Forskningssykehuset

Hvordan påvirker treningsdop hjernen og hjertet?

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Anabole-androgene steroider (AAS) er syntetisk testosteron som gir økt muskelvekst og styrke. AAS er mest kjent som prestasjonsfremmende dopingmidler i idretten, men har siden 80- tallet også spredt seg utenfor toppidretten. Anabole steroider passerer blod-hjernebarrieren og påvirker sentralnervesystemet. Vanlige ukentlige brukerdoser er omtrent 20 ganger høyere enn det en mann produserer. Det er likevel begrenset kunnskap om hvilke konsekvenser langsiktig AAS-bruk har på hjernens struktur og funksjon. Dette er vi i gang med å undersøke og resultatene av forskningen så langt er at langvarig bruk påvirker hjernen.

Tekst: Astrid Bjørnebekk, forsker i kognitiv nevrovitenskap & Ingrid Amalia Havnes, forsker og psykiater, begge ved forskningsgruppe på anabole-androgene steroider, ved klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus.

Scannet hjernene til AAS-brukere

I 2013 søkte vi etter menn som hadde brukt AAS over lengre tid og menn som ikke hadde brukt AAS, men som delte mye av AAS-brukernes livsstil; pasjon for tung styrketrening og muskelvekst. Til sammen fikk vi tak i 90 AAS-brukere og 70 sterke menn uten erfaring med AAS. Vi MR-skannet hjernene til deltagerne, og undersøkte ulike kognitive ferdigheter og psykisk helse. Deltagerne ble også intervjuet om sitt AAS-bruk og de selvopplevde bivirkningene ble kartlagt.

Langvarig bruk ser ut til å prege hjernen

Resultatene av hjerneskanningene viste at steroidbruk var assosiert med mindre total gråsubstans og tynnere hjernebark i flere områder. Dette kan være tegn på tidlig aldring av hjernen. Flere brukere av anabole steroider

<em>Astrid Bjørnebekk, forsker, OUS.</em>
Astrid Bjørnebekk, forsker, OUS.

bruker også andre rusmidler i tillegg, men hjernefunnene kunne ikke forklares av bruk av andre rusmidler, og heller ikke av alder, kognitive evner eller størrelse på kraniet.

Vi så også at forskjellene i hjernestruktur og hjernevolum økte jo lengre studiedeltakerne hadde brukt AAS, noe som kan tilsi at det er AAS-bruken i seg som kan være forklaringen på forskjellene.

Det er likevel begrenset hva man kan si med bare en undersøkelse. Derfor følger vi nå opp deltagerne med nye undersøkelser, 3.5 år etter. Dette vil gi oss sikrere kunnskap om hvordan bruk av steroider påvirker hjernens struktur, og hvordan endringer i hjernen påvirker kognitive evner som hukommelse og problemløsning over tid.

Ny hjerneskanning, kardiologisk undersøkelse og tverrfaglig samarbeid

Av de mer alvorlige konsekvensene ved bruk av anabole steroider er de som går på hjerte og kar.

Det er også sammenheng mellom helsetilstanden til hjertet og hjernen. Nå som vi følger utviklingen til dette utvalget 3,5 år etter, har vi også etablert samarbeid med andre fagmiljøer på sykehuset for også å undersøke hjerte- og karfunksjonen til deltagerne, samt hvordan kardiovaskulære forhold henger sammen med hjernens funksjon og aldring.

Vi ønsker økt kunnskap om slike forhold og om hvorfor noen opplever en opphopning av negative konsekvenser ved bruk, mens andre opplever få.

Vi ønsker også å forstå hva som skjer når man stopper å bruke anabole steroider, og hvordan man best kan hjelpe de som sliter med AAS-relatert problematikk og/eller ønsker å slutte med AAS.

Oppfølgingen av gamle og nye tester startet i 2017, og datainnsamlingen vil antageligvis være ferdig i 2019.

I tillegg til å følge opp tidligere brukere og ikke-brukere, tar vi også inn nye deltagere i den pågående kliniske studien.

Hekta på steroider

Bruk av AAS gir betydelig muskelvekst, spesielt i kombinasjon med styrketrening. I tillegg kan brukerne oppleve en psykologisk opptur som gjør at mange velger å tolerere eventuelle negative konsekvenser av bruk, også de alvorlige.

<em>Ingrid Amalia Havnes, forsker, OUS.</em>
Ingrid Amalia Havnes, forsker, OUS.

AAS-bruk utgjør ofte en del av en altoppslukende livsstil, der styrketrening og kropp definerer hvem man er. Energinivået, selvtilliten og seksualdriften er typisk høyere i perioder med bruk, og man løfter tyngre på trening.

En konsekvens ved å tilføre kroppen anabole steroider er at kroppens egen hormonproduksjon undertrykkes. Det er derfor vanlig å ta anabole steroider i såkalte kurer, med pauser i mellom, der målet er at kroppen skal få i gang egenproduksjonen av testosteron.

Mange beskriver periodene uten inntak av AAS som utfordrende. Mange opplever at kiloene man har gått opp raser, og selvtilliten, seksuallysten og energinivået synker. I tillegg kan angstsymptomer og søvnforstyrrelser oppstå, og noen utvikler depresjoner. Disse svingningene i humør, energinivå og seksualdrift kan gjøre at mange lengter tilbake til periodene på steroider.

Flere utvikler et avhengighetsforhold til steroidene der bruken kanskje eskalerer, og pausene mellom kur blir kortere eller forsvinner helt, til tross for medisinske, psykiske eller sosiale bivirkninger.

Les om informasjonskampanjen ‘Steroidelab‘. Her kan du høre historien til tidligere brukere og pårørende og finner god informasjon om virkningen av anabole steroider og behandling. I tillegg er det mulighet for å dele egne historier.

Behandlingstilbud til brukere

Brukere av AAS som har vansker med å avslutte bruken og/eller har utviklet fysiske, psykiske og sosiale helseproblemer, kan få utredning og behandling av disse tilstandene ved Tverrfaglig spesialisert rus og avhengighetsbehandling (TSB).

Mange har behov for tett oppfølgning og medikamentell behandling av ‘abstinens-symptomer’ som depresjon, angst og søvnforstyrrelser i tiden etter avsluttet AAS-bruk, da egenproduksjonen av testosteron ikke er gjenopprettet.

Samtaleterapi er sentralt og det fokuseres på motivasjon for bruk av AAS, mekanismer for avhengighetsutvikling, gjenoppbygging av sosiale relasjoner og utvikling av strategier for å redusere risiko for tilbakefall.

Der det avdekkes fysiske tilstander som gynekomasti, hjerte/kar-lidelser, muskelskader, redusert leverfunksjon og annet, henvises dette til relevante medisinske spesialiteter.

Noen pasienter har vedvarende lavt testosteronnivå og kan ha behov for testosteronsubstitusjon som må følges opp av endokrinolog.

Pasientgruppen er heterogen, det er derfor viktig å tilpasse behandlingen individuelt. Vår forskningsgruppe vil også fokusere på å bidra til å utvikle god behandling for AAS-brukere med helseproblemer.

Opprettelse av forskningsgruppe ved OUS

Forskningen økte raskt i omfang og i 2017 ble vi vår egen forskningsgruppe i Klinikk psykisk helse og avhengighet ved OUS. Kjernegruppen består av forskere med bakgrunn innen nevrovitenskap, psykiatri, psykologi og medisin. I tillegg til å undersøke konsekvenser av langvarig bruk på hjerne og atferd, har vi forskning rettet mot behandling av steroidebruk.

Tematikken er kompleks og berører mange fagfelt – derfor utfører vi forskningen i samarbeid med nasjonale og internasjonale spesialister innen blant annet endokrinologi, kardiologi og MR-fysikk.