Hun om hund

Hunden – en ekspert på mennesket

Klisjeen har kommet for å bli; du får ingen bedre venn.

Fido har funnet en helt spesiell økologisk nisje på denne kloden. (Foto: Colourbox)
Fido har funnet en helt spesiell økologisk nisje på denne kloden. (Foto: Colourbox)

Hunden er sannsynligvis det første dyret til å bli domestisert. At gråulv er hundens nærmeste nålevende slektning, er vi også rimelige sikre på.

Men – i motsetning til hva mange lenge har trodd – så er trolig ikke denne ulven stamfaren til hunden.

Domestisering

Gråulv, som disse to, og hund har sannsynligvis felles stamfar. Et stort ulvedyr, som levde i Europa. (Foto: Colourbox)
Gråulv, som disse to, og hund har sannsynligvis felles stamfar. Et stort ulvedyr, som levde i Europa. (Foto: Colourbox)

Hva er nå egentlig domestisering?

Det er en genetisk prosess som finner sted når en art blir tilpasset et liv i et menneskeskapt miljø.

Det vil si at vi velger ut de individene som allerede er best tilpasset livet i fangenskap, og lar disse formere seg. Så gjør vi det samme med neste generasjon, generasjonen etter den, osv.

Domestisering skjer derfor gjennom genetiske endringer i arten – over tid.

Selv om vi ofte kaller domestiserte dyr for tamdyr, f.eks. tamhund, så er temming noe annet. Det er når vi venner et mer eller mindre vilt dyr til å omgås mennesker. Tamheten er i slike tilfeller begrenset det bestemte individet, det ligger ikke i genene, og kan følgelig ikke videreføres til neste generasjon.

Så. Er hunden en domestisert versjon av nålevende ulv? Nei. Sannsynligvis ikke.

Felles stamfar

I en omfattende studie, som ble publisert for et års tid siden, så forskerne på genomene, dvs. de komplette settene med gener, til tre gråulver fra forskjellige populasjoner:

Basenji, en urgammel hunderase. (Foto: fugzu, Flickr/Wikimedia Commons)
Basenji, en urgammel hunderase. (Foto: fugzu, Flickr/Wikimedia Commons)

En fra Kroatia, en fra Israel, og en Kina.

Disse landene representerer de tre områdene i verden man tror at hunder stammer fra (EuropaMidtøsten og Asia).

Deretter sammenlignet de ulvegenomene med et europeisk boxer-genom, samt genomene til en dingo fra Australia og den urgamle hunderasen basenji fra Sentral-Afrika. De to siste er dyr som vi vet har vært isolert fra hverandre og fra dagens ulvepopulasjoner i årtusener.

Analysene viser at boxeren, dingoen og basenjien er mer i slekt med hverandre enn med noen av ulvene. Det samme gjelder ulvene. Til tross for de geografiske og tidsmessige avstandene.

Det er derfor ikke snakk om et direkte slektskap mellom ulv og hund. Hund og ulv har isteden har en felles stamfar – et annet ulvedyr – som nå er utdødd, og som levde en gang for mellom 9 000 og 34 000 år siden.

Videre tyder resultatene på at hunden og ulven har paret seg med hverandre etter at hunden ble domestisert, og at det forklarer mange av de felles genene.

Boxer-genomet er det første hundegenomet til å bli kartlagt. (Foto: Colourbox)
Boxer-genomet er det første hundegenomet til å bli kartlagt. (Foto: Colourbox)

Forskerne av denne studien tror at hunden ble domestisert lenge før jordbrukssamfunnet så dages lys, mens vi ennå var jegere og sankere.

Effekter av domestisering

Hva har så skjedd med hunden siden den og ulven tok hver sin vei på det fylogenetiske treet?

At det har skjedd ting med utseendet, er udiskutabelt. Og bare på 100 år kan vi se hvordan de forskjellige rasene kan endre seg som følge av vår utvelgelse av individer.

Men også atferd endrer seg dramatisk gjennom domestisering.

Spesielt er det én ting som skiller ulv og hund:

En ulv kan aldri bli et kjæledyr. Den kan bli tam, men den vil aldri få den samme tilknytningen til et menneske som en hund kan få. 

Ansikt til ansikt

Denne forskjellen kommer fram i studier som ser på hvordan hunder og tamme ulver kommuniserer med oss.

I et forsøk der de sammenlignet hundevalper og ulvevalpers evne til finne bortgjemt mat ved hjelp av eierens peking og andre gestikuleringer, så man at hundene klarte oppgaven betraktelig bedre enn ulvene.

