enn menneskenes konsum av kjøtt og fisk til sammen.

Insekter kommer i et mylder av former. Her i selskap med edderkopper.

Insektene pollinerer plantene vi spiser. Frukt, krydder og grønnsaker blir mer næringsrike, større og ikke minst tallrike etter besøk av bier, humler, sommerfugler eller biller. Tenk på det neste gang du setter tennene i et saftig og søtt jordbær. I tillegg regner vi med at 85% alle verdens blomsterarter får økt frøproduksjon ved besøk av pollinatorer.

Biller og fluer fjerner møkka til kuer på beite, og spyfluelarvenes ville fråtsing i døde dyr fjerner åtsler i rekordfart. Høstens blader, døde kvister og trestammer blir også insektmat. I samarbeid med sopp og bakterier brytes strukturer opp og næringsstoffer sendes ut på ny vandring. Kanskje blir nitrogenet i fjorårets blad en del av en flaggermusunge i år? Direkte overført via en bladspisende larve som ble flaggermusmat som voksen flue.

De aller fleste insekter er små, og for de fleste av oss, helt ukjente. Men de var her først. Og hver og en har utviklet sin geniale måte å leve livet på gjennom millioner av år med evolusjon. Så de fortjener beundring fra oss som tross alt bare har levd på jorda i noen knappe hundre tusen år. Noe å tenk på neste gang du møter en av våre seksbente venner?

Denne bloggen var tidligere publisert i tidsskriftet Eviggrønn - et organ for studentene ved Institutt for Naturforvaltning (INA) ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU)

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Insektøkologene