Å være sammen med dyr gir god helse

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Dyr til helse og glede

(Foto: UiA)
(Foto: UiA)

Av universitetslektor Elsebeth Krøger (t.v.)
og førstelektor Anne Brita Thorød,
Universitetet i Agder

Å være sammen med dyr er for mange mennesker en naturlig del av livet, og noe mange av oss aktivt søker. Å ha et kjæledyr som man er knyttet til og tar omsorg for har vist seg gunstig på mange områder, både i forhold til fysisk og psykisk helse.

I Norge inngår særlig hunder og katter i familiers liv, men også hest og andre dyr er til glede for mange. Det er et anslag at det i Norge sannsynligvis er så mange som ca 500.000 hunder og en like stor andel katter som er knyttet til menneskers daglige liv, de fleste som kjæledyr i familier. I familiene vil det være flere medlemmer, så antallet som da er i daglig samhandling med særlig katt eller hund er derfor stort.

Mange helseeffekter

Hva er det så med dyrene som gjør at vi ønsker og opplever positive effekter av å være sammen med dem?

Det finnes flere studier som viser til mange ulike helseeffekter, blant annet lavere blodtrykk, lavere stresshormonnivå, opplevelse av støtte, opplevelse av mestring, høyere grad av overlevelse etter hjertesykdom, og viktig for mange, dyr, særlig hund og hest gir inspirasjon til fysisk aktivitet.

Det finnes også teorier som tar for seg temaet:

  • En sentral teori; Biophilia- hypotesen, postulerer at mennesker har et iboende behov og ønske om å være i natur og forholde seg til levende skapninger i naturen.
  • Andre teorier viser til at samvær med dyr er særlig gunstig i forhold til at dyr kan gi personen sosial støtte og opplevelse av samhold og mestring.
  • Studier viser også hvordan barn, allerede som svært små, er opptatt av dyr og ønsker samvær med dem. Et kjæledyr kan være en viktig støtte og kamerat for barn i oppveksten.
  • Ungdommer i familier med hund, inkluderer sitt kjæledyr som et viktig medlem av familien, på lik linje med søsken og foresatte.
  • Støtte fra et kjæledyr har vist seg særlig gunstig for barn som har utfordringer knyttet til funksjon eller ugunstig oppvekstmiljø, der dyret kan være både samtalepartner og sosial støtte.

Dyreassisterte intervensjoner, her definert som et målrettet tiltak der dyr inngår i intervensjonen, er i rask utvikling. Fagfeltet henter mye av sitt kunnskaps- og forskningsgrunnlag fra fagområdet antrozoologi; et relativt ungt fagområde der ulike fagdisipliner som veterinærmedisin, psykologi, medisin osv., sammen generer kunnskap om alle sider ved menneskets samhandling med dyr.

Hund som inspirator til aktivitet

Spesielt hunder synes å ha gunstig påvirkning på menneskers aktivitetsnivå. Den amerikanske forskeren Rebecca Johnson viste hvordan hunder motiverte voksne deltakere til fysisk aktivitet. Andre studier viser til økt aktivitet hos barn når hund er til stede, enten sammen i en strukturert aktivitet med barna, eller som kjæledyr i familien. Hunder har behov for daglig lufting og aktivisering. Ansvarlige hundeholdere vil imøtekomme dyrets behov, og får samtidig selv en helsegevinst ved å følge hunden på tur og i aktiviteter. Møtet med andre hundeiere kan også åpne opp for samtaler om felles tema. Personer som i utgangspunkter kan oppleve seg isolerte, kan via sitt kjæledyr oppnå kontakt med andre når de beveger seg ute.

Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet er gunstig for både fysisk og psykisk helse. Lavt fysisk aktivitetsnivå hos enkelte barn er derfor spesielt bekymringsfullt. Mangel på attraktiv aktivitetsarena, mangel på initiativ eller opplevelse av manglende mestring og støtte i deltakelse i aktiviteter, egenskaper ved barnet selv eller konkurrerende stimuli fra TV og pc, kan alle bidra til at barn kan bli lite aktive i hverdagen. Lav fysisk aktivitet er lite gunstig for alle aldergrupper, men særlig ugunstig for barn og unge i vekst. Barn bør være i naturlig aktivitet gjennom dagen, der aktivitet stimulerer sanseapparat, sosiale ferdigheter og motorikk. Ikke minst er det viktig at barn og unge opplever glede over å være i aktivitet og bevegelse.

Ny helsefremmede arena for lite aktive barn

Som et svar på at Helsemyndighetene etterspør lokale helsefremmede tiltak som kan bidra til økt fysisk aktivitet ble en dyreassistert intervensjon i prosjektet «Aktiv med hund», prøvd ut i Grimstad kommune. I aktiviteten samhandlet barn og hund i hundesporten agility. Her settes ulike hindre opp i en løype. Hunden skal forsere de ulike hindrene. Det er nødvendig med tett samhandling mellom hund og hundefører, og hundefører må løpe gjennom løypen sammen med hunden og støtte denne i gjennomføringen. Å følge hunden er fysisk krevende for hund og hundefører.

Frivillige ekvipasjer fra lokal hundeklubbs agilitygruppe, kommunens folkehelsepersonell, frisklivsentral og universitet var ansvarlige for gjennomføringen av prosjektet, der barn i aldersgruppen 9-12 år ble invitert til å delta. Barna fikk tildelt fast hund og hundefører, og deltok i ukentlige samlinger med « sin hund» og hundefører i agility på bane.  Evalueringen av prosjektet viste at hunden var en viktig motivator til fysisk aktivitet for barna som deltok.

Når barn er involvert som målgruppe i dyreassistert intervensjonen, er det viktig at deres erfaringer gir dem gode opplevelser i samvær med dyr, et samvær som må innebære respekt for, og god håndtering av et annet levende vesen. I prosjektet ble den gode samhandlingen mellom barn og hund en viktig suksessfaktor.

Prosjektet er i dag videreført, i noe bearbeidet form, som et fast tilbud innen kommunens frisklivsentral. Det er i dag venteliste for å delta.

Prosjektet er beskrevet og dokumentert i følgende artikkel:

Krøger, Elsebeth, Slettebø, Åshild & Fossum, Mariann (2015). Agility Activities for Children in a Municipality in Norway. I Journal of Community Health Nursing 32 (1), s 53 - 67 

(Foto: Alena Ozerova / Shutterstock / NTB scanpix)
(Foto: Alena Ozerova / Shutterstock / NTB scanpix)