Hvor uhøflige er egentlig nordmenn?

20.11 2017 08:25

Av Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no

Hvert år arrangerer vi i forskning.no seminar for alle medlemmene i vår eierforening. Det er 77 universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og andre som driver med forskning og/eller formidling.

Medlemmene kan sende inn artikler inn til forskning.no. De kommer fra egne magasiner, nettsider eller pressemeldinger, skrevet av kommunikasjonsmedarbeidere eller frilansere - les mer om ordningen her.

Hvert år kårer vi årets beste artikkel fra et medlem - blant veldig mange interessante og gode bidrag. Årets velfortjente seier gikk til Sigrid Folkestad på Norges Handelshøyskole - for artikkelen:

– Nei, nordmenn er ikke uhøflige

Fra juryens begrunnelse:

Ingenting er så interessante som artikler som slår bena under på etablerte sannheter, som rister i fordommer og som forklarer det vi tror vi vet på nye måter, med nye briller.

Slik er artikkelen vi har kåret til årets beste artikkel.

Den handler om den norske kulturen, et evig aktuelt tema i disse tider. Hvem er vi, hvordan er nordmenn?

At nordmenn er lukkede, uhøflige og vanskelige å komme innpå er en etablert sannhet. Vi snakker ikke til folk på bussen, vi liker ikke småprat og vi strekker oss over bordet for å hente salt og brød, i stedet for å be om at noen sender det til oss.


Sigrid Folkestad har skrevet årets beste sak. (Foto: NHH)

I artikkelen blir vår såkalte uhøflighet forklart. Å være høflig på norsk er å ikke bry andre, la dem være i fred.

Artikkelen går videre til å forklare hva høflighet er i ulike kulturer, for det finnes ikke en universell høflighet, men mange lokale. Og vi er høflige på vårt vis. Det er når vi møter andre som er høflige på sitt vis, som amerikanere og japanere, det kan skjære seg.

Sigrid Folkestad og kilden skreller av lag på lag med kulturelle uttrykk og ender opp i to ting: vi bør forstå vår egen høflighet og hvordan den virker på andre. Og vi må tilpasse vår høflighet i møte med andre høfligheter.

Sigrid skriver godt og ledig. Hun driver kilden sin framover med nye poenger og nye lag av forståelse gjennom hele artikkelen. De bruker dagligdagse eksempler som vi alle kan kjenne oss igjen. Artikkelen inneholder ett faguttrykk, og det er glimrende forklart. Og hun lager sin egen aktualitetsknagg og starter med et utsagn vi stusser på, fortsetter med beskrivelser vi kjenner oss godt igjen i og tar oss elegant gjennom forskerens analyser. Slik blir vi nysgjerrig i toppen og klokere i bunnen.

Artikkelen ble publisert i februar 2017. Den er lest 25 900 ganger og leses fortsatt i dag. Lesetiden er på 8 minutter og 26 sekunder.

Hederlig omtale gikk til: 

Sonja Balci for artikkelen Omsorg for funksjonshemmede barn går mest utover mors yrkesliv

Forskning kan ofte føles ganske kald og følelsesløs - det er mye tall og kompliserte ord og uttrykk. Da er det også lett å glemme at mye av forskningen faktisk angår oss mennesker. Og det er derfor vi likte denne artikkelen spesielt godt. 

Sonja Balci kunne løst denne saken enkelt med noen avsnitt om hva studien viste og fint fått den publisert hos oss. Men hun valgte å finne en case til artikkelen - noen som denne forskningen faktisk handler om. Dermed får vi en artikkel med nærhet og som gir mye sterkere inntrykk enn en vanlig nyhetssak. 

Sonja har snakket med forsker, case og en kilde som gir tilsvar til utsagnene til forsker og case. Vi møter Elin Langdahl og datteren Sofie, som gir oss et innblikk i hvordan hverdagen blir når du har et barn som krever mye tid og omsorg, i tillegg til full jobb. Vi får også høre fra NAV, som får vist sin side av saken. 

Til sammen får vi en god, nyansert og spennende sak. Og det lønner seg. Saken er lest 5 048 ganger og har en snittlesetid på over ti minutter.

Marianne Baksjøberg fra KS FoU for artikkelen Dette påvirker sykefraværet

Det kan være tøft å ta tak i kontroversielle temaer som folk aldri slutter å snakke om. Det er skummelt selv om den beste og mest troverdig forskningen ligger i bunn. Temaet i denne hederlige artikkelen toucher ikke bare innom folks hverdagsliv, det blir også brukt av politikere i valgkamp og maktkamp.

Marianne har skrevet en overordnet sak om temaet, der hun faktisk lover svar. Dette handler om noe vi alltid hører snakk om, men som ingen helt finner ut av, nemlig sykefravær i Norge.

Styrken i saken er likevel metoden. Marianne har brukt tid på metoden. Noe som i de fleste tilfeller kan gå begge veier. Her har hun faktisk brukt begrepet «regresjonsanalyse». Men hun har forklart det godt og gjort metoden forståelig for leseren.

Skribenten har også brukt gode eksempler og tenkte situasjoner, noe som er helt avgjørende i en sak som denne. I tillegg har hun sneket inn en liste, noe som gjør den svært oversiktlig.

Artikkelen ble publisert i januar 2017 og er lest 4 891 ganger og leses fortsatt i dag. Lesetiden er på 3 minutter og 10 sekunder.

Siri Skogsrud Funnemark for artikkelen Disse fem bakteriene vil du ikke ha i maten din

Vi liker gode listesaker. Noe av grunnen er at forskerne kan få uttale seg om noe de kan mye om, men som ikke nødvendigvis er deres nyeste forskningsresultat. Og i denne saken får forskeren greie ut om noe hun kan masse om, nemlig lumske bakterier i mat.

Tittelen er fengende og vi lærer masse om noe som er relevant for alle. For eksempel hvorfor det ikke er nok å koke opp pastaen på nytt hvis den har stått på benken over natta. Bakterien Bacillus cereus lager nemlig motstandsdyktige sporer, som er en slags dvale. Og sporene overlever koking! Saken er godt skrevet med et enkelt språk, og skribenten har krydret nøktern informasjon med sitater som dette: «Først tror du at du skal dø, deretter ønsker du at du skal dø».

Artikkelen ble publisert 20. mars 2017 og er lest 6 488 ganger. Lesetiden er på 4 minutter. 

Mest leste og lengst leste

I tilegg fikk NTNU heder for den mest leste artikkelen på forskning.no i år: Kvitter seg med depresjon ved å gi blaffen. Artikkelen er skrevet av Veronika Søum og har 153 873 visninger. 

Trond Egil Toft på Universitetet i Stavanger fikk heder for den lengst leste artikkelen. Lærer vi mer med blyant? ble publisert i oktober 2010, men leses fortsatt mye i dag. Den er til sammen lest 55 010 ganger.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Hei leser!