Men kanskje det mest interessante er den andre delen av forsøket. Her ble valpene først trent opp til å mestre to enkle oppgaver. Når dette satt skikkelig hos alle valpene, ble oppgavene arrangert sånn at de var umulige å løse.

Bull terrier i 1915 og 2014. (Foto: Bildet er tatt fra bloggen Science and Dogs-<a href="https://dogbehaviorscience.wordpress.com/2012/09/29/100-years-of-breed-improvement/">https://dogbehaviorscience.wordpress.com/2012/09/29/100-years-of-breed-i...</a>)
Bull terrier i 1915 og 2014. (Foto: Bildet er tatt fra bloggen Science and Dogs-https://dogbehaviorscience.wordpress.com/2012/09/29/100-years-of-breed-i...)

Ville valpene se bort på eieren sin når de skjønte at de hadde problemer?

Hundene gjorde det, mens ulvene ignorerte personen.

Forskerne bak dette forsøket mener at nøkkelforskjellen i måten hund og ulv samhandler med oss på, er deres tilbøyelighet til å se oss i ansiktet.

Mens ulvene unngår å se oss i ansiktet, så gjør hunder det mer enn gjerne.

Og det på en avansert måte.

Psykologene har nemlig lenge visst at vi mennesker ser mest på den høyre siden av fjeset til andre mennesker når vi møter hverandre. Dette for å samle informasjon om den andres emosjonelle tilstand. Er hun sint? Glad? Viktig informasjon når vi møter noen.

Det samme gjør hunder. Men ikke når de ser på en annen hund, kun når de ser på et menneske.

Evne til empati

Det er altså ting som tyder på at hunder ikke bare kan anse mennesket som en sosial partner, men at de også har utviklet evnen til å ha empati med oss, sette seg i våre «emosjonelle sko», forstå våre følelser og hensikter. 

Dette vil nok mange hundeeiere skrive under på at de har, men også forskere mener det

Hunder søker ofte blikk-kontakt med mennesker, noe som er en viktig faktor i kommunikasjon med oss. (Foto: Zhou Eka / Shutterstock / NTB scanpix)
Hunder søker ofte blikk-kontakt med mennesker, noe som er en viktig faktor i kommunikasjon med oss. (Foto: Zhou Eka / Shutterstock / NTB scanpix)

I en studie brukte forskere samme metode som man bruker for å måle empati i menneskebarn, men denne gangen på hunder.

Det hele gikk ut på at hundens eier og en fremmed satt seks meter fra hverandre. Så byttet de på å enten gråte eller nynne på en uvanlig måte. 

Forskerne antok at hvis hunden følte empati, så ville den gå bort til personen som gråt. Legge hodet sitt i fanget, eller lignende. 

Og her er trikset for å vite at det faktisk er empati de observerte:

Hvis hundene reagerte på gråtingen fordi de ble skremt eller stresset på annen måte, så ville de sannsynligvis gå rett til eieren sin, også når den fremmede gråt. Det gjorde de ikke.

Hundene oppsøkte som regel den personen som gråt – enten det var eier eller fremmed.

For å sikre seg at det ikke var ren nysgjerrighet som lå bak motivasjonen til å oppsøke den gråtende, så registrere de hva hundene gjorde når personene snakket eller nynnet rart.

Hundene så på personen, men gikk ikke like ofte bort til vedkommende. 

Politihunder og glutendetektorer

Mens ulven av naturlige årsaker har beholdt et distansert forhold til oss – og kanskje har mennesket med tiden gjort den enda mer sky, ettersom mange vil den til livs – har tusenvis av år med domestisering gjort det motsatte med hunden.

Den har blitt til en ekspert til å leve midt iblant oss.

Ingen annen dyreart, utenom mennesket selv, har så mange forskjellige roller i samfunnet. 

Vi har blindehunder, politihunder, forsøkshunder, vakthunder, jakthunder, ettersøkshunder, hunder som finner både bomber, narkotika, oljelekkasjer, kreft og skadelige bakterier. Og har du hørt om glutendetektorene? Hunder som lukter seg fram til om maten er trygg å spise for folk som ikke tåler gluten. I tillegg har vi servicehunder, som assisterer bevegelseshemmede. Og terapihunder, som hjelper folk ut av depresjoner og trøblete ungdomstid, og får kontakt med mennesker som er rammet av autisme. .

For ikke å snakke om alle hundene som blir holdt som kjæledyr – og er noens bestevenn. Bare i Norge er det trolig godt over en halv million av dem.

Når alt kommer til alt. Hvilket annet dyr kunne vel hatt månedskort på toget og blitt med på kontoret hver dag?

------------------------------------

For deg som vil lese mer: