Forskningssykehuset

Hjelper antibiotika mot ryggsmerter?

4.1 2018 09:50

 

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Tekst: Lars Christian Bråten, stipendiat og lege, Oslo universitetssykehus og Kjersti Storheim, seksjonsleder, Nevroklinikken, Oslo universitetssykehus.

At et fåtall av pasienter med ryggsmerter har en infeksjon i ryggen er vel kjent. Men en ny teori går ut på at en betydelig høyere andel kroniske ryggsmerter kan skyldes en mer lavgradig variant av infeksjon i ryggen.

Omfattende helseproblem

Ryggsmerter er i dag en betydelig helseutfordring. I den siste rapporten om ‘The Global Burden of Disease 2013’ var korsryggsmerter årsak nr 1 til leveårsjustert funksjonstap både i Norge, Europa og verden. De økonomiske og menneskelige kostnadene er enorme. Bare i Norge koster ryggsmerter samfunnet estimert 24 milliarder kroner årlig (siste tall fra 2009).

Evidens for antibiotika effekt

80-90% av personer med ryggsmerter får aldri en konkret diagnose, og pr i dag finnes ingen kur, men en lang rekke symptomdempende tiltak.

En ny teori går ut på at antibiotika kan hjelpe mot ryggsmerter hos pasienter med Modic forandringer (forandringer i ryggvirvelens endeplate synlig på MR). En randomisert kontrollert dobbelt-blindet studie fra Danmark i 2013 konkluderte med at langvarig høydose antibiotikabehandling ga en betydelig bedring av ryggsmerter sammenlignet med placebo hos denne gruppen pasienter. Antibiotika ble gitt som tabletter over 3 måneder. Effekten var større enn noen annen tidligere intervensjon har greid å påvise. Det teoretiske grunnlaget for behandling med antibiotika er at Modic forandringer skyldes en lavgradig infeksjon i mellomvirvelskiven.

Lars Christian Bråten, lege og stipendiat, OUS. (Foto: OUS)

Etterprøve dansk studie

Men konklusjonen fra den danske studien og begrunnelsene for antibiotikabehandling har blitt møtt med stor skepsis. Det var bl.a. nesten ingen endring i placebogruppen, mulig lite effektiv blinding, en stor andel tidligere opererte og mulig interessekonflikter i studien.

I tillegg er det problematisk å behandle pasienter med antibiotika kun basert på MR funn uten at bakteriell infeksjon er påvist ved mikrobiologiske tester. Faren for overbehandling, med påfølgende bivirkninger og resistensutvikling er stor.

Det pågår i disse dager en norsk multisenter studie som skal etterprøve funnene i den danske studien. AIM-studien (Antibiotics in Modic Changes) finner sted ved seks norske sykehus. Den ledes av FORMI (Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse) ved Oslo Universitetssykehus, og er forankret i Muskelskjelettsatsningen (MUSS), en nasjonal forskningssatsing innen muskelskjeletthelse (www.muss.no).

Hva blir konsekvensen av et positivt resultat?

Svært mange norske ryggpasienter og behandlere venter spent på resultatene av denne studien. Dersom AIM-studien bekrefter funnet i den danske studien vil det kunne være til glede for mange som sliter med langvarige ryggsmerter. Det er imidlertid viktig å påpeke at både AIM-studien og den danske studien inkluderer en liten undergruppe av ryggpasienter med Modic forandringer; pasienter som i løpet av de siste to årene har hatt en skiveprolaps. 

Kjersti Storheim, sekjsonsleder og prosjektleder, OUS. (Foto: OUS)

Likevel er det en stor risiko for at et positivt funn vil kunne bli brukt som argumentasjon for å gi antibiotika til pasienter med Modic forandringer som ikke har prolaps-kriteriet oppfylt. Om alle med radiologiske Modic forandringer skal behandles med antibiotika vil det kunne føre til et alvorlig folkehelseproblem i form av bivirkninger og resistensutvikling mot antibiotika. Vi antar at ca. 23% av Norges befolkning har langvarige ryggsmerter og estimert ca. halvparten av dem har Modic forandringer.

En 3 måneders kur hos såpass mange pasienter vil føre til en betydelig økning av den totale antibiotikabruken her i landet. Og det er da vanskelig å se for seg at regjeringens mål om 30% reduksjon i antibiotikaforbruk er realiserbart. Resultatene fra studien forventes å foreligge om ca. 1 år.

 

Lenke til MODIC filmen

https://oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nyheter/smerter-i-korsryggen

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Forskningssykehuset

Siste blogger