Kølle med hemmeligheter

Arkeologer har som regel en god oppfatning om hva en undersøkelse kan gi av resultater, men så hender det at man blir overrasket. Ved utgravningene av et eldre jernalders (500 f.Kr. – 550 e.Kr.) gårdsanlegg på Rødbøl i Larvik kommune, Vestfold fremkom uventet noen oldsaker fra steinalderen. Mest påfallende og sjelden var en rund kølle med et hull i midten til et skaft. I tillegg fant vi ni steinøkser, de fleste i halvdeler, men også hele.

Av Christian Løchsen Rødsrud, Kulturhistorisk museum

Diskosformet køllehode med skafthull og enkel strekdekor, fra Rødbøl, Larvik k., Vestfold. Datering til eldre steinalder. Foto: Ellen C. Holte, KHM
Diskosformet køllehode med skafthull og enkel strekdekor, fra Rødbøl, Larvik k., Vestfold. Datering til eldre steinalder. Foto: Ellen C. Holte, KHM

Gjenstandene dateres til eldre steinalder (ca. 7500 – 5700 f.Kr.), fra en tid hvor jakt, fangst og sanking var ervervsformen. Fast bosetning har det nok ikke vært på Rødbøl så langt tilbake, mer sannsynlig er at det var en sesongboplass med gjentatte besøk over lang tid, kanskje over generasjoner. Øksematerialet består hovedsakelig av såkalte trinnøkser, og en mulig nøstvetøks. Fem av øksene ble funnet i strukturer fra jernalderens gårdsanlegg; i en rydningsrøys, en gravrøys, en kokegrop, et stolpehull og en grop uten kjent funksjon. Køllen og de øvrige øksene lå i matjordlaget som vi fjernet med gravemaskin.

Køllen og de ni øksene fra Rødbøl. Foto: Christian L. Rødsrud, KHM
Køllen og de ni øksene fra Rødbøl. Foto: Christian L. Rødsrud, KHM

Dekorert

Køllehodet er diskosformet, veier 424 gram og er av en grågrønn, finkornet, myk bergart, antagelig kleberstein. Myke bergarter var foretrukket for kompliserte gjenstandsformer som krevde tilhugging. Køllen har dekor på en side i form av enkle streker i et rutemønster og som mer tilfeldige riss. Liknende strekornamentikk i linjebånd og soner finnes også på enkelte av de norske hakkene av stein og bein/horn fra steinalderen og på enkelte helleristninger. De forekommer dessuten på mindre gjenstander av horn, bein, rav eller stein (særlig skifer) fra mange steder i Europa. På gjenstander fra den eldste delen av steinalderen er dekor mer sjeldent, men det finnes og viser at dekor har vært et element på utvalgte objekter med særlig høy statusverdi.

Paralleller

Ser vi bort fra økser med skafthull, er det i Norden, og særlig i Finland, funnet mange og varierte typer av steinkøller med hull. I Norge er det få gode paralleller til Rødbøl-køllen angående likheter i form og dekor. Fra østlandsområdet kjennes kun tre runde køller med dekor, mens det også er kjent to steinhakker og et skiferstykke med enkel strekdekor fra Vestfold. I Finland er gjennomborede steinkøller langt vanligere, og der finnes også eksemplarer som likner de østnorske. Skråstilte streker er det vanligste mønsteret på mange av de finske dekorerte steinkøllene. I den senere tid har flere forskere interessert seg for eksotiske oldsaker som kan være importert fra fremmede områder. Enkelte hakker og bergartsøkser er beviselig importert, men bortsett fra at det finnes finske paralleller er det ingen grunn til å tro at køllen fra Rødbøl er importert. Mest sannsynlig er den både tilhugget og dekorert på Østlandet. Bergarten er ikke 100% bestemt, men er av en geolog vurdert som sannsynlig kleber. I så fall er steinen i det minste brakt til boplassen fra en annen region, da Vestfold er et av få norske fylker uten kjente klebersteinsforekomster.

Utgravningen på Rødbøl. Matjorda fjernes med maskin for å avdekke sporene etter jernaldergården. Stolpehull på rekke, det vil si sporene etter takbærende stolper i en bygning, her markert med papptallerkener. En av øksene fra steinalder ble funnet i et tilsvarende stolpehull. Foto: Christian L. Rødsrud, KHM
Utgravningen på Rødbøl. Matjorda fjernes med maskin for å avdekke sporene etter jernaldergården. Stolpehull på rekke, det vil si sporene etter takbærende stolper i en bygning, her markert med papptallerkener. En av øksene fra steinalder ble funnet i et tilsvarende stolpehull. Foto: Christian L. Rødsrud, KHM

Bruk og betydning

Gjenstanden blir i arkeologien kalt «køllehode», som antyder en slagfunksjon. Men få av de har påviselige knusespor eller andre skader og slitasje som gir noen klare indikasjoner på slik bruk. Køllehodene har derfor blitt tolket på flere måter. Fra etnografien har man sett de i bruk som gravestokktyngder, hvor de gir en ekstra vekt på toppen av en stokk som brukes til å hakke og grave med. Andre muligheter som er foreslått er som garnsøkke, spinnehjul, vevtyngde, spillebrikke, stridsvåpen eller klubbe-/køllehoder til jakt på sjøpattedyr.

Flere steinalderforskere har tenkt seg køllene som verdighetstegn med funksjoner utover det praktiske. Særlig dyktige jegere og fangstmenn med overskudd til å dele av byttet sitt, har etablert seg som karismatiske ledere. Territoriell kontroll ble etablert og vedlikeholdt gjennom framvekst av byttenettverk hvor allianser ble dannet og de sterkeste lederne knyttet tilhengere til seg. Køller og hakker kan ha sirkulert i slike byttenettverk hvor enkelte gjenstander fikk spesiell symbolsk verdi. Nettverkene strakte seg trolig på tvers av lokale grupper, og ga grunnlag for ledere som kontrollerte erverv og produksjon i større landskapsområder.

Dekoren kan ha betydd noe for synliggjøringen av gruppeidentitet. Makt og maskulinitet knyttes til køllene, og de tolkes derfor ofte som statussymboler for «stormenn» som styrte samfunnet i konkurranse med andre store ledere. Innehaveren av køllen på Rødbøl kan ha vært en slik lederskikkelse som utøvet makt lokalt eller over et større territorium. Gjennom bruk og markeringer med køllen kunne den symbolske makten over tid fremstå enda sterkere og utenfor tilhengernes kontroll. Etter hvert som systemet med verdighetstegn etablerte seg ble det vanskeligere å vinne frem som ny karismatisk leder. Dette skyldes at symbolspråket ga grobunn for et seniorvelde der makten baserte seg på tradisjoner, historie og eiendomsrett til spesielle gjenstander som de eldste i gruppen arvet ved sedvane.

Fortiden i forhistorisk tid

Flere av steinaldergjenstandene på Rødbøl har trolig blitt rotet opp av jorden under gårdsdriften i jernalderen og dermed havnet i de nevnte strukturene. Men også i forhistorisk forholdt man seg til fortiden. Øksen som ble funnet i stolpehullet til det ene huset kan ha blitt nedlagt med hensikt, for å knytte an til mytiske forfedre. Steinøkser som arkeologer finner på gravninger fra yngre perioder blir ofte kalt tordenkiler. De skal da ha blitt slynget ned sammen med lynet, og antas å ha blitt oppfattet som en forsteinet representasjon av tordengudens attributt. Enten den kom fra tordenguden eller en eldre stamfar kan det ha vært viktig å legge ned øksen som et offer ved husbyggingen i jernalderen, hvor den da fungerte som beskyttelse mot onde krefter og kaos som truet gården og beboerne. Som nevnt tidligere var funnkontekst for køllen kun at den lå i løsmasser på stedet. Den spesielle utformingen ville nok blitt lagt merke til også i jernalderen, men det er vanskelig for oss nå å si noe sikkert om den kan ha hatt betydning og verdi for folkene på Rødbøl i den tiden.

Les mer

Broadbent, Noel

- 1978: Perforated Stones, Antlers and Stone Picks. Evidence for the Use of Digging Stick in Scandinavia and Finland. TOR, Vol. XVII: 63-105. Uppsala.

Glørstad, Håkon

- 2002: Østnorske skafthullhakker fra mesolitikum. Arkeologiske og forhistorisk betydning - illustrert med et eksempelstudium fra vestsiden av Oslofjorden. I Viking. Oslo.

Østmo, Einar

- 1986a: Redskap, våpen eller statusstymbol? En dekorert «steinkølle» fra Lier. Universitetets Oldsaksamling. Årbok 1984/1985: 23-29. Oslo.