Vikinger med horn på hjelmen – fleip eller fakta?

Det er funnet en eneste forholdsvis komplett hjelm fra vikingtiden og den har ingen tegn til noensinne å ha hatt horn. Likevel er det i populærkulturen en levende forestilling om at alle vikinger, kvinner og menn, unge og gamle, har brukt hjelm med horn. Hele tiden og overalt. Hva var det som skjedde?

Av Ellen Marie Næss, universitetslektor, Kulturhistorisk museum

Krigergraven på Ringerike

Krigsvåren 1943 ble et av Norges mest spektakulære arkeologiske funn gjort på gården Gjermundbu på Ringerike. Funnet bestod av en vikingtids gravhaug med to innholdsrike graver. Gravene inneholdt rester av rikholdig våpenutstyr, rideutstyr, spillebrikker, verktøy og kjøkkenutstyr. Mest oppsiktsvekkende var en relativt godt bevart hjelm. Begge gravene ble datert til 950–975 e.Kr.

Vikinghjelmen fra Gjermundbu har sannsynligvis vært brukt av en effektiv og dødbringende kriger. © 2018 Kulturhistorisk museum, UiO / CC BY-SA 4.0. (Foto Ove Holst).
Vikinghjelmen fra Gjermundbu har sannsynligvis vært brukt av en effektiv og dødbringende kriger. © 2018 Kulturhistorisk museum, UiO / CC BY-SA 4.0. (Foto Ove Holst).

Hjelmen har beskyttelse for øyne og nese, i underkant av hjelmen er det merker etter feste for metallplater eller ringbrynje som har hengt som beskyttelse for nakken. Hjelmen har aldri hatt horn. Dette er en stridshjelm og krigeren som bar den må ha sett skremmende ut. Hvordan ble en eneste hjelm uten horn til at alle vikinger hadde hjelm med horn? Litt latterlige horn passer dårlig med bildet av en dødelig effektiv kriger, så hvor kommer denne ideen fra?

Drømmen om en mytisk fortid

Allerede før hjelmen fra Gjermundbu ble funnet, fantes det en populær forestilling om vikinger med horn på hjelmen. Romantikken preget kunst og kultur i hele det 19. århundre og har nok også lagt grunnlaget for tanken om vikingens behornede hjelmer. Ideen oppstod sannsynligvis som en blanding av en romantisk forestilling om en mytisk forhistorie, og inspirasjon fra kjente hjelmer med horn fra andre tider og steder som helleristninger, japanske samuraihjelmer, keltiske hjelmer og romerske statuer av keltere med horn på hjelmen.

Hjelmer med horn inntar scenen

Mange kunstneriske uttrykk fra denne epoken har bidratt med sitt til den moderne populære forestillingen om vikingens hjelmer med horn. En av disse inspirasjonskildene var Wagners opera Nibelungen og kanskje særlig Wagners kostymedesigner, Carl Doepler, som må ha hatt en forkjærlighet for pyntede hjelmer. Både på scenen og i ulike illustrasjoner fikk folk se virkningsfulle framstillinger av mennesker, guder og helter som bar hjelmer med vinger eller horn. Doepler var mesterlig, og inntrykket han skapte har holdt seg levende helt til i dag.

Detalj av et fragment fra billedveven funnet i Oseberggraven som viser en figur med et hodeplagg med en slags horn. Tegnet av Sofie Krafft i 1916. Kulturhistorisk museum, UiO
Detalj av et fragment fra billedveven funnet i Oseberggraven som viser en figur med et hodeplagg med en slags horn. Tegnet av Sofie Krafft i 1916. Kulturhistorisk museum, UiO

Poetenes drøm om fortiden

Tanken om at mennesker i en heroisk fortid hadde brukt hjelmer med horn var også utbredt blant medlemmene i det svenske Götiska förbundet. Denne foreningen var aktiv i første halvdel av 1800-tallet og hadde som mål å dyrke nasjonen og å gjenskape nasjonalfølelsen. Medlemmene ville gjenopplive det de mente var «vikingånden» ved å søke tilbake til nordisk, og særlig svensk, forhistorie. Ved enkelte sammenkomster av det mer lystige slaget uttrykte medlemmene denne «vikingånden» ved å bruke hjelmer med horn. Mange av foreningens medlemmer var diktere og en blanding av nasjonalromantiske følelser og gode, men kanskje litt vel kreative dikterevner kan ha bidratt til å nøre opp under forestillingen om vikinghjelmer med horn.

Bare nasjonalromantisk ønsketenkning?

Ideen om vikinger med horn på hjelmen hadde altså godt fotfeste da hjelmen fra Gjermundbu ble funnet. Funnet av en rusten, ødelagt hjelm kunne ikke rokke ved bildet som var skapt av en mytisk og heroisk vikingtid. Dessuten hadde folk andre ting å tenke på i 1943.

Men ligger det virkelig bare nasjonalromantisk ønsketekning bak vikinghjelmer med horn, eller finnes det noe mer? Det er vanskelig å tenke seg at krigere i vikingtiden, med inngående kunnskap om strid og som levde i et voldelig samfunn, ville benytte noe som nedsatte bevegelighet og økte ustabilitet i en stridssituasjon. Men er det mulig at det har eksistert hjelmer med horn som kan ha vært benyttet til andre ting en strid, som ved ulike seremonier?

Det finnes noen arkeologiske indikasjoner på dette i form av enkelte avbildninger av figurer med hjelmer med horn. Et eksempel er en hjelm som ikke er fra vikingtiden, men fra en Anglo-Saxisk båtgrav i Sutton Hoo i England datert til ca. 625 e.Kr. Selve hjelmen har ikke horn, men den er blant annet dekorert med en figur som bærer en hjelm med horn. Denne figuren holder et spyd og ser ut til å utføre en form for dans eller ritualer.

Også på bildeveven fra Oseberggraven datert til før 834 e.Kr. finnes rester av enkelte figurer som bærer hjelm med en slags horn. En av figurene har mannsklær, en annen kan ha hatt et oksehode og kvinneklær. Ved siden av figuren er det flere spyd, en fugl og en valknute. Det ser ut som om figurene er en del av et opptog eller en seremoni.

Hadde vikingene horn på hjelmen?

Det er tenkelig at det har vært brukt hjelm eller lignende hodeplagg med en slags horn ved seremonier eller lignende. Derimot har vikingene ikke hatt horn på hjelmer brukt i strid.

Men det finnes mer interessante ting å gruble på enn om vikingene hadde horn på hjelmen eller ikke: Hvorfor er det funnet så få hjelmer fra vikingtiden? Var hjelmer likevel forholdsvis alminnelig, men det var ikke vanlig å legge dem i graver? I så fall hvorfor? Hva symboliserer avbildningene av menneskelignende figurer med horn på hjelmen?

Hva kan dette si oss om vikingens fengslende liv og samfunn?

Fleip med og fakta om vikinger

Vikingtiden er fascinerende med all sin annerledeshet og mange søker til den på jakt etter alt fra ren underholdning til svar på livets store spørsmål. De fleste fotballsupportere som pynter seg med plasthjelm med horn vet godt at det har lite med vikingtiden å gjøre. Plasthjelmene er mer et utslag av humor, lekelyst og felleskap. Kanskje skal vi se forskjellige mer eller mindre seriøse framstillinger av vikinger med horn på hjelmen som et utslag av humor eller ironi. Det må være lov å tøyse litt med historien og de fleste klarer å skille mellom tøys og virkelighet.

Plasthjelmer med horn skaper liv og røre på tribunen, men har lite å gjøre med de ekte vikingene. (Bilde fra Boken Absolutt Viking © Lill-Ann Chepstow-Lusty/BONO)
Plasthjelmer med horn skaper liv og røre på tribunen, men har lite å gjøre med de ekte vikingene. (Bilde fra Boken Absolutt Viking © Lill-Ann Chepstow-Lusty/BONO)

Det er museenes og arkeologiformidlerenes oppgave og tilgjengeliggjøre den enorme kilden til en fengslende fortid som arkeologien har å by på, og vri fokus fra en ørkesløs debatt om vikingene hadde horn på hjelmen, til en meningsfylt søken etter kunnskap om fortiden og hva vi kan lære av den.

Litteratur

Andersen, Rune J.: Richard Wagner. Store Norske Leksikon.

Frank, Roberta. (2000):The Invention of the Viking Horned Helmet. International Scandinavian and Medieval Studies in Memory of Gerd Wolfgang Weber. Edited by Michael Dallapiazza et al.

Grieg, Sigurd (1947): Gjermundbufunnet: En høvdingegrav fra 900-årene fra Ringerike. Norske Oldfunn. Universitetets Oldsaksamling.

Grohskopf , Bernice (1971):The treasure of Sutton Hoo: ship-burial for an Anglo-Saxon king.

Joachim Heinzle (2013) Indianer-Häuptlinge in Walhall. Ein Mythos wird kostümiert. Literaturkritik, Ausgabe 5/2013.www. literaturkritik.de

Nordisk familjebok, konversationslexikon och realencyklopedi.( 1904–1926) Vol 2.

Osebergfundet bind 4: Tekstilene (2006). Arne Emil Christensen og Margareta Nockert.