Kan Whisky-gen redde verden fra global oppvarming?

20.8 2015 21:07

Vi har en del problemer å hanskes med her på vår lille, blå planet. Matmangel og global oppvarming er to av de største utfordringene. I sommer, mens jeg var i Skottland og drakk Whisky, publiserte forskere en studie i Nature der de beskriver en modifisert risplante som kan hjelpe oss å løse begge disse problemene. Planten produserte mer stivelse, og resulterte i mye lavere utslipp av metan, enn ”vanlige” asiatiske risplanter. Nå var riktignok det meste av økningen i stivelse å finne i strået og ikke i kornet, som er det som havner på våre matbord, men også kornet inneholdt noe mer stivelse. Reduksjonen i metanutslipp var derimot betydelige; et treårig forsøk utført i Kina viste at metanutslippet til den modifiserte risplanten utgjorde så lite som 10% av utslippet til en vanlig risplante før blomstring, og at utslippet var mer eller mindre null 28 dager etter blomstring.

Oryza_sativa. Asiatisk ris. Bilde fra wikipedia.org.
Oryza sativa. Asiatisk ris. Bilde fra wikipedia.org.

Er metanutslipp så farlig da? Ja. Metan er en veldig potent klimagass og er kanskje ansvarlig for så mye som 25% av den menneskeskapte oppvarmingen av atmosfæren. Risdyrking utgjør 7-17% av våre metanutslipp. Resten skyldes i stor grad kjøttproduksjon.

Modifisert risplante; det høres skummelt ut? Joda, dette er en genetisk modifisert organisme (GMO); en organisme der arvematerialet er endret ved bruk av moderne genteknologi. Forskerne ga vanlig asiatisk ris et gen fra bygg (frø fra denne kornsorten brukes for øvrig som malt i skotsk Whisky).  Dette genet er en transkripsjonsfaktor, et regulatorisk gen som slår på og av andre gener, og introduksjonen av dette genet førte til at mer biomasse, sukker fra fotosyntesen, ble allokert til risplanten over bakken enn til røttene. I tillegg ser det altså ut til at den modifiserte planten førte til at mikrobene i jorda ikke produserer metan. De eneste organismene vi kjenner til som kan produsere metan er arkebakterier; encellede organismer som verken er bakterier eller eukaryoter, men utgjør et tredje domene av liv som ikke ble oppdaget før på 70-tallet. Forskerne tror at mindre sukker allokert til røttene fører til mindre utskilling av næringsstoffer som arkebakteriene trenger for å produsere metan.

Ulike metoder for å modifisere planter.
Ulike metoder for å modifisere planter. Bilde fra www.biofortified.org.

Er genetisk modifisering så farlig da? Kremt. Nja. Det er litt som å spørre om det er farlig å forme metal. Bearbeiding av metal kan lede til både revolvere og skalpeller; de første tar liv, de andre redder liv. Med mindre det er Dr. Hannibal Lecter som svinger skarpellen da. Eller John Wayne som holder revolveren. Det er komplisert. Moderne genteknologi har et enormt potensial til å løse noen av problemene vi står overfor, som artikkelen diskutert i dette blogg-innlegget viser. Men som med all teknologi så kan også genetisk modifisering brukes til både godt og ondt. Om man går inn for det så er det mulig å tenke seg at man kan introdusere gener i for eksempel ris eller bygg som gjør disse giftige for mennesker. Giftige planter finnes jo allerede naturlig. Et tankeeksperiment: om man gjør en helt ubetydelig genetisk modifisering i Selsnepe, en av de giftigste plantene i norsk natur, så vil man få en GMO som også er giftig. Betyr det at alle GMOer er farlige?

Faktisk er det sånn at genetisk modifisering bare er en av mange metoder som kan brukes til å endre genmaterialet til en plante og dermed gi planten egenskaper som vi mennesker ønsker (se figuren for en oversikt).  Det er derfor litt paradoksalt at genmanipulering gjennom avl eller stråling (!) regnes som uproblematisk, mens betydelig mer direkte metoder, som å ta bort eller sette inn et gen, møtes med så stor skepsis. Skottland forbød for få dager siden alle GMO-avlinger av redsel for at deres image som en ren og naturlig produsent av, for eksempel, Whisky skulle skades.

Debatten ”for-eller-imot” GMO skal jeg for øvrig la ligge. Den er ekstremt polarisert og inneholder som oftest mye mer en bare organismen i seg (multinasjonale selskaper, patentlover, ugressmiddel, resistens, økologi, osv.). Jeg mistenker dessuten at det er med holdningene til GMO som det er med troen på at global oppvarming er menneskeskapt; det handler i liten grad om hva du vet, og i stor grad om hvem du er.

Uansett skal jeg skåle for transkripsjonsfaktoren SUSIBA2 i kveld.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

DNAtur

Siste blogger

En forskerblogg om insektenes fantastiske verden
Stipendiat ved Høgskolen i Østfold og Högskolan Vest i Trollhättan
Norsk institutt for kulturminneforskning
stipendiat i paleontologi ved Naturhistorisk museum.