Forskningssykehuset

JA til EU? For Norges forskningsmiljøer bør svaret være JA

15.4 2015 13:42

Fremragende forskning på internasjonalt nivå er en viktig forutsetning for fremragende pasientbehandling, skriver Rachel Gershuny Berge i blogginnlegget hvor hun utfordrer norske forskere til å tenke stort og søke midler fra EUs forskningsprogram, Horizon 2020.

Av Rachel Gershuny Berge

Hverdagen til alle som driver forskning dreier seg også om å skaffe finansiering til prosjektene sine. Forskning blir dermed bundet opp mot politikk. Til og med såkalt ”fri” forskning, hvor temaene er valgt fritt, styres av politiske budsjetter. Norge deltar i Horizon 2020, EUs forskningsprogram med et totalbudsjett på ca. 80 milliarder euro. Forskere i Norge kan og bør søke midler herfra!

Kreft-, Kirurgi- og Transplantasjonsklinikken (KKT) har en visjon om at forskning skal gå hånd i hånd med pasientbehandlingen. Bak denne visjonen ligger en ambisjon om å tilby kunnskapsbasert pasientbehandling. For å holde følge med den medisinske utviklingen, kreves en ambisjon om å være ledende.

Fremragende forskning på internasjonalt nivå er en viktig forutsetning for fremragende pasientbehandling, og Horizon 2020 er derfor et viktig redskap.

Utfordringer og små skritt på veien

I november 2013 deltok jeg på en konferanse i regi av NARMA, som er det norske nettverket for forskningsadministrasjon. Temaet var Horizon 2020 programmet, som skulle lanseres i desember. Blant foredragsholderne var lederen for forskningsstøttekontoret ved universitetet KU Leuven i Belgia. KU Leuven er berømt for sin suksess med å innhente ressurser i tidligere EU forskningsprogrammer, og har en imponerende innovasjonsaktivitet. Horizon 2020 var ennå ikke lansert, men KU Leuven var mer enn godt i gang med forberedelser. Her har vi mye å lære.
Det er mange forskjeller mellom vår virksomhet og KU Leuven, men den største forskjellen i denne sammenheng er nettopp hvor vante forskerne er til å søke midler fra EU. Når spørsmålet blir stilt om hvorfor en norsk forsker ikke tenker på å søke midler i Horizon 2020, er det ikke alltid noe godt svar å få. En del folk innen forskningsadministrasjon i Norge jobber med å kartlegge nettopp hvorfor det er slik, og finne tiltak for å endre på situasjonen. Noen utfordringer skiller seg klart ut.

Rachel Gershuny Berge er cand.scient og del av forskningsadministrasjonen ved Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon (KKT) ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Manglende motivasjon?

Én utfordring er motivasjon. Det er flere ting som kan påvirke dette. Ett eksempel er ukjent søknadsstruktur og andre krav enn det som stilles for søknader i norske utlysninger. Men er kravene egentlig så forskjellige? Det viser seg at det er sammenheng mellom gode internasjonale søknader og suksess ved ettertraktede nasjonale utlysninger som Forskningsrådets program for fremragende fri forskning (FRIPRO). Veien over denne terskelen for søknader går via forskningsstøttefunksjonen ved sykehus og universitet, som bistår søkere i prosessen. Jeg synes vi skal lære av KU Leuven og jobbe for tettere kontakt mellom forskerne og forskningsstøtteapparatet, et støtteapparat som ikke alltid er godt nok kjent for forskerne.

Motivasjonen påvirkes også av tilgangen til midler her i Norge. Norske forskere er heldige i forhold til mange andre europeiske forskere. Her er det midler å få. Det er satt i gang diverse tiltak for å motivere søkere. Likevel er det viktig for den enkelte forsker å innse at deltagelse i internasjonale utlysninger er viktig for deres forskning utover økonomisk gevinst. Tilgangen til nettverk og fasiliteter er avgjørende for at forskningen her skal overleve, forbli relevant og være konkurransedyktig.

Viktig nettverk

En annen utfordring som viser seg tydelig i forbindelse med Horizon 2020 er behovet for kontakter eller nettverk. Det er ikke tvil om at det å være til stede der ting skjer, er avgjørende for suksessen ved tildeling av midler. Det pågår mye lobbyvirksomhet i forbindelse med utlysningene. Man kan også delta i gode søknader med potensial om å bli finansiert via internasjonale kontakter.

Deltagelse i tiltak som COST-nettverk eller andre internasjonale nettverk er noe vi har motivert for i klinikken vår. Vi har også oppfordret forskerne til å melde seg som evaluatorer for EU-søknader siden dette gir nyttig erfaring i god søknadsutforming.

Manglende mobilitet

Norske forskere er lite mobile. Vi bor i et lite land og mange forblir her når de tar doktorgrad og fortsetter etter fullført doktorgrad i samme miljø. I konkurransen om prestisjefulle ERC-karrierestipender er det nødvendig å bevise selvstendighet. Det er krav om viktige publikasjoner uten forskerens Phd-veileder. For oss er det viktig å bevisstgjøre rundt dette både hos etablerte forskere som veileder unge, og hos unge forskere som må ta ansvar for egen karriereplanlegging. Målet er de kontaktene og erfaringen forskerne får fra forskningsopphold i utlandet.

Bevisstgjøring er en lang prosess, men samtidig svært viktig fordi Norges forskningsmiljøer ikke kan tillate seg å utelukke seg fra større arenaer. Mer suksess i internasjonale utlysninger vil komme med økt innsats, og enkelteksempler på suksess vil kunne motivere andre og vise vei.

Rachel Gershuny Berge er førstekonsulent i forskningsadministrasjonen ved Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon (KKT) ved Oslo universitettssykehus og Universitetet i Oslo.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Forskningssykehuset