Erik Tandbergs romrapport

Nytt stjernekart fra romobservatoriet GAIA

3.5 2018 10:55
Dette utsnittet av det nye stjernekartet fra GAIA viser vår galakse Melkeveien og nabogalakser. Større versjoner av bildet kan hentes fra ESAs nettsider. (Foto: ESA/Gaia/DPAC)

Romforskning

ESAs GAIA romobservatorium ble skutt opp i 2013, og etter omkring et år plassert i et Lagrange-punkt bortimot 1,6 millioner kilometer fra Jorden. Her begynte det, med to identiske teleskoper, å samle data om posisjon og lysstyrke for de mest lyssterke stjernene.

Det første settet med data ble lagt frem i 2016 og gjaldt posisjon og lysstyrke for «bare» 1,1 milliarder stjernen, dessuten informasjon om avstand og bevegelse for to millioner av de nærmeste stjernene.

Et nytt sett med data ble presentert av ESA 25. april, og gjaldt 1,7 milliarder stjerner i Melkeveien. Dessuten informasjon om nesten 14 000 mindre objekter i vårt eget solsystem.


Denne videoen fra ESA viser hvordan detaljrikdommen er forbedret fra den første til den nyeste utgivelsen av stjernekartet.

Varmeskjold-sprekk på Mars 2020

I en pressemelding datert 27. april norsk tid rapporterer NASA at teknikere ved Lockheed Martins fabrikkanlegg nær Denver i Colorado har funnet en sprekk langs hele omkretsen av varmeskjoldet på sonden som skal sendes til Mars med et kjøretøy 17. juli 2020.

Varmeskjoldet hadde vært gjennom en ukes strukturtest ved en belastning opptil 20 prosent høyere enn hva landingssonden blir utsatt for i møtet med Mars-atmosfæren og temperaturer på 2100 grader C. Varmeskjoldet har en diameter på nesten 4,5 meter og er bygget opp av PICA (Phenolic-Impregnated Carbon Ablator), et forholdsvis lett kompositt-materiale.

Ingeniører fra NASA og Lockheed Martin prøver å finne årsaken til sprekken, som ble oppdager 12. april.

I øyeblikket ser det ut til at NASA vil satse på byggingen av et nytt varmeskjold etter samme retningslinjer som det gamle. Hvis konstruksjonen derimot må endres, er det sannsynlig at oppskytningen av kjøretøyet med blant annet en norsk georadar fra FFI i instrumentlasten må utsettes til neste Mars-vindu, det vil si andre halvdel av 2022.

Uansett vil oppskytningen foregå med en Atlas 5 bærerakett.


Video fra ESA, publisert 2.mai 2018, viser Mars 2020 og ESAs ExoMars kjøretøy.

Romturisme

Åttende prøveferd for Blue Origins New Shepard

29. april fløy Blue Origin´s suborbital romturist-fartøy for 8. gang. Fartøyet var det samme som ble benyttet på den 7. ferden, og nådde den planlagte rekordhøyden på 107 kilometer. Nyttelast var blant annet en instrumentert dukke for å prøve astronaut-telemetri.

Myk landing av den frakoblede nyttelast-/passasjerseksjonen ved hjelp av tre store fallskjermer skjedde i nærheten av selskapets oppskytningsbase i Vest-Texas. New Shepard ble motorbremset for gjenbruk.


Video fra Blue Origin viser glimt fra prøveoppskytningen 29. april 2018.

Astrobiologi

Byggeblokker for liv?

I en moderne utgave av det berømte Miller-Urey eksperimentet fra 1952 har en gruppe forskere brukt en elektronkanon for å bestråle tynne belegg av is dekket med molekyler av metan, ammoniakk og karbondioksid.

Eksperimentet ble utført i høyt vakuum og lave temperaturer.

De enkle molekylene er ingredienser i livets byggeblokker, og eksperimentet skulle vise hvordan kombinasjonen av elektroner og grunnmaterie kunne skape mer kompliserte biomolekyler – og kanskje til syvende og sist livsformer.

Arbeidet er beskrevet i 24. april utgaven av The Journal of Chemical Physics, der én av forfatterne, Michael Huels, understreker at man bare trenger den rette kombinasjonen av ingredienser.

De rette forhold i rommet omfatter ultrafiolett stråling, røntgenstråling gammastråling, stellare og solvind-partikler samt kosmisk stråling. Dessuten er det viktig å huske på at man trenger masse tid, understreker Huels.

Jordobservasjon

Sentinel 3B skutt opp

Den andre Sentinel 3 satellitten og den syvende totalt i i EU´s Copernicus-program ble skutt opp 25. april. Operativ i bane skal den bistå tvillingsatellitten Sentinel 3A i en overvåkning av havområdene, det vil si registrering av overflatetemperaturer, farger, havhøyde og istykkelse.

Målingene brukes for eksempel i studier av Jodens klima og forurensning til havs.

Over land vil satellittene kunne registrere skogbranner, arealbruk, planetens helsetilstand og vannstanden i elver og innsjøer.

Sentinel 3 er utstyrt med avanserte instrumenter, og veide 1150 kilogram. Oppskytningen skjedde med en russisk Rockot bærerakett fra Plesetsk-kosmodromen.

Data fra Copernicus-programmet kan brukes gratis over hele verden. Programmet er blitt en stor ESA-suksess som ikke minst Norge har betydelig glede av.


Video fra ESA viser høydepunkt fra forberedelser og oppskytningen av Sentinel-3B.

5 jordobservasjonssatellitter opp fra Kina

26. april brukte Kina en Long March 11 bærerakett for oppskytningen av fem Zhuhai 1 kommersielle jordobservasjonssatellitter fra Jiuquan-basen. Bak satellittprosjektet står Zhuhai Orbita Aerospace Science and Technology Company, som på kommersiell basis skal skaffe data for områder som jordbruk, ressurser til lands og til vanns, miljøbeskyttelse og transport.

Kina skjøt opp to Zhuhai 1 satellitter også 15. juni 2017.


Video fra CCTV+ viser oppskytningen av Zhuhai-satellittene og animasjoner som forklarer bruken.

Navigasjon

Eget britisk system for satellittnavigasjon?

Storbritannia vurderer å etablere sitt eget satelittnavigasjon-system i konkurranse  med EUs Galileo hvis landet blir utestengt som følge av Brexit-diskusjonen om tilgang til hemmelig informasjon.

En talsperson for Storbritannias Department for Business, Energy and Industrial Strategy har uttalt at UK ville foretrekke å fortsette i EUs 10 milliarder euro program, men kommer til å reagere hvis landet blir frosset ut.

EU-kommisjonen har begynt å utestenge Storbritannia og dets selskaper fra visse typer følsom informasjon, noe som har irritert britene.

Mikrosatellitt leter etter eksoplaneter

Med NASAs nye planetjeger TESS (Transiting Exoplanet Survey Satellite) i ferd med å justere banen etter oppskytningen 27. april, kan det være på sin plass å minne om at den lille CubeSat-satellitten ASTERIA (Arcsecond Space Telescope Enabling Research in Astrophysics) har kretset rundt Jorden i over 140 dager. Satellitten ble ikke skutt opp i vanlig forstand, men utplassert fra Den internasjonale romstasjonen.

ASTERIA vide bare 10 kilogram, og medfører blant annet et instrument som måler styrken i lyset fra stjerner.

Satellitten er i stand til å finne eksoplaneter med transittmetoden, altså ved å registrere den svake reduksjonen i lysstyrken fra en stjerne som inntreffer når en planet passerer foran, sett fra ASTERIA.


I denne videoen fra ESA forklarer den danske astronauten Andreas Mogensen hvordan mikrosatellitter (cube sats) kan sendes ut fra Den internasjonale romstasjonen. Videoen handler ikke om ASTERIA, men studentsatellitten AAUSAT5. Prinsippet er imidlertid det samme.

Trekker NASA støtten til Resource Prospector?

Det delvis privat-finansierte Resource Prospector prosjektet hadde blant annet som formål å sende et lite kjøretøy til ett av Månens polområder for å skaffe mer informasjon om vann og andre ressurser på eller like under himmellegemets overflate.

Kjøretøyet skulle være solelektrisk drevet, medføres på en lander og være utstyrt med et bor. Under utflukter på måneoverflaten skulle boret ha skaffet jordsmonn for analyser.

Ingeniører har arbeidet med utviklingen i fire år, og prototyper skal ha vært prøvet her nede i 2015/2016.

Prosjektet har imidlertid vært flyttet rundt i NASA-organisasjonen, og det kan ha vært budsjettmessige konsekvenser av disse bevegelsene som har medvirket til at støtten nå ser ut til å ha blitt trukket.

Forskere utenfor NASA har, i et åpent brev til den nye sjefen, Bridenstine, oppfordret ham til å videreføre prosjektet. Det er tross alt organisasjonens eneste knyttet til Månen i øyeblikket.


Video fra NASA, publisert i 2015, viser animasjoner av Resource Prospector. Nå kan sonden miste støtten fra NASA.

ESA OG NASA inngår intensjonsavtale om Mars-prøver

26. april undertegnet ESA og NASA en intensjonsavtale om å utforske muligheten for å frakte prøver av Mars-jordsmonn til Jorden.

Oppgaven er vanskelig, og kan komme til å kreve minst tre ferder fra Jorden pluss én fra Mars.

Ingeniører tenker seg at den første ferden – med NASAs Mars 2020 kjøretøy – skal samle prøvemateriale i 31 beholdere på størrelse av en penn. På ferd nummer to, der landing skal skje i nærheten, vil prøvebeholderne bli plukket opp av en liten rover. Når alle beholderne er samlet vil sondens startdel lette og plassere nyttelasten – på størrelse med en fotball – i bane rundt Mars. Her skal et romfartøy fra Jorden møte og koble seg til startdelen med prøvene og begynne reisen tilbake.

Landing vil skje i USA, der prøvene skal plasseres i karantene og undersøkes grundig.

Før det settes i gang må imidlertid ESA og NASA studere hvordan prosjektet best kan gjennomføres og hvor meget det vil koste. Beslutning om deltakelse vil for ESAs vedkommende bli tatt på ministerrådsmøtet i desember 2019.

Kommunikasjon

OneWeb-oppdatering

OneWeb har utsatt oppskytningen av de første ti satellittene i det store bredbåndsystemet til slutten av året, har grunnleggeren Greg Wyler uttalt nylig. Egentlig skulle den ha skjedd i denne måneden. Årsaken til forsinkelsen er behovet for mer prøving og skifte til bedre komponenter.

Utsettelsen vil gi et gap på opptil to måneder mellom oppskytning én og tto, men deretter vil 34-36 satellitter bli skutt opp med Sojus-bæreraketter hver tredje uke.

Militær romvirksomhet

Kunstig intelligens i dataanalyser?

En høytstående embetsmann i det amerikanske forsvarsdepartementet har i et foredrag nylig antydet at Pentagon er på jakt etter verktøy, som for eksempel kunstig intelligens, i arbeidet med å analysere en stadig økende mengde bilder fra satellitter og droner.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Erik Tandbergs romrapport