Tørr du smake Kippers?

Kippers er røykt sildefilet og ble en av de største eksportsuksessene til den Norske hermetikkindustrien. Dette fantastiske produktet feirer vi på Norsk  hermetikkmuseum søndag 5. mars. Da røyker vi kippers i ovnene våre og deler ut smaksprøver til de besøkende.

Kippers var et av den norske hermetikkindustrien sine hovedprodukter og ble i hovedsak laget på vinteren. Dette gjorde at kippers ble et viktig produkt for å holde sysselsettingen i gang i det som ellers var en rolig årstid i hermetikkfabrikkene.

Røyking av kippers på Norsk hermetikkmuseum Foto: Mathies Ekelund Erlandsen
Røyking av kippers på Norsk hermetikkmuseum Foto: Mathies Ekelund Erlandsen

De norske hermetikkfabrikantene prøvde tidlig å finne alternative produkter til sardinene, som hadde sesong sommer og høst. Allerede rundt 1890 ble det gjort noen eksperimenter med kippers i Bodø og Bergen, men det var for dyrt å produsere.

Vårsilden har lenge vært en viktig fiskesort i Norge og hermetikkindustrien ville gjerne utnytte dette gode råstoffet. Æren for å gjøre kippers til et kommersielt produkt har blitt gitt til fabrikkeier Johan Tjaaland i Preserving- fabrikken Fram.

Fabrikkeier Johan Tjaaland Foto: MUST/ Tidsskrift for Hermetikkindustri
Fabrikkeier Johan Tjaaland Foto: MUST/ Tidsskrift for Hermetikkindustri

Johan Tjaaland var en hermetikkmann, som steg i gradene fra lodder i emballasjeproduksjonen til å bli fabrikkeier. Tjaaland fikk sin første jobb som blikkenslager i en alder av 12 år, og ble mannen som klarte å lodde 1 000 esker på en dag, det vanlige var mellom 6-800 esker per dag.

Tjaaland jobbet en periode i Hamburg før han ble formann hos C. Houge Thiis i Stavanger. Han fikk flere patenter for forbedringer i hermetikkproduksjonen og var med på å starte Stavanger Gummiringfabrik. I 1904 startet han Preservingfabrikken Fram i Verksgaten 31, to år senere flyttet fabrikken inn i nye lokaler i Banegaten 7.

I disse lokalene eksperimenterte Tjaaland med vårsilden frem til han i 1910 kom frem til kommersiell metode for å fremstille kippers. Eksportsuksessen til kippersen gjorde at Tjaaland kunne ha 100 personer i arbeid hele året, Preservfabrikken Fram produserte ca 1 000 esker kippers hver dag.

Kippers fra Stavanger Preserving Co. Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum
Kippers fra Stavanger Preserving Co. Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum

Kippersen sin salgssuksess gjorde at flere fabrikker startet med kippersproduksjon. Det førte til at fabrikkene kunne tilby arbeid i større deler av året, og gjorde også at hermetikkindustrien ble lønnsom i områder hvor det ikke var tilgang på brisling, men rikelig med sild.

Johan Tjaaland døde bare 51 år gammel i 1924, han hadde da fått kongens fortjenestemedalje i gull, og den britiske orden Member of The British Empire (M. B. E.) Fabrikken hans ble overtatt av Stavanger Preserving Co. og Fram, var lenge deres mest effektive fabrikk. Hermetikkvirksomheten i bygget ble avviklet i 60- årene, men Stavanger Preserving brukte lokalene som lager.

Da hermetikkmuseet ble startet kom mye av det utstyret museet samlet inn fra denne fabrikken. Bygget huser i dag flere virksomheter, og er et godt eksempel på ny bruk av gamle fabrikkbygninger.

https://www.facebook.com/baneviksgaten7/?fref=ts

Kippers produseres den dag i dag og, er fremdeles et populært produkt. I dag selges kippers i standard Dingley esker, og mange sier at de savner de gamle ovale kipperseskene.

Skal du nyte kippers anbefaler jeg gjerne at du setter på Hotell i særklasse episoden «Kipper and korps» i bakgrunnen.