Hva forteller en etikett?

20.1 2017 10:49

I Stavanger vokste det frem en egen barnekultur rundt hermetikkfabrikkene, og begrep som iddis, mablis og pillefygert ble kjente i byen. Iddis er etiketten, og den kunne man bruke til både mablis og pillefygert.

Mablis er klinkekulespill hvor man spiller om etiketter. I Stavanger brukte man det engelske ordet for klingekuler, marbles, som igjen ble mablis på stavangersk. Pillefygert er ganske enkelt et papirfly brettet av etiketter.

"Aero King" er et godt eksempel på en Iddis. Hermetikkmuseet har 10 forskjellige utgaver av denne etiketten.Varemerket var eid av United Pure Food i New York og etikettene har blitt trykket av både Bjellands trykkeri, Vestlandske Lithografiske Kunstanstalt og Stavanger Lithografiske anstalt. På museet sine 10 utgaver, kan vi se at United Pure Food har kjøpt sardiner fra 6 forskjellige fabrikker i Norge. Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum

Når jeg har omvisninger på hermetikkmuseet bruker jeg begrepet iddis, som om det er noe alle kjenner til. I Stavanger har de fleste et forhold til begrepet iddis, men det kan være greit å forklare hva det er. Etikett uttales iddikett på stavangersk, men ordet ble for langt, og ble kortet ned til iddis. Man anslår at begrepet ble vanlig å bruke rundt 1950. Jeg opplever ofte at folk blander begrepene iddis og siddis, men det er ikke sammenheng mellom disse to typiske Stavanger-ordene.

Den norske hermetikkindustrien hadde et stort mangfold av etiketter, noen har anslått at det har vært over 60 000 forskjellige etiketter! Disse etikettene hadde mange forskjellige motiver, og ble tidlig samleobjekter. I 1910 foreslo formannen i Norsk Frimerke Club at klubben skulle starte egen etikettsamling, vi kjenner ikke til om det ble noe av dette initiativet.

Den grafiske industrien vokste frem rundt hermetikkindustrien for å produsere etiketter og annet reklamemateriell for industrien. Etikettene hadde flere funksjoner, de skulle fange kunden sin oppmerksomhet og de skulle gi opplysninger om produktet i esken som, vekt, type fisk og om det var pakket i saus eller olje.

Den eldste kjente sardinetiketten. Den viser varemerket "Crossed Fish." Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum

Den eldste etiketten vi kjenner til er ikke en toppetikett, som ble det vanlige etter hvert, men en sideetikett, eller sarietikett. Den ble laget for Stavanger Preserving Co. rundt 1880. Denne hadde merket «Crossed Fish,» som skulle bli Stavanger Preserving sitt viktigste varemerke i hele firmaet sin levetid.

I begynnelsen av hermetikkindustrien i Stavanger, var det Stavanger Lithografiske Anstalt S.L.A, som var den viktigste leverandøren av etiketter til hermetikkindustrien. I 1878 leverte firmaet 20 000 etiketter i uken, dette økte til tre millioner etiketter hver uke i 1912!

Dreyer var etablert på denne tiden, men det gikk noen år før dette firmaet investerte i grafisk utstyr og satset på trykking av etiketter. En av hermetikkpionerene i Stavanger, Endre Grønnestad. hevdet at han diskuterte etiketter med P. Dreyer, som uttalte: «..var bare indholdet godt, saa var avispapir og almindelige avistyper mere end godt nok.»

Tidlig utgave av "King Oscar." Sammenlign kongen på denne etiketten med portrettet på en ny eske "King Oscar." Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum

En av årsakene til at det er så mange etiketter er at fabrikkene oppdaterte etikettene. Et godt eksempel på dette er varemerket «King Oscar». Kongen godkjente bruken av hans portrett den 29. november 1902.

Nansen Brand var det første varemerket fra hermetikkindustrien som ble registrert i Norge. Før dette hadde enkelte hermetikkfabrikker bare registrert firmalogoer. Foto: Tony Kragset

På den første etiketten kan man se at kongen er en gammel mann, men etter som tiden går, blir han yngre, får bedre holdning og strammere barter. Denne foryngelsesprosessen av kong Oscar pågår den dag i dag.

Hermetikkindustrien var flinke til å bruke dagsaktuelle hendelser på etikettene, den første varemerkeregistreringen i hermetikkindustrien var Chr. Bjelland & Co, som registrerte varemerket «Nansen Brand» i 1896, da Nansen kom hjem fra sin Nordpolferd, men firmaet fikk ikke tillatelse av Nansen til bruk av hans navn før 19. juni 1915!

På etikettene fra den norske hermetikkindustrien finner vi polarhelter, konger, dronninger, prinser, prinsesser, skip, militære ledere, eksotiske dyr, fly, luftskip og faktisk en fremstilling av en torpedering.

Samler du på iddisar, eller om du har lyst til å starte en iddissamling? Da finnes det selvfølgelig en egen samleklubb, iddisklubben «Norway Brand:»  

Les mer om iddisar her!

Les mer om litografisk industri i Stavanger her.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Hermetikkbloggen

Siste blogger

En forskerblogg om insektenes fantastiske verden
Stipendiat ved Høgskolen i Østfold og Högskolan Vest i Trollhättan
Norsk institutt for kulturminneforskning
stipendiat i paleontologi ved Naturhistorisk museum.