Hvordan kan vi involvere pasienter for å minske risikoen på norske sykehus?

13.2 2017 13:24
Ny forskning viser at pasienter som er involvert i sin egen behandling får bedre resultater og er mer tilfredse med helsetjenesten. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Av Mariann Fossum, professor ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Universitetet i Agder

Professor Mariann Fossum ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Universitetet i Agder. UiA

Etter to år som forsker på et sykehus i Melbourne har jeg lært mye om pasientmedvirkning i sykehus. I den norske helsetjenesten er vi fortsatt ganske tradisjonelle; vi informerer, men vi involverer i liten grad pasientene i beslutninger og organisering av helsetjenesten.

Australia har en kombinasjon av offentlig og privat helsetjeneste, og et av hovedmålene for helsetjenesten er at pasientene skal involveres på alle nivåer for å forbedre sikkerheten og kvaliteten i helsetjenesten. Hovedmålet ble lansert i 2012 som en av 10 standarder, og kan sammenlignes med den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen i Norge. Ingen av innsatsområdene i den norske pasientsikkerhetskampanjen har pasientinvolvering som sitt hovedområde.

Stortingspolitiker Kjetil Kjenseth skrev i et blogginnlegg i 2014 at det var mye å lære i Australia. Det var forøvrig første gangen norske helsepolitikere var på organisert studietur ”down-under”.

Tradisjonelt har vi i helsetjenesten satt likhetstegn mellom informasjon og involvering. Vi ber pasienten om en del opplysninger, og pasienten blir informert om hva som skal skje på sykehuset. Tanken har vært at hvis informasjonen er detaljert nok, gitt til rett tid og gjentatt, så vil pasienten føle seg trygg og delaktig.

Ny forskning peker på at pasienter som er aktivt involvert i sin egen pleie og behandling får bedre resultater og er mer tilfredse med helsetjenesten. Det som virkelig bekymrer meg da er at vi i dagens sykehus har mindre og mindre tid til å gi informasjon på grunn av flere og flere arbeidsoppgaver som skal løses. En undersøkelse av pasienterfaringer fra norske sykehus gjennomført i 2015 viser at helsetjenesten fortsatt kan bli bedre på involvering av pasientene (Holmboe et al., 2016).

Vil pasienter bli involvert?

Mange av oss bruker Google for å få detaljert informasjon om symptomer, anbefalt oppfølging og behandling, fordi vi vil ta ansvar og være involvert. Det finnes mye god informasjon på nettet, for eksempel helsenorge.no, brosjyrer fra The British Medical Journal, videoer og andre oppslagsverk.

Kvalitetskriterier for helseinformasjonen på nettet er likevel nærmest fraværende, og det gjør det vanskelig å sjekke informasjonen nærmere. Kjønn, alder og utdanningsnivå er også avgjørende for hvordan man tolker informasjonen. Feil tolkning av informasjon på internett kan føre til urealistiske forventninger, utfordringer med å vurdere risiko og mangelfull kunnskap om kompleksiteten.

Lov om pasient-og brukerrettigheter skal sikre rett til medvirkning og informasjon, og at informasjonen skal være tilpasset den enkelte pasient. Likevel gir vi ofte pasientene standardisert informasjon, og det er begrenset hvor mye tid vi kan bruke på aktiv involvering og medvirkning.

Forbedring av pasientsikkerheten er et område som det kontinuerlig satses på ved norske sykehus. Etter årene i Australia har jeg tenkt en del på om pasientmedvirkning vil bidra til å minske risikoen for pasienter på sykehus. Hvordan kan jeg som forsker og sykepleier sørge for at pasientene blir involvert slik at risikoen for pasientskader reduseres?

Pasientinvolvering i Australia

Det hevdes at den nye generasjonen pasienter vil etterspørre involvering og medbestemmelse. I vår forskning i Australia spurte vi pasienter på sykehus om når og hvordan de ville bli involvert i blant annet forebygging av liggesår og utdeling av medisiner på sykehus. Pasientene vi intervjuet ville spille en nøkkelrolle i egen helse. De ønsket å ta ansvar, men uttrykte at de måtte ha hjelp til å forstå og kunne gjøre de riktige valgene.

Gjennom at pasienten får spille en nøkkelrolle i helsetjenesten kan kvalitet, effektivitet og pasientsikkerheten bli bedre. I mange norske kommuner har slagordet ”Hva er viktig for deg?” blitt en del av en nasjonal kampanje som KS og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten står bak. Helsedepartementet og Helsedirektoratet er støttespillere. Gjennom kampanjen skal man sikre at helsepersonell spør pasienten om hva som er viktig for henne.

Jeg har spurt meg om i hvilken grad dette er aktuelt for sykehus. Særlig sykepleiere tilbringer mye tid sammen med pasientene og skal sørge for at pasientene får tilstrekkelig informasjon og er aktivt involvert i beslutninger. Å sørge for reell involvering er derfor spesielt viktig for oss i sykepleietjenesten.

Jeg har lyst til at vi skal stille oss noen av spørsmålene: Vet vi nok om hvordan vi kan involvere pasientene? Vet vi hva som kjennetegner en effektiv medvirkning? Vet vi hva som skal til for at pasienten opplever seg som aktivt involvert? Hvordan kan vi sørge for at pasientene har tilstrekkelig kunnskap slik at de blir reelt involvert?

Viktige utfordringer fremover

Bruk av e-helse-løsninger som samler opplysninger blant annet om pasientens blodsukker, puls, blodtrykk, kosthold og oksygenmetning, tilbys som apper på nettbrett, mobil og klokker. Utvikling av denne typen teknologisk støtte har vært omfattende de siste ti årene.

Det har vært mindre fokus på å utvikle teknologiske løsninger hvor helsetjenesten kan gi tilpasset informasjon på en måte som gjør pasientene i stand til å være aktivt involvert. Kan vi bidra til en virkelig delt beslutningsprosess hvor pasienten er aktivt med og tar beslutninger? Vil økt fokus på utvikling av beslutningshjelpemidler kunne øke pasientens involvering og sikre et større og mer aktivt ansvar for egen helse hos pasientene? Kan pasientene ta et større ansvar for forebygging av feilmedisinering, kritisk sykdom, feilernæring, fall, trykksår, sykehusinfeksjoner, re-innleggelser og spredning av multiresistente bakterier i helsetjenesten?

Dette er noen av de spørsmålene jeg gleder meg til å følge fremover og som jeg håper vi kan jobbe videre med i vår forskning.

 

Referanser:

Holmboe O, Bjertnæs OA. Pasienterfaringer med norske sykehus i 2015. Nasjonale resultater. [Inpatients’ experiences with somatic hospitals in 2015. National results] PasOpp-rapport 2016: 147. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2016.

Longtin, Y., Sax, H., Leape, L. L., Sheridan, S. E., Donaldson, L., & Pittet, D. (2010). Patient Participation: Current Knowledge and Applicability to Patient Safety. Mayo Clinic Proceedings, 85(1), 53–62. http://doi.org/10.4065/mcp.2009.0248

Lov om pasient-og brukerrettigheter, 1999 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/KAPITTEL_3#%C2%A73-4

Kjetil Stenseth (2014) Blogginnlegg Dagens Medisin; Helsebrev fra Australia: https://www.dagensmedisin.no/blogger/ketil-kjenseth/2014/09/17/helsebrev-fra-australia/

Australian Commission on Safety and Quality in Health Care, National Safety and Quality Health Service Standards (September 2012). Sydney. ACSQHC, 2012. https://www.safetyandquality.gov.au/wp-content/uploads/2011/09/NSQHS-Standards-Sept-2012.pdf

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Helsebloggen

Siste blogger

avdelingsdirektør, Norsk Romsenter
stipendiat i paleontologi ved Naturhistorisk museum.
Erik R. Bergsagel, Norsk Hermetikkmuseum