Fryseskipene som revolusjonerte sardinproduksjonen

I mange år var hermetikkindustrien sine fryseskip et kjent syn langs hele Norskekysten fra Oslofjorden til Finnmark. Skipene var viktige for å sikre hermetikkindustrien best mulig sardinråstoff, og dermed helårsdrift i de norske sardinfabrikkene. Utenfor den norske sardinsesongen ble skipene brukt til å fryse lodde i Finnmark, og de kunne gå turer til Skottland for å sikre skotsk vinterbrisling de årene det norske fisket sviktet.

Innfrysing av sardinråstoff ble i starten gjort på fryserier i land, men dette viste seg å være lite effektivt for sardinindustrien. Tanken ble da lansert om å bringe fryseriet til fjordene for å fryse råstoffet bedre. Først ute var firmaet Chr. Bjelland & Co. A/S da de satte F/S «Sardinen» i drift sommeren 1963

På dette tidspunktet hadde firmaet bygget sin nye sentralfabrikk i Stavanger, hvor det var lagt til rette for frysing av råstoff, moderne lagring og moderne produksjonslinjer med tredemaskiner osv. Det nye fryseskipet skulle forsyne dette nye fabrikkanlegget med råstoff, slik at sardinproduksjonen kunne foregå hele året.

Brevhodet til A/S Samfrost, et samarbeid mellom sardinfabrikker i Stavanger Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum
Brevhodet til A/S Samfrost, et samarbeid mellom sardinfabrikker i Stavanger Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum

Driften av «Sardinen» viste seg å være positiv for Bjelland, og den 11.8.1965 tok Johan Smedvig i firmaet Central Canning, initiativ til å samle de andre sardinprodusentene i Stavanger for å kjøpe et felles fryseskip. Central Canning åpnet sin nye sentralfabrikk i Stavanger samme år. Denne fabrikken hadde omtrent samme produksjonskapasitet som Bjelland sin sentralfabrikk og var bygget etter moderne prinsipper, med hjelp til innredningen fra maskinteknisk avdeling ved Hermetikklaboratoriet. Fabrikantene som var samlet på dette møtet mente at frysing av fisk hørte inn under råstoff, og at fiskerne burde investere i fryseskip. Til slutt ble silde- og brislinglaget med i selskapet «Samfrost,» sammen med The Imperial Canneries Ltd. som forhandlet den store merkevaren «Skippers.» Via fiskeriorganisasjonene fikk selskapet Samfrost mulighet til å søke støtte fra flere offentlige støttefond.

Frysemaskineri ble kjøpt fra England og lasteskipet «Fandango» ble innredet til fryseskip og satt i drift i 17. juni 1966. Skipet kunne fryse råstoff til kippers, sildesardiner og brislingsardiner, råstoffet ble fordelt på fabrikkene som var aksjonærer i selskapet.

M/S "King Frost" ett av fryseskipene til A/S Fellesfrost. Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum
M/S "King Frost" ett av fryseskipene til A/S Fellesfrost. Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum

Vinteren 1972 begynte Samfrost å sende fryseskipet til Finnmark for å fryse lodde for det japanske markedet. Lodde er omtrent like stor som brislingen og var dermed et greit råstoff å fryse for M/S «Samfrost.» Utbyttet fra dette ble godt. Dessverre oppsto det brann i «Samfrost» i juli 1972, dermed ble sesongen kortere enn vanlig. Selskapet kjøpte da inn et nytt skip og innredet som fryseskip, dette var klart i mars 1973, og gikk rett til Finnmark for å fryse lodde.

Brevhode fra A/S Fellesfrost, et samarbeid mellom de fleste norske sardinprodusentene. Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum
Brevhode fra A/S Fellesfrost, et samarbeid mellom de fleste norske sardinprodusentene. Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum

I 1970 tok Johan Smedvig et nytt initiativ til å stifte et nytt selskap for fryseskip. Denne gang ble flere av de store hermetikkfirmaene utenfor Stavanger med, som Norwegian Preserving i Bergen, Norbest Canning, Firda Canning og Brantzæg Preserving. Dette nye firmaet fikk navnet Fellesfrost, og også her ble Johan Smedvig styreformann og Ragnvald Helland korresponderende reder. Flere av Stavangerfirmaene som allerede var med i A/S Samfrost ble også med her. Etter hvert startet de to selskapene med samseilinger og kontrollerte da i praksis tre fryseskip.

Bilde fra fryserommet til Norbest Canning sin fabrikk på Smøla. Fisken fra fryseskipene ble lagret i slike fryserom på fabrikkene. Frysingen av råstoffet gjorde at sardinproduksjonen kunne foregå hele året. Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum
Bilde fra fryserommet til Norbest Canning sin fabrikk på Smøla. Fisken fra fryseskipene ble lagret i slike fryserom på fabrikkene. Frysingen av råstoffet gjorde at sardinproduksjonen kunne foregå hele året. Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum

Bjelland utvidet sitt engasjement i fryseskipene med F/S «Svithun» og F/S «Stavangeren.» F/S "Svithun" var utrustet for å gå til Skottland for å hente råstoff, mens F/S "Sardinen" og F/S" Stavangeren" gikk på norskekysten etter sardinråstoff.

 I 1981 ble de norske sardinprodusentene slått sammen i selskapet «Norway Foods,» som overtok og fortsatte driften av fryseskipene.

I senere år har man igjen tatt i bruk landfryserier til sardinråstoff. I dag henter brønnbåter brislingstengene i fjordene og frakter fisken til fryseriene, før den igjen blir fraktet til «King Oscar» sin fabrikk utenfor Gdansk i Polen.

Er det noen av bloggen sine lesere som har kjennskap til driften av fryseskipene, eller som har noen historier knyttet til fryseskipene, og som kunne tenke seg å dele dette? Ta gjerne kontakt, vi vil gjerne vite mer om fryseskipene